Når "ingenting" skjer

Kameraene er slukket; reporterne har reist hjem. Den siste Gaza-krigen er over for denne gang. Roen og freden har senket seg i de okkuperte områdene, eller……???

Hva er det egentlig som skjer når «ingenting skjer» på Vestbredden og i Gaza? Ingen store dramatiske hendelser å rapportere hjem om for journalistene. Taust. Underdekningen i media av okkupasjonens brutalitet i hverdagen, kan gi inntrykk av fred – at de okkuperte palestinerne får leve i fred.

3. september raserte okkupasjonssoldater lokalene til en
institusjon i Nablus som bl.a. benyttes av barn med
funksjonshemninger. (Foto: Activestills) 

Med mindre man følger spesielt våkent med i utviklingen i området, er en vanlig avisleser eller TV-seer avskåret fra å få kjennskap til israelske soldaters drap på demonstranter; arrestasjon og mishandling av barn; tortur av fanger og arrestanter; fengsling uten lov og dom; etnisk rensing; ødeleggelser av hjem og eiendom; brenning av olivenlunder; daglig fornedrelse av vanlige palestinere i alle aldre ved utallige kontrollposter….  

Overser man de små og store voldshandlinger og maktovergrep som okkupasjonsmakten Israel utøver daglig overfor sivile palestinere på Vestbredden og i Jerusalem, kan man heller ikke forstå konflikten. I realiteten styres de okkuperte områder som et klassisk militærdiktatur.

Den 26. august ble det inngått fredsavtale mellom Israel og Hamas. Hva har så israelske okkupasjonsmyndigheter foretatt seg i de okkuperte områdene etter dette? Her er noen eksempler:
     

1. Annekterting av 1500 acres /6000 mål land på Vestbredden
2. Beslag av $56 millioner av palestinske selvstyremyndigheters skatte- og avgiftsinntekter
3. Brutt fredsavtalen bl.a. ved beskytning av fiskere fra Gaza
4. Arrestasjon av seks fiskere og beslag av redskap og båter
5. Beskytning av 70-årige Yousef Zayif fra den israelske marine mens han stod på stranda og ventet på sin fiskersønn
6. Drap begått av IDF på 22-årige Issa al Qatari fra Ramallah - en uke før han skulle gifte seg. Skutt i brystet
7. Drap begått av IDF på 16-årige Mohammed Sinokrot, Jerusalem. Skutt i hodet
8. Tortur av palestinsk fange Muhammad Hussain Raee (33)
9. Nektet 13 EU-parlamentsmedlemmer innreise til Gaza
10. Forvaring av minst 127 mennesker på Vestbredden, inkludert en 7 år gammelt gutt i Hebron og to andre barn fra Silwad - 7 og 8 år gamle. De to ble arrestert på gårdsplassen hjemme, mens moren ble angrepet med tåregass
11. Fortsatt fengsling av 33 medlemmer av PLC – den palestinske lovgivende forsamling
12. Fortsatt administrativ forvaring av 500 mennesker uten lov og dom – uten kjent tiltale
13. Rasering av beduin-boliger i Khan al Ahmar, nær Jerusalem. 14 mennesker gjort hjemløse. Fryktes å være ledd i en plan for etnisk rensing som ville innebære tvangsflytting av ca 14.000 beduiner fra ulike lokalsamfunn på Vestbredden
14. Raserte et meieri i Hebron som bidro til finansiering av en institusjon for foreldreløse barn
15. Raserte  et bolighus i Silwan – Jerusalem, og gjorde bl.a. fem barn hjemløse
16. Raserte  et hus in Jerusalem hvor nødhjelpsmidler for Gaza ble oppbevart
17. Raserte  en brønn utenfor Hebron
18. Satte fyr på en olivenlund nær Hebron
19. Brutal husransakelse på et helsesenter og en barnehage i Nablus, med omfattende materielle skader
20. Raserte oppdyrket mark nær Rafah i Gaza ved hjelp av tanks som krysset grensen
21. Ordre om riving av et lite minnesmerke i Jerusalem som var reist over Mohamed Abu Khdeir – brent levende i juli
22. Fortsatt bygging  av et omfattende tunnelnettverk under Jerusalem
23. Storming av plassen foran al Aqsa mosque med en gruppe høyreekstreme bosettere
24. Støtte  til og beskyttelse av hundrevis av bosettere som stormet Josephs Grav i Nablus
25. Hindring av studenter i å komme seg inn på al Quds Universitetet. Studenter som forsøkte å ta seg inn på universitetet ble beskutt med sjokkgranater og stålkuler
26. Rivningsvarsel av hjemmene til tre ulike familier i Idhna på Vestbredden, utstedt denne uken.
27. Konfiskering av landbruksutstyr og traktorer tilhørende palestinske bønder bosatt i det østlige Tabas på Vestbredden
28. Advokat og menneskerettsaktivist Aymad Ahmad Nasser arrestert av israelske okkupasjonssoldater i eget hjem midt på natten – torsdag denne uken. Han er juridisk rådgiver og koordinator for menneskerettighetsorganisasjonen Addameer som jobber for rettighetene til politiske fanger.  

