Fem år siden Gaza

Idag er det fem år siden israelske myndigheter iverksatte Operation Cast Lead (Operasjon Støpt Bly) - et voldsomt militært overfall på Gaza med bl.a. hvitt fosfor.

Det intense militære angrepet mot et av verdens tettest befolkede områder - uten rømningsmuligheter for sivilbefolkningen - startet 27. desember 2008 og ble avsluttet 18. januar 2009.

Kollektiv avstraffelse - denne gang: Operation Cast Lead

Ødeleggelsene som rammet samfunnet i Gaza var massive: De israelske militære styrkene drepte i alt 1.391 palestinere – hvorav minst 759 var sivile.  318 av ofrene var mindreårige under 18 år. Over 5.300 palestinere ble såret – minst 350 av dem med alvorlige skader.

De materielle skadene var også svært omfattende, med ødelagte bolighus; bedrifter; industriområder; og jordbruksarealer. I tillegg ble el-forsyning, kloakk og vannanlegg, og helsesektoren sterkt rammet – kritiske tjenester som fra før var sterkt svekket pga blokaden som israelske myndigheter hadde iverksatt mot Gaza i 2007. I følge opplysninger fra FN ble ca 3.500 hjem ødelagt og 20.000 mennesker gjort hjemløse av krigsmakten.

Da krigshandlingene var over tok israelske menneskerettighetsorganisasjoner – deriblant B’Tselem – initiativ overfor den israelske riksadvokaten, med henstilling om at han iverksatte en uavhengig gransking av krigshandlingene. Kravet ble raskt avvist, med den begrunnelse at israelske militære myndigheter hadde opptrådt i henhold til internasjonal humanitærrett.

Riksadvokaten kunne ellers opplyse at militære enheter hadde selv fått i oppdrag å etterforske enkeltepisoder. Deres funn skulle så oversendes krigsadvokatembetet og riksadvokaten for vurdering om evt rettslig oppfølging var naturlig. Menneskerettsorganisasjonene protesterte mot denne overfladiske håndteringen, og sendte en ny henstilling om uavhengig gransking i 2009 – uten at dette førte fram. 

Operation Cast Lead var bare ett av mange eksempler på israelske myndigheters nærmest kontinuerlige kollektive avstraffelse av den palestinske sivilbefolkningen i Gaza og på Vestbredden. På selveste Julaften - for tre dager - så vi eksempel på det nok en gang. 

Da var det 2 år og 8 måneder gamle Hala Abu Sbeikhah som måtte bøte med livet. Det lille barnet var tilfeldig offer for det som må kunne kalles en militær hevnaksjon etter at en sivilt ansatt i det israelske forsvaret ble skutt av en palestinsk snikskytter mens han reparerte grensegjerdet mot Gaza. Israelske tanks svarte med å fyre av tre granater i retning huset til Abu Sbeikhah familien - og drepte familiens yngste. Enda et uskyldig offer - enda en krigsforbrytelse.

--------
Time to end Israel's Gaza blockade  Åpent brev i The Guardian idag fra 20 britiske parlamentsmedlemmer og Lorder

(Referanse for oppgitte antall ofre under Operation Cast Lead: Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem)     

La Vanunu få komme hjem

Idag – 1. juledag - går våre tanker til Mordechai Vanunu. Da skal hans appell-sak om å få tillatelse til å forlate Israel opp i israelsk høyesterett for n’t gang.

Politisk rådgiver i Amnesty International, Gerald Folkvord nøler ikke med å karakterisere israelske myndigheters behandling av Vanunu som ren trakassering.

Mordechai Vanunu - en varsler som har blitt umenneskelig
hardt straffet, men totalt neglisjert bl.a. av Nobelkomiteen.

– Norge må protestere og ta opp hans sak hver gang det er mulig. Vanunu er en person utsatt for en urett. Av til sammen 18 år i fengsel, satt han elleve år i isolasjon og slapp - uvanlig nok - ikke ut én dag før tiden, sier Folkvord til ABC nyheter.

Etter at Vanunu sonet dommen ferdig, og slapp ut i 2004, er han fortsatt ingen fri mann, men underlagt strenge restriksjoner. Ikke nok med at han nektes kontakt med utlendinger; han har ikke en gang lov til å nærme seg utenlandske ambassader i Israel.

– Det er ikke en menneskerett å få asyl, men det er en menneskerett å kunne søke asyl. Men det kan ikke Vanunu, sier Folkvord.

– Saken hans er opplagt absurd. Det er uforståelig at han ikke skal få lov til å forlate Israel. Men det dreier seg om å utfordre statsmakten, og da gjelder ikke normal rettslogikk, føyer han til.

Vanunu jobbet ved det hemmelige israelske atomanlegget Dimona – som israelske myndigheter utad presenterte som en uskyldig tekstilfabrikk. Han skulle bli den fremste varsler i moderne tid da han i 1986 overførte fotografier av atomanlegget til den britiske avisen The Sunday Times, som så trykket bildene. En kvinnelig Mossad agent lurte Vanunu til Roma, hvor han ble dopet ned, kidnappet og fraktet til Israel. Der ble han dømt for landsforræderi og 18 års fengsel.

Til sammen er nå straffen oppe i 27 år – like lenge som Nelson Mandela ble holdt fengslet. Det bør være lenge nok. Det hører også med til historien at Vanunu ikke er jøde – men konverterte til kristendommen på 80-tallet.

