Vestbredden: Avhør med startkabler

Nok en rapport som dokumenterer grov mishandling og tortur av mindreårige palestinere i israelsk fangenskap foreligger.

Avhørsleder gikk ut av rommet et øyeblikk, og kom inn igjen med noen startkabler. Så festet han to klemmer på hendene mine og satte en tredje mellom bena - nær kjønnsorganet. Han truet med å koble på strømmen hvis jeg ikke tilstod, og sa at hvis han satte på strømmen, ville jeg aldri kunne få barn.

15 årige M.A. fra Husan - truet med å
bli drept om han ikke tilstod 

Gutten som forteller dette er 15 år og kommer fra Beit Ummar, litt sør for Betlehem. Hans vitneprov står gjengitt i en fersk rapport, hvis tittel forteller sitt tydelige språk: Abuse and torture in interrogations of dozens of Palestinian minors in the Israel Police Etzion Facility  

Denne gang er det den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem som dokumenterer overgrep mot forsvarsløse mindreårige palestinere - ved Etzion politistasjon, som ligger inne i en av de illegale bosettingene på den okkuperte Vestbredden.   

15 åringens fortelling er ikke unik - bare en blant mange. B’Tselem har dokumentert i alt 56 tilfeller av grov mishandling av mindreårige palestinske arrestanter, ved denne ene politistasjonen fra november 2009 til i sommer.

Et annet eksempel fra rapporten: 15 årige M.A. fra Husan hadde intet å tilstå under avhør. Det ble ikke godtatt. Med bind for øynene og bundne hender, ble han tvunget inn i en bil og kjørt vekk fra politistasjonen, til ukjent sted. Der ble han bundet til et tre, med armene strukket opp over hodet. Så startet slagene mot kroppen på den forsvarsløse gutten …… Fortsatt ingen tilståelse…. Da ble en pistol trukket fram: -Jeg dreper deg om du ikke tilstår - og her ute kommer ingen til å finne deg, minnet representanten for israelske myndigheter om.  

Et mønster i mishandlingen
B’Tselem hevder å se et mønster i mishandlingen av de mindreårige arrestantene: Før de fremstilles for formelt avhør hos en uniformert politimann, blir de forsøkt presset til tilståelse ved bruk av vold og trusler av en avhørsleder. Dette skjer «selvsagt» uten nærvær av advokat.

Voldsbruken varierer mellom bank, spark, smekk, slag med gjenstander som stokk eller geværkolbe. Truslene omfatter voldtekt, skade på kjønnsorganene, hevn overfor familiemedlemmer og drap. Alt sammen for å presse fram tilståelse – i de fleste tilfeller pga anklage om å ha kastet stein. Når barnet til slutt gir etter for volden og tilstår, opphører mishandlingen. Han er «ferdigbehandlet» og klar for å bringes inn til en politimann, der tilståelsen tas opp på bånd, og den mishandlede må signere et dokument skrevet på hebraisk - et språk palestinske barn ikke forstår.   

B’Tselem nøler ikke med å kalle dette ved sitt rette navn: Tortur. Det finnes imidlertid ingen formildende omstendigheter for en regjering å benytte seg av tortur – selv ikke for å avdekke terror. Tilståelser under tortur har ingen verdi i en rettssal. Enhver arrestant - mindreårige i særdeleshet - har en absolutt rett til beskyttelse mot tortur. Dette er universelle rettigheter, nedfelt i internasjonale konvensjoner. B’Tselem har klaget til Israels Department of Investigation of Police på det som åpenbart er indikasjoner på systematiske overgrep mot mindreårige, uten å nå fram.

I møte med Hebron Police Division, som Etzion-stasjonen sorterer under, ble saken også forsøkt tatt opp direkte i sommer, men ble blankt avvist som et «ikke-eksisterende problem».

Ingen unnskyldning
Hvorfor begår israelske myndigheter slike grove krenkelser mot den okkuperte befolkningens barn, kan man spørre seg. Avsløringene fra politistasjonen Etzion er symptomatisk for okkupasjonsmaktens generelle manglende respekt for å overholde helt grunnleggende rettigheter for en okkupert sivilbefolkning.

Den okkuperte Vestbredden styres etter militære lover og dekreter. Både UNICEF og U.S. State Department har påpekt at palestinske barn er spesielt utsatt for overgrep i dette militære systemet. Etter å ha gjennomgått 400 saker, konkluderte UNICEF i en rapport tidligere i år med at  “the ill-treatment of children who come in contact with the military detention system appears to be widespread, systematic and institutionalized throughout the process.”

«Omfattende, systematisk og institusjonalisert mishandling av barn» – det er sterke ord, og bør normalt medføre reaksjoner mot et lands myndigheter som gjør seg skyldige i slikt. Det finnes ingen unnskyldning for denne type overgrep. Dette handler heller ikke om vanskelige forhandlingsspørsmål som: To-statsløsning, Jerusalem, flyktninger, bosettinger, to-statsløsning. Mishandlingen og torturen av palestinske mindreårige er av en karakter som ingen kan påstå er del av den «kompliserte Midt-Østen konflikten» som må kunne sees fra to sider.

