Shahar (18) melder seg som militærnekter

Nok en sterk israelsk 18-åring velger heller går i fengsel enn å bli en brikke i okkupasjonshæren. - Jeg nekter å delta i et rasistisk og voldelig system som hver dag påfører smerte i palestineres liv, sier hun blant annet.

- JEG HETER SHAHAR PERETZ, er 18 år og bor i Kfar Yona, Israel. I dag – 31. august – er jeg innkalt til forsvarets rekrutteringskontor. Der vil jeg erklære meg som militærnekter. Sannsynligvis blir jeg sendt i fengsel kort tid etter det.

Shahar Peretz (18) vil ikke tjene okkupasjonen.

For nøyaktig seks år siden, deltok jeg på en sommerleir for israelske og palestinske ungdommer. Der møtte jeg for første gang palestinske gutter og jenter – ungdommer som meg selv. De ble mine venner. Hvert år siden den gang har jeg deltatt på den sommerleiren.

I dag – seks år senere – nekter jeg å være med på å skade de folkene jeg møtte den gang, og har truffet igjen hvert år siden. Jeg nekter å skade deres familier, eller de millioner av palestinere som bor på Vestbredden og i Gaza. 

I løpet av disse siste seks årene har jeg - hver dag - fritt kunnet velge hva jeg vil drive med og hvordan jeg vil leve. Jeg har trygt kunnet gå på skolen; delta i ungdomsklubben min; og jeg har kunnet sove godt om natten. 

Jeg har kunnet reise fritt omkring og jeg har hatt tilgang til bomberom når alarmen har gått. Jeg har kunnet ytre meg fritt; delta i demonstrasjoner uten å bli arrestert; opprette aktivist-grupper og enkelt passere militære kontrollposter på Vestbredden. Jeg har kunnet avgi stemme ved valg. Jeg har kunnet leve mitt liv med fulle borgerrettigheter og menneskerettigheter. 

Men vennene mine fra den sommeren for seks år siden får ikke ta del i min type livserfaringer eller fordeler. De kan ikke reise fritt omkring. Om dagen bekymrer de seg om en bevæpnet soldat vil komme til å stå over sengen deres neste natt. De nyter verken fysisk eller følelsesmessig trygghet. De mangler politisk frihet og kan ikke avgi stemme for å velge en regjering som kan regulere deres liv. De er frarøvet helt grunnleggende rettigheter som vi tar for gitt, inkludert retten til å protestere mot den urett som blir begått mot dem under israelsk okkupasjon. 

Jeg nekter å delta i et rasistisk og voldelig system som hver dag påfører smerte i palestineres liv.
- Hver dag bryter israelske soldater seg inn i palestinske hjem.
- Hver dag arresterer den israelske hæren palestinske barn og nekter palestinske bønder tilgang til egne jordbrukseiendommer.
- Det militærsystemet som har tjent okkupasjonen i årevis, avstenger nå palestinere fra enhver mulighet til å kunne bevege seg fritt, samtidig som det begrenser tilgangen til rent vann og forsvarlig helsetjeneste. 

Jeg håper at det at jeg nekter å gjøre militærtjeneste i den israelske hæren, vil bidra til å gjøre en forskjell - om så bare i beskjeden grad. Jeg håper det vil bidra til økt bevissthet og føre til at andre israelere blir mer kritiske til forhold mange har oppfattet som «naturlige». Jeg mener at vi alle må ta et ansvar – ikke bare for oss selv – men for alle som bor mellom Middelhavet og Jordan-elva. Jeg håper at det å nekte å delta i et undertrykkende system vil vise israelere at vi kan velge å handle annerledes og stanse volden. Realiserer vi det, vil det være håp.   

Du også kan bidra. Du kan dele informasjon med venner og kjente om pågående brudd på menneskerettighetene som begås overfor millioner av palestinere som lever under okkupasjon på Vestbredden og i Gaza. Slik kan du hjelpe andre å se sannheten i øynene. 

Hvis vi står sammen – i og utenfor Israel - og protesterer på en ikke-voldelige måte mot apartheid, undertrykkelse og voldsbruk, kan vi kanskje få rettet opp denne historiske urett og starte oppbygging av et bedre liv: Et trygt liv - et rettferdig liv for både det jødiske og palestinske folk. 

I solidaritet

Shahar

(Teksten over er opprinnelig publisert på Refuser Solidarity Network, oversatt til norsk av Kjetil Nilsen.) 

