Fredag og nye demonstrasjoner i Gaza: - Hvor mange skal drepes og lemlestes i dag?

Spørsmålet er relevant. Hver fredag dreper nemlig den israelske hæren gjennomsnittlig 3 ubevæpnede demonstranter og skader 180 i forbindelse med «The Great March of Return»-demonstrasjonene ved grensegjerdet i Gaza. Men hvem bryr seg ………

Demonstrasjonene er - til nå - avholdt 82 fredager på rad. Siden oppstarten 30. mars 2018, har den israelske hæren drept til sammen 214 sivile. Blant de drepte er:

46 barn (28 under 16 år)

2 kvinner

9 personer med funksjonshemninger

4 helsearbeidere

2 journalister
(Kilde: Den uavhengige menneskerettighetsorganisasjonen PCHR.)

I tillegg er 14.706 personer skadet etter å blitt beskutt - inkludert 3.691 barn, 387 kvinner, 256 hjelpearbeidere og 281 journalister. Et ukjent antall av disse er påført lemlestelser som vil forfølge dem resten av livet.

Den militære taktikken som benyttes av den israelske hæren mot de ubevæpnede demonstrantene, varierer: Bruk av droner; skarpskyttere som veksler mellom å bruke skarp ammunisjon og «gummikuler» (stålkjerne med et tynt lag av gummi utenpå) og tåregassgranater.  

Droner
Israel utvikler stadig nye typer våpen og ammunisjon. De okkuperte områder og Gaza gir rik anledning til å teste ut effekten på levende mennesker – f.eks. ved angrep med droner. I august avla dr.med. Hanne Edøy Heszlein-Lossius en medisinsk doktoravhandling ved UiT Norges arktiske universitet, basert på studier av amputasjonsskader blant pasienter i Gaza. Skader etter angrep med droner fremhevet seg.

Over halvparten av de pasientene med amputasjonsskader som hun undersøkte, hadde blitt såret etter droneangrep.
-Sammenlignet med skader forårsaket av alle andre våpentyper, var skadene hos disse pasientene også mer alvorlige og krevde mer omfattende kirurgi - også etter selve amputasjonen, uttalte hun i et intervju med Klassekampen.

Studien fra Heszlein-Lossius viser at israelske droneangrep gir dramatiske lemlestende skader på sivile. I tillegg til livslang funksjonshemming, sliter mange med store smerter og psykiske plager som søvnløshet, angst og depresjon. Konsekvensene er så alvorlige at det må stilles spørsmål ved selve bruken av slike våpen, mener hun - og etterlyser samme type diskusjon som man har hatt om landminer og klasevåpen.

Krigsforbrytelser
Israelske krigsforbrytelser i Gaza? Selvfølgelig er det det. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, mer enn antydet det da årsdagen for fredagsdemonstrasjonene nærmet seg i mars i år.

Militære drap (på det tidspunkt) av 189 ubevæpnede sivile – inkludert helsepersonell og journalister – kan vanskelig betegnes som annet enn krigsforbrytelser. En opplagt sak for Den internasjonale straffedomstolen, mente FNs høykommissær.

Israel har avvist enhver internasjonal involvering og mener det er tilstrekkelig at hæren gransker seg selv. Ikke uventet blir utfallet alltid det samme: Frikjennelse for enhver anklage om krigsforbrytelser – slik de nylig gjorde etter drapet på 14 årige Othman Hiles. Etter ett års «gransking» av hendelsen, har Israels øverste militæradvokat nøyd seg med å idømme soldaten en måneds samfunnstjeneste for å ha likvidert den ubevæpnede guttungen med en kule i brystet.  

I dag blir det nye demonstrasjoner fra en stadig mer isolert og desperat befolkning i Gaza. Hvor mange ubevæpnede sivile skal drepes og lemlestes av den israelske hæren før dagen er omme – men hvem bryr seg….?  

(Først publisert på Verdidebatt, 15.11.19)

Intet nytt fra Vestbredden – i NRK

Hvorfor slipper ikke NRKs Midtøsten-korrespondent til med reportasjer fra den okkuperte Vestbredden og Gaza? Skyldes det selvsensur i utenriksredaksjonen og frykt for kritikk fra den hjemlige Israel-lobbyen – eller bevisst nedprioritering av aktuelle nyhetssaker fra området?

Fortielsen er påfallende. Underdekningen av nyhetsstoff – selv med direkte tilknytning til Norge – er åpenbar. NRKs utenriksredaksjon har i årtier fulgt utviklingen på Vestbredden og i Gaza tett. Dekningen har vært fyldig og opplysende fra et konfliktområde som fortsatt spiller en viktig rolle i norsk utenrikspolitikk.