Bare tenk tanken om det var palestinske selvstyremyndigheter som på tilsvarende vis gjorde seg skyldige i omfattende, systematisk og institusjonalisert mishandling av arresterte jødiske barn …….

Men israelske myndigheter har erfart at det internasjonale samfunn ikke griper til handling overfor dem, og fortsetter derfor med institusjonaliserte overgrep mot palestinske barn som del av sin okkupasjonspolitikk.
Heldigvis står flere israelske/jødiske organisasjoner som f.eks. B’Tselem opp mot dette. De – og ofrene for voldspolitikken - fortjener nå støtte i form av handlekraft fra det internasjonale samfunn for å få stanset overgrepene.    

Hvorfor skyter de barn?

- Hvorfor skjøt den israelske soldaten på meg? spør palestinske Mousab – seks år gammel.

Han kan være glad han overlevde. Kula gikk rett inn i Mousabs høyre øye og erstattet øyeeplet. Den lille gutten må nå leve resten av livet med synet bare på ett øye – forhåpentligvis med begrensede komplikasjoner. Storesøsteren på 13 år var heldigere – hun ble «bare» skutt i foten av en soldat fra hæren som liker å kalle seg verdens mest moralske.

Mousab (6 år) sammen med sin far. (Foto: Dylan Collins)

Det var fredag 27. september det skjedde. Mousab holdt mamma i hånden da de gikk av bussen på vei hjem til flyktningleiren Fawwar utenfor Hebron på Vestbredden, etter å ha vært på familiebesøk hos slektninger.

De hadde knapt kommet seg av bussen. Uten forvarsel ble det skutt mot dem. Den ene soldaten siktet altså på lille Mousabs hode - og traff.

Hvorfor? Ingen grunn – bortsett at Mousab tilhører en helt vanlig palestinsk familie under militær okkupasjon.

Det var riktignok sammenstøt mellom noen ungdommer og okkupasjonssoldater i området ved flyktningleiren denne ettermiddagen, men seksårige Mousab, søsteren og moren var ikke i umiddelbar nærhet – og representerte heller ingen trussel overfor soldatene. Hvorfor ble de beskutt – hvorfor barna?

Kula som traff Mousab var en såkalt «gummi-kule». Det høres ufarlig ut. Den israelske hæren betegner denne ammunisjonen som ikke-dødelig – hyppig brukt sammen med tåregass, sjokk-granater, vannkanoner og stink-væske for å disiplinere og kontrollere den okkuperte befolkningen. Men en «gummikule» er først fremst en klump med stål – trukket med et tynt tynt lag av gummi. Den er tung, og kan både påføre alvorlig skade og drepe.  

Mousab ble kjørt i all hast av slektninger til nærmeste sykehus i byen Yatta, sør for Hebron. Legene der kunne ikke gjøre noe, så han ble fraktet videre til sykehuset i Hebron. En øyelege der så raskt at Mousab trengte øyeblikkelig operasjon og kontaktet St. John’s Eye Hospital i Øst Jerusalem.

Kjøreturen fra Hebron til Jerusalem tar under en time, om man får passere raskt gjennom okkupasjonsmaktens checkpoints. Det får palestinere vanligvis ikke. Røde halvmåne ambulansen med Mousab brukte nærmere fem timer. Sendrektig behandling av anmodningen om å få frakte den kritisk skadde Mousab til operasjonsbordet i det annekterte Øst Jerusalem satte hans liv i fare. Han rakk heldigvis fram i tide. Kula ble fjernet, men den hadde smadret hele øye-eplet, og Mousab må leve med ett øye resten av livet. Medisinsk oppfølging blir nødvendig i mange år.  

Mange sivile er blitt beskutt av okkupasjonssoldatene i løpet av den 46 år gamle okkupasjonen. Barn blir ikke spart - enkelte med dødelige utfall. Det har skjedd også i år.

Langvarig okkupasjon forderver enhver okkupant moralsk før eller siden. De okkuperte  dehumaniseres for å forsvare  undertrykkelsen av dem. Israel er intet unntak. I forsvarsminister Moshe Ya'alon har fotsoldatene en overordnet sjef for den okkuperte    Vestbredden som har betegnet palestinerne generelt som en kreftsvulst som bør behandles deretter (intervju i avisa Haaretz),Metaforen stinker av politisk uansvarlighet og menneskeforakt. Kanskje er det ikke rart at 20 år gamle soldater skyter på «kreftsvulster» som seks år gamle Mousab? 

Nå har Norge  fått en regjering som har varslet en mer "balansert Midtøsten-politikk". Javel, stå opp og sett  makt bak kravet om sikkerhet for Mousab og andre sivile palestinere som er tvunget til å leve under en usedvanlig brutal israelsk okkupasjon. Dette er fullstendig neglisjert av det internasjonale samfunn. 

Minner i denne forbindelse om kjernebudskapet i artiklene 4, 27 og 47 i 4. Genevekonvensjon:  
Sivile under okkupasjon skal behandles som beskyttede personer. De skal behandles humant og ikke utsettes for diskriminering, voldsbruk eller trusler om sådan.