Okkupanten – enten han er kristen, buddhist, hindu, kommunist, nazist, muslim eller…… jøde – vet at de okkuperte ikke finner seg i å leve under okkupasjon. Derfor blir de okkuperte oppfattet som en konstant «sikkerhetstrussel». De blir «Fienden» - en kollektiv fiende.
- Hvordan straffer man så en kollektiv fiende? Svaret gir seg selv ut fra okkupasjonens logikk….
 |
| Fotballtrøya til Ahmed Younis Khader Abu Daqqa. Den 13 år gamle gutten ble skutt av israelske soldater 8. november mens han spilte fotball med gutta. Ahmed stod i mål. |
Israel har okkupert Vestbredden og Gaza siden 1967-krigen, med utstrakt bruk av kollektiv straff.
Gaza er fortsatt de facto okkupert - tross uttrekking av israelske tropper i 2005. Israel har full militær kontroll på land, til vanns og i luften over Gaza - et fremmed territorium. Det er okkupasjon.
Alle okkuperte blir truende fiender – eller terrorister/potensielle terrorister, om man vil. Derfor bør det ikke overraske når Israels innenriksminister Eli Yishai under krigshandlingene nylig krevde at Gaza skulle bombes tilbake til middelalderen.
Viseforsvarsminister Matan Vilnai fulgte opp og ropte på en endelig løsning i form av «shoa» - et holocaust rettet mot befolkningen i Gaza. Den usiviliserte, rå ordbruken fra disse regjeringsmedlemmene illustrerer okkupantens perspektiv og fiendebilde.
- Hva med den israelske hærens (IDF) påståtte «omsorgsfulle» behandling av sivile - fremstilt som verdens mest humanitære militærmakt, av enkelte? Problemet med denne påstanden er at IDF ikke opererer med begrepet «sivile» i omtale palestinere. Sannsynligvis fordi sivile under okkupasjon og i væpnede konflikter er beskyttet av Folkeretten. En beskyttelse Israel ikke vil innrømme dem, og åpenbart ikke aksepterer. Det viser de høye sivile tapstallene; valg av våpen og ammunisjon; militærstrategi; samt mange eksempler på forsvarsløse barn, fiskere, bønder skutt av israelske soldater fra 1967 helt fram til det siste.
Senest 28. september ble fiskeren og småbarnsfaren Fahmi Saleh Fahmi Abu Riash (22) skutt og drept mens han fisket, ikke langt fra land. 13-årige Ahmed Younis Khader Abu Daqqa ble skutt og drept av israelske soldater 8. november, mens han spilte fotball med gutta.
Under rettssaken som foreldrene til Rachel Corrie reiste mot den israelske stat etter at hun ble overkjørt og drept av en militær bulldoser i Gaza i 2003, hevdet en av de israelske offiserene som vitnet at «det finnes ikke sivile i krig». Og han fulgte opp med å si like ut at «Hæren er i krig med alle i Gaza». Skillet mellom stridende og sivile er mao suverent opphevet av israelske myndigheter. Slik «rettferdiggjøres» kollektiv avstraffelse – stikk i strid med Folkeretten.
Ytterligere en fersk illustrasjon på dette: Etter de siste krigshandlingene twitret IDFs talskvinne Avital Leibowich om antall drepte palestinere, og kategoriserte dem i «militante» og «ikke-involverte» (uninvolved). Igjen; begrepet «sivile» er ikke-eksisterende i IDFs krigsretorikk. (Se NRK-nyheter)
David Ben Gurion – selveste landsfaderen – så det katastrofale på lang sikt, dersom Israel skulle velge å beholde de okkuperte områdene etter 67-krigen, og advarte sterkt mot det. Han ble dessverre ikke hørt – til israelere og palestineres ulykke.