I 2016 ble NRKs korrespondentkontor for Midtøsten flyttet fra Kairo til Beirut - et «steinkast» unna de okkuperte områder. Det burde ikke svekke mulighetene til nyhetsovervåking og produksjon av reportasjer. …..Men plutselig ble det stille – veldig stille. Dette til tross for mulighet til å lage flere saker med en «norsk vinkling».
Eksempler på saker som - ubegripelig nok – har gått NRKs utenriksredaksjon/Midtøsten-korrespondenten «hus forbi»:

Norsk kvinne beskutt av IDF: I høst ble Kristin Foss (43) beskutt to ganger i løpet av én uke av israelske okkupasjonssoldater i en landsby utenfor Nablus.
Flere spørsmål henger i luften: - Hvordan opplevde hun beskytningen? Hvorfor ble hun beskutt? Hva sier IDFs egne stridsregler om bruk av såkalte «gummikuler» mot sivile? Hvorfor demonstrerer befolkningen i den aktuelle landsbyen ukentlig? Hvordan er dagliglivet under okkupasjon?
- Interessant sak å følge opp for NRK utenriks/Midtøsten-korrespondenten? – Nei, fortiet.

TIPH-rapport avdekker systematiske overgrep: I desember ble en konfidensiell rapport fra den norskledede observatørstyrken TIPH i Hebron, lekket til avisen Haaretz. Rapporten oppsummerer styrkens nærvær i over 20 år. Ca. 40.000 rapporterte hendelser avdekker at okkupasjonsmakten Israel kontinuerlig begår grove brudd på internasjonal folkerett overfor den okkuperte palestinske befolkning i Hebron.
- Interessant sak å følge opp for NRK utenriks/Midtøsten-korrespondenten, kanskje med en fersk reportasje fra dagliglivet i Hebron? – Nei, fortiet. 

TIPH kastes ut av Hebron: I januar beslutter Netanyahu at TIPH-styrken ikke får fornyet sitt mandat. De internasjonale observatørene kastes i praksis ut av okkupanten – til advarsler fra både FNs generalsekretær og den norske utenriksministeren som frykter følgene av den norskledede observatørstyrkens fravær.
- Interessant sak å følge opp for NRK utenriks/Midtøsten-korrespondenten? – Nei, fortiet.

Ledsagerprogrammet EAPPI trekker seg ut av Hebron: Som følge av utkastelsen av TIPH, fant World Council of Churches (Kirkenes Verdensråd) det ikke lenger forsvarlig å ha sitt ledsager/observatørteam i Hebron. Dette av frykt for team-medlemmenes sikkerhet. Kirkenes Verdensråd ledes av en norsk generalsekretær - Olav Fykse Tveit.
- Interessant sak å følge opp for NRK utenriks/Midtøsten-korrespondenten? – Nei, fortiet.

10-års minnet for første Gaza-krig: Angrepet skjedde ved årsskiftet 2008/09. Israel døpte sitt anslag mot 2 millioner innesperrede mennesker i Gaza for «Operation Cast Lead». Tapstallene viste 1.417 døde – inkludert 313 barn – og over 5.500 sårede.
På grunn av fravær av internasjonale media, fikk to norske leger – Mads Gilbert og Erik Fosse – en helt sentral rolle verden over for sin rapportering om krigens brutalitet.
- Verd en reportasje fra Gaza - nå 10 år etter, og intervju med Gilbert og Fosse? – Nei, fortiet. 

Grusing av skole, bygget av Flyktninghjelpen: Dagen før skolestart i august 2017, rev israelske okkupasjonsmyndigheter den nylig ferdigbyggede barneskolen i landsbyen Jubbet Al Dhib, utenfor Betlehem. 80 barn var frarøvet skolen sin. Skolen var finansiert av EU, mens byggeprosjektet var ledet av den norske Flyktninghjelpen.
- Interessant sak å følge opp for NRK utenriks/Midtøsten-korrespondenten? – Nei, fortiet.

Rystende rapport fra den norske ambassaden: Halvårsrapporten fra ambassaden høsten 2017, viste til grove overgrep fra israelske okkupasjonsmyndigheter mot palestinerne i de okkuperte områdene: Sivile settes i forvaring uten lov og dom; bolighus rives; illegale israelske bosettinger utvides stadig; mishandling av fanger; arrestasjon og forhør av mindreårige i strid med Barnekonvensjonen.
- Interessant sak å følge opp for NRK utenriks/Midtøsten-korrespondenten? – Nei, fortiet. 

Lars Saabye Christensen: Det prisbelønte amerikansk-jødiske forfatterparet Michael Chabon og Ayelet Waldman ble så rystet etter besøk i Hebron at de tok initiativ til å markere 50 års israelsk okkupasjon med en essaysamling i 2017. De samlet bidrag fra et tjuetalls kjente internasjonale forfattere, basert på inntrykk etter besøk til de okkuperte områder. Lars Saabye Christensen står for det norske bidraget.

Inntektene fra boken ”Kingdom of Olives and Ash: Writers Confront the Occupation”  valgte det jødiske forfatterparet valgt å fordele mellom den israelske organisasjonen "Breaking the Silence" og den palestinske organisasjonen "Youth Against Settlements" i Hebron, ledet av den kjente fredsaktivisten Issa Amro.
- En interessant sak for NRK utenriks/Midtøsten-korrespondenten å følge opp i «jubileumsåret» for 50 års okkupasjon? – Nei, fortiet.

For øvrig passerte hele 2017, uten at f.eks. Urix viet 50 års israelsk okkupasjon – den lengste okkupasjon i moderne historie – oppmerksomhet.
Med en egen utsendt korrespondent for Midtøsten, krever den åpenbare neglisjeringen av nyhetsstoff og reportasjer fra de okkuperte områdene og Israel, en forklaring.