Ingen utfyllende liste – men dette får rekke. Og det er garantert mer i vente av overgrep, menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser fra israelske okkupasjonsmyndigheter, selv nå når «freden» etter Gaza har senket seg. For slik er hverdagen under okkupasjon.    

Lieberman med diplomatisk selvmål

Denne uken skulle New Zealands nye ambassadør til Israel presentere sine akkreditiver til president Reuven Rivlin - men det fikk han ikke lov til..…..

Det sørget Israels omstridte utenriksminister Avigdor Lieberman for, da han ganske oppsiktsvekkende nektet å godta den nye ambassadøren. Årsak? Han skulle også ivareta New Zealands diplomatiske forbindelser med Palestina.

Oppsiktsvekkende, ikke minst fordi de politiske myndighetene i New Zealand - sammen med Australia, Canada og USA - er regnet blant de mer vennligsinnede til Israel. Men dette forhindret altså ikke Lieberman fra å stenge døren for den nyutnevnte newzealandske ambassadør Jonathan Curr.

Ambassadør Jonathan Curr (Foto: Fra Currs Facebook-side) 

New Zealand har ikke egen ambassade i Israel. De diplomatiske forbindelsene har i flere år blitt ivaretatt fra ambassaden i Tyrkia. Israel er ett av flere land i regionen som er såkalt sideakkreditert til ambassaden i Ankara.

Den nytiltrådte ambassadør Jonathan Curr var klar for å reise til Jerusalem for å presentere sine akkreditiver, men ble altså erklært uønsket, da det ble kjent at han også skulle møte Mahmoud Abbas i Ramallah i samme ærend. Dette skjedde til tross for at New Zealand har hatt denne ordningen lenge – men sannsynligvis uten at bosetter og utenriksminister Lieberman har hatt kjennskap til det.

Det israelske utenriksdepartementet stod likevel på sitt, og hevdet hårdnakket at en og samme ambassadør ikke kunne være akkreditert til Israel og palestinske selvstyremyndigheter (PA). Nå er det er høyst uvanlig innen diplomatiet – for ikke å si uhørt – at en vertsnasjon på denne måten blander seg inn i et annet lands sideakkrediteringer.

I dette tilfellet ble ikke saken bedre ved at Lieberman og hans stab også kom med forslag hvordan «problemet» kunne løses: - Jo, utnevn en lavere funksjonær ved ambassaden til å ta seg av forbindelsene med PA!    

En grov fornærmelse overfor et vennligsinnet land selvsagt. Ambassadør Curr gjorde det helt klart at New Zealands myndigheter på ingen måte fant seg i å bli instruert hvordan de best skulle ta seg av sine diplomatiske oppgaver.

Ifølge den israelske avisen Haaretz, betegnet en vestlig diplomat - med nær kontakt med newzealandske myndigheter - håndteringen som et gigantisk israelsk «selvmål». Regjeringen i Wellington – som er svært Israel-vennlig – skal være svært opprørte og dypt fornærmet.  

For øvrig har det vært anstrengt mellom Israel og New Zealand også tidligere. Mye tyder på at israelske myndigheter ved et par tilfeller har misbrukt det vennligsinnede landet til egne formål. I 2004 ble to Mossad-agenter dømt for å ha forsøkt å skaffe seg newzealandske pass på ulovlig vis.

Og etter det store jordskjelvet i Christchurch i 2011 ble det funnet flere pass tilhørende en israelsk statsborger, Ofer Mizrahi, som omkom under skjelvet. Myndighetene mistenkte at han sammen med flere israelere som forlot landet få timer etter ulykken, hadde forbindelser til Mossad og var involvert i forsøk på identitetstyveri via politiets databaser.