I høyesterett i dag blir han som vanlig forsvart av en av Israels fremste menneskerettighetsforkjempere – Avigdor Feldman. Han minnet i retten i dag om at det er nærmere 30 år siden Vanunu satte sine ben på det omstridte atomanlegget – og at om han fortsatt satt på sensitiv informasjon kunne han lekke dette, enten han befant seg i Israel eller ikke.

Norske myndigheter bør legge press på Israel for at Vanunu nå får komme til Norge, slik at han får forenes med sin norske kjæreste Kristin Joachimsen. Hjemme i Tromsø vil han også endelig få anledning til å ta imot sin æresbevisning som æresdoktor ved Universitetet i Tromsø - hvor han forøvrig også er tilbudt fast jobb ved fredsstudiet.

Den 9. april 2008 ble det via Bergens Tidende gjort kjent at daværende kommunalminister Erna Solberg høsten 2004 hadde instruert norsk UDI om å avslå søknaden til Vanunu. Dette til tross for at UDI mente at han oppfylte alle aktuelle vilkår for å få innvilget asyl. Skammelig.
- Lek med tanken: Enn om han var iraner - eller nord-koreaner?
Nå bør Vanunu få kom hjem til Norge.

God jul!

Hadde Josef og Maria kommet ridende på sitt esel til Betlehem i dag, ville de ha blitt hindret av en 9 meter høy mur.

Den kjente engelske graffiti-kunstneren, som går under navnet Banksy, har malt flere sterke motiv med politiske budskap på apartheid-muren i Betlehem. Han står også bak dette meget talende maleriet, inspirert av fortellingen fra juleevangeliet.

Juleevangeliet anno 2013 - "Banksy Christmas Card".

Bildet, som går under navnet «Banksy Christmas Card», ble kjent i 2005.

Originalen sies å være i den engelske pop-artisten Robbie Williams eie. Han skal ha kjøpt det etter å kommet over det under et galleri-besøk.

Forsidebildet på denne bloggen, med den lille jenta som kroppsvisiterer en soldat, er forøvrig ett av de graffiti-malerier Banksy har malt i Betlehem.   

Filmet at han ble beskutt

Han filmet et dagligdags sammenstøt mellom palestinske ungdommer og noen soldater, da en av soldatene siktet på ham og fyrte av en tåregassgranat.  

Muhammad Ahmad er en av de frivillige feltarbeiderne som hjelper den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem med å dokumentere overgrep på den okkuperte Vestbredden.

Stillsbilde fra video-klippet. Legg merke til tåregass-
granaten som kommer mot (Foto: B'Tselem)

Forrige onsdag – den 27. november – brygget det nok en gang opp til uro mellom noen ungdommer og israelske okkupasjonssoldater som er stasjonert i den lille byen Beit Ummar – midtveis mellom Betlehem og Hebron. Muhammad var på plass med sitt videokamera. 

Han sveiper kameraet rundt, i retning soldatene som begynte å skyte tåregass-granater. Plutselig retter en av soldatene geværet mot Muhammad - og fyrer av. Granaten treffer Muhammad i brystet, mens han selv filmer hendelsen. På stillsbildene fra video-opptaket kan man tydelig se granaten komme mot Muhammad. Etter et kort opphold på sykehus ble det heldigvis konstatert kun lettere skader.

Ikke unikt
Talsperson Sarit Michaeli i B’Tselem uttalte til Huffington Post at videoklippet er enestående som dokumentasjonsmateriale, men at det som filmen viser på ingen måte er unikt. Dette er regelen, snarere enn unntaket. Mange slike skyteepisoder har ført til alvorlige skader – i noen tilfeller også med dødelig utfall.

Dette skjer til tross for at stridsreglene (rules of engagement) sier at tåregass-granater skal skytes skrått opp i luften – aldri med geværet i horisontal posisjon rettet mot enkeltpersoner eller en folkemengde. Det står faktisk også påskrevet på granaten: Do not fire directly at persons. Serious injury or death may result. 

I desember 2011 døde aktivisten Mustafa Tamimi fra Nabi Saleh etter å ha blitt skutt i ansiktet med en tåregassgranat fra kloss hold. Saken ble klaget inn til det israelske militære advokat-embetet (The Military Advocate General’s (MAG) Corps) av B’Tselem. Nettopp i dag kom svar fra MAG at saken var henlagt – ingen grunn til videre etterforskning. Military Advocate for Operational Matters Lt. Col. Ronen Hirsch skrev at granaten som førte til Taminis død ble avfyrt “according to the relevant rules and regulations and did not involve any illegality." 

Danger: Do not fire directly at persons....
(Foto: Activestills.org)

Likegyldighet
B’Tselem mener beslutningen viser den likegyldighet overfor palestinske liv som preger forvaltningen av forsvarets egne lover og regler. Slik sendes et klart signal til israelske soldater og offiserer at skulle de komme til å drepe ubevæpnede sivile, vil de ikke bli holdt ansvarlige.

Sammenstimlinger av folk og demonstrasjoner er forbudt i henhold til de militære lover som gjelder på den okkuperte Vestbredden. Soldatene er snare til å fyre av mot demonstranter; først sjokk-granater som varselskudd og deretter tåregassgranater for å spre folkemengden. Det skaper gjerne panikk – og ofte steinkasting tilbake mot soldatene.

Da kommer «gummikulene» (tunge stålkuler trukket med et tynt lag av gummi). Er folkemengden der fortsatt, skytes til slutt med skarp ammunisjon. Forrige onsdag i Beit Ummar stoppet det med tåregass-granater – en av dem altså skutt rett mot en fotograf som ikke rakk å dukke, og dermed fikk han avslørt ugjerningen på video.

Se VIDEO-KLIPPET
B’Tselems pressemelding