Israelske soldater - ikke ødelegg folks liv, inkludert deres eget!

 - Velg side, er kjernebudskapet i denne teksten fra den israelske forfatter Ilana Hammerman (76), skrevet nærmest som en tale eller befaling – først og fremst til ungdom som skal gjøre militærtjeneste i de okkuperte områder, men også rettet til foreldre og lærere. 

----------

Soldater i Israels militære styrker; dere kriger mot sivile. Kameraene ruller og går, og vi er mange som ser hvordan dere ødelegger livene til tusenvis av ubevæpnede mennesker. Dere patruljerer i landsbyene og byene deres - til fots og i pansrede kjøretøy med gitter foran vinduene. Bevæpnet fra topp til tå; fingeren på avtrekkeren - klare til å skyte. Dere planter frykt og fiendtlighet og etterlater dere - igjen og igjen - spor av døde, sårede, lemlestede. 

Unge soldater, Tel Aviv. (©Kjetil Nilsen) 

Om natten stormer dere inn i private hjem; skremmer opp menn, kvinner og barn fra sin søvn. Avhører dem; gjennomfører ransakelser og arrestasjoner. Fremkaller raseri, ydmykelse, hjertesorg. 

Om dagen gruser dere private boliger i byer og landsbyer - og enkle bølgeblikk-hus i mer avsidesliggende områder. Dere raserer telt som huser mennesker, og skur ment for husdyra deres. Dere konfiskerer vanntanker og kaster ut dypt fortvilte mennesker - unge som gamle. Forlater dem under den brennende ørkensolen, sammen med sine husdyr og eiendeler spredt utover på bakken.

Det er den unge mannen som med sine bare hender ville beskytte naboens generator, som dere kom for å konfiskere. Han er deres fiende. Dere skyter ham i nakken og lar ham bli liggende på bakken - lammet for livet. 

Barna i smugene i gamlebyen i Hebron - der mange innbyggere allerede har flyktet fra sine hjem av frykt for dere og bosetterne som dere beskytter - er deres fiende. De forbanner dere og kaster steiner etter dere - dere som er bevæpnet og beskyttet fra topp til tå. Og dere jager etter dem, fanger dem, river dem vekk fra bønnfallende mødre og fedre - og setter dem i forvaring. 

Dere må se disse videoklippene og ta en titt på dere selv - dere 19- og 20-åringer -hvordan dere tar innersvingen på barna og foreldrene, mens dere er utstyrt med dødelig ammunisjon og avansert sporings- og kommunikasjonsutstyr.

Dere er jo ikke barn lenger. Dere er forstandige nok til å kunne spørre "hvorfor" - hvorfor dere fortsetter å krige, slik deres foreldre og foreldrene deres igjen har kjempet denne krigen. En krig som for lengst har blitt en åpen kamp om frarøving av landet, ressursene og friheten til et annet folk som har bodd her i generasjoner. Det er en håpløs krig - en krig uten seire - fordi det er millioner av dem, og de kan ikke bli rykket opp herfra. 

Kameraene ruller, og mange mennesker ser opptakene. Vi har sett dere drepe en autistisk ung mann som løp vekk fra dere i Jerusalems gamleby. Vi har sett dere drepe en eldre kvinne i psykisk ubalanse som gikk sakte mot dere med en kniv i hånden. Listen er lang og blir bare lengre. For øyeblikket ser vi på bildene av deres siste, unge ofre: 17 år gamle Mohammed Tamimi fra landsbyen Nabi Saleh på Vestbredden og 12 år gamle Mohammed al-Alami fra Beit Ummar, og deres foreldre - som har fått sin verden ødelagt.   

Rektor ved Tel Avivs Tichonet High School, Ram Cohen, dedikerte et Facebook-innlegg til minne om Mohammed al-Alami. «Det er ikke en tragisk feilvurdering. De følte seg ikke i fare. Det var ikke et truende angrep», skrev han. " En far og to barn skulle bare gjøre noen innkjøp i Beit Ummar. Soldatene som var stasjonert der, åpnet ild mot dem ..... En elev som nylig fullførte videregående og er innrullert i hæren …. er full av frykt og redsel; utstyres med et våpen; kommer til de okkuperte områdene og i et øyeblikks følelse av overmakt og styrke, henretter han en 11 år gammel gutt - en femteklassing.» 

