"Fredsforhandlinger"

Utenriksminister John Kerry har lyktes i sine anstrengelser for å bringe Israel og de palestinske selvstyremyndighetene sammen til såkalte fredsforhandlinger - men hva så?

Det ligger an til at dette blir enda en runde med forhandlinger der den israelske regjeringen får diktere opplegget og gi inntrykk av at de kommer med «innrømmelser» og «generøse tilbud» til palestinerne. Nok en gang slipper Israel å forholde seg til internasjonale konvensjoner som gjelder ved okkupasjon, og bindende FN-resolusjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet settes til side som utgangspunkt for forhandlingene.

Graffiti i Betlehem laget av den kjente kunstneren Banksy.

 

- Hvor sannsynlig er det at en okkupasjonsmakt som innrømmes så mye politisk kontroll vil innlate seg på reelle forhandlinger og frivillig inngå kompromisser med de okkuperte?  Dessuten; okkupasjon? – Hvilken okkupasjon, spør okkupasjonsmakten.  

Senest i januar i år – foran valget i Israel - lovet Netanyahu i et intervju med avisen Maariv at ingen jødiske bosetninger skal avvikles de neste fire årene, dersom han vinner valget. (Aft.posten 18.01.13). Tydelig tale. 

Samtidig vet vi at Netanyahu er den israelske regjeringssjef som har bygget flest ulovlige bosettinger – og han fortsetter med å gi klarsignal for anbudsinnhentinger på bygging av ytterligere 1000 illegale boenheter nå ved innledningen til nye forhandlinger. 

Idag - samtidig med at dette innlegget postes - har den israelske regjeringen bevilget utviklingsmidler øremerket til 20 illegale bosettinger på den okkuperte Vestbredden. 15 av disse er politiske bastioner for det ekstreme partiet "Jødisk hjem", ledet av Naftali Bennett - en av Netanyahu-regjeringens viktige støttespillere i koalisjonsregjeringen. 
     

- Er det noe som tyder på at nettopp Netanyahu vil innfri kravet fra verdenssamfunnet om tilbaketrekking fra okkuperte områder til 67-linjen; deling av Jerusalem; og innrømme palestinerne en egen, reell selvstendig stat?

- Jeg vet hva USA er. Det er en ting du enkelt kan dytte rundt og føre i riktig retning, uttalte Netanyahu til en gruppe israelske terrorofre i 2001, uten å vite at han ble filmet. I tillegg skrøt han av å ha ødelagt Oslo-avtalen. (NRK 24.07. 2010)

Og hvem skal så føre forhandlingene i "riktig retning" denne gang? Jo, USA-administrasjonen har satt inn Martin Indyk som forhandlingsleder – for øvrig i samme rolle han hadde under de mislykkede Camp David forhandlingene i 2000. Den gang beskrev den palestinske forhandler  Mohammed Dahlan, Indyk for å ha utvist en klar pro-israelsk holdning og en tilsvarende negativ holdning overfor palestinere. En annen palestinsk forhandler – Nabil Shaat – hevdet at Indyk i tillegg til at han var partisk, også hadde forsvart bosettingene sterkere enn hva israelerne selv gjorde.  

Martin Indyk er selv jøde og tidligere amerikansk ambassadør til Israel. Hans karrierevei til Washington startet som visedirektør i AIPAC – den mektige jødiske lobby-organisasjonen som har øvet stor innflytelse på amerikansk Israel-politikk over flere tiår. Senere var han med å grunnlegge, og ble administrerende direktør i, en tenke-tank knyttet til AIPAC - Washington Institute of Near East Policy.

Erfaringer fra internasjonale konflikter der fredsforhandlinger har lyktes – f.eks. i Nord Irland - viser at noen nøkkel-forutsetninger må være til stede for å lykkes:

·         * Begge parter ansees som likeverdige – med samme rett til å få ivaretatt sine grunnleggende rettigheter. Den ene part har ikke fortrinn foran den andre

·        *  Forhandlingspartneren må innta en tredjerolle preget av upartiskhet, og engasjere seg fordomsfritt som brobygger mellom partene, samt være rede til å øve press på begge parter

·       *   Forhandlingene må adressere alle kjernespørsmål i konflikten og finne fram til enighet om løsninger på disse som tilfredsstiller et minimum av helt eksistensielle krav for partene

Mildest talt lite tyder på at disse helt grunnleggende forutsetningene danner utgangspunkt for forhandlingene. Det ligger med andre ord til rette for at det blir forhandlinger for forhandlingenes skyld også denne gang - og ytterligere forlengelse av okkupasjonen med en forsterket de facto israelsk annektering av de okkuperte områder.