Okkupasjonstjeneste og selvmord

Statistikken viser at om du som israelsk okkupasjonssoldat skulle dø under tjeneste, er selvmord den mest sannsynlige årsak. 

De israelske generalene og politikerne styrer okkupasjonen og bestemmer graden av kontroll, brutalitet og undertrykkelse, men det er unge vernepliktige soldater som blir satt til å utføre det skitne oppdraget som okkupasjonstjenesten utgjør. Blir de uberørt av det?
    
Den okkuperte befolkning blir kollektivt dehumanisert og demonisert. Erfaring viser at soldatene gis frie tøyler overfor denne «fienden», enten det handler om kvinner, barn, funksjonshemmede, helsearbeidere, journalister… Ja, enhver palestiner - bevæpnet eller ikke - betraktes av okkupanten som fiende og en trussel i kraft av bare å det å være palestiner. 

Mahmoud Abu Saan avsluttet videregående i juni,
skutt og drept i august. (Foto: Familien/WAFA) 

Eksempler som illustrerer dette, er mange etter 56 års okkupasjon. Mahmoud Sáan (18), fra flyktningleiren Nour Shams i byen Tulkarm, er en av utallige palestinere som har blitt offer for denne dehumaniseringen og frarøvingen av menneskeverdet. Nettopp ferdig med videregående, endte hans liv 4. august ved en utenomrettslig henrettelse. En okkupasjonssoldat drepte Mahmoud med et skudd mot hodet - fra kloss hold.  

Slik brutalitet og brudd på militære regler får normalt passere ustraffet i "verdens mest moralske hær". Unntaket er hvis det skulle dukke opp en video som avslører råskapen. Da kan det bli litt støy, men det går gjerne fort over. Straff forekommer ytterst sjelden. Soldaten slipper unna og går fri, men må likevel ta personlig ansvar for det han/hun har gjort, og må leve med det resten av livet.... 

"Over tid ble jeg mer og mer voldelig", sier veteran Gil Hillel i et intervju, gjengitt i Jewish Voice for