I innlegget siterer Cohen også noe den 18-årige militærnekteren Eran Aviv skrev fra sin fengselscelle: «Mitt nektingsrunnlag er først og fremst av samvittighetsgrunner. Min samvittighet tillater meg ikke å begå urett og forbrytelser som del av min militærtjeneste." Cohen - en høytstående og mangeårig lærer - avslutter innlegget sitt slik: "Den ene dreper - den andre nekter. Velg side."

Ja, velg side, dere soldater – de av dere som vet at det ikke er Israels eksistens dere forsvarer når dere kjemper mot sivilbefolkningen på Vestbredden; de av dere som forstår at dere er gjort til fotsoldater i tjeneste for bosettingene og den ideologiske leiren som står bak dem - noe som ikke bare truer landets moralske eksistens, men også landets fysiske eksistens. 

For i våre dager, der krig ikke utkjempes med sverd, men med masseødeleggelsesvåpen, kan vi ikke fortsette å leve ved sverd. Dessuten er det ikke bare Israel som er bevæpnet med slike våpen. Innbyggere som har flyktet i frykt for raketter - i Tel Aviv og i nordlige deler i landet - har forstått det. 

Velg side - dere, tusenvis av foreldre og lærere som har erkjent dette i mange år, men likevel trekker dere tilbake til dere selv og tilvenner dere situasjonen. Ikke godta å sende deres barn og studenter til de okkuperte områdene. Si hva dere mener om den nasjonalistiske, religiøse og rasistiske utdanningen som utdanningssystemet dyrker. Gi støtte til de lærerne og rektorene som forsøker å bryte med dette. 

Gi deres unge døtre og sønner mot til å si ‘nei’; mot til å stå opp mot arrestasjoner, angrep og drap på barn og unge i palestinske landsbyer for å beskytte bosettingene som omringer dem, og drive dem bort fra egen jord og stenge dem inne i enklaver. 

Gi barna deres mot til å nekte å ødelegge hele lokalsamfunn i Jordandalen og South Hebron Hills for at voldelige utposter kan utvides og etnisk rensing kan iverksettes over store områder. 

Ja, velg side, dere soldater. Gå ikke med på å ødelegge liv – verken de andres; deres egne liv; eller fremtiden for oss alle.

------------

(Originalartikkel publisert i Haaretz, 05.08.21. Oversatt av Kjetil Nilsen, med forfatterens tillatelse.)

ILANA HAMMERMAN: Født i Haifa, 1944. Lingvist, forfatter, oversetter, politisk aktivist. Språk- og litteraturstudier fra Sorbonne. Undervist ved israelske og tyske universitet. Tidligere styremedlem i B’Tselem og Association for Civil Rights in Israel. Har mottatt flere æresbevisninger, for sitt litterære virke og offentlige engasjement mot okkupasjonen.

Angrep på barns rettigheter

18 israelske rettighetsorganisasjoner står sammen i fordømmelse av okkupasjonsmaktens angrep mot hovedkontoret til den fremste rettighetsorganisasjonen for barn i Palestina: Defence for Children International – Palestine (DCIP).

Tungt bevæpnede israelske okkupasjonsstyrker brøt seg inn i lokalene i løpet av natt til 29. juli og beslagla dokumenter, pc-er og annet utstyr. Men, som det så treffende uttrykkes i felleserklæringen fra de israelske organisasjonene:

» …. kanskje ikke overraskende at de samme myndigheter som begår overgrep mot palestinernes rettigheter også forsøker å hindre arbeidet til organisasjoner som dokumenterer overgrepene.»

Defence for Children International – Palestine (DCIP) driver bl.a. rettighetsarbeid for fengslede palestinske barn, i tillegg til dokumentasjon av bl.a. drap begått israelske okkupasjonsstyrker.

Fra januar 2013 til juni 2021 har DCI dokumentert 109 drepte barn på Vestbredden og i Øst-Jerusalem – skutt med skarp ammunisjon. Antallet er imidlertid økt etter dette – senest i forrige uke: 12 år gamle Mohammad Al-Alamy – og uken før: 17 år gamle Mohammed al-Tamimi. Begge skutt og drept av okkupasjonssoldater.

VIDEO: Militæraksjonen ble fanget opp på et overvåkingskamera i Defence for Children International's lokaler. Soldatene er her filmet etter å ha brutt seg inn ved å ødelegge en ytterdør kl. 05:15 om morgenen den 29. juli. 
https://www.youtube.com/watch?v=-fijWG2J1s8&t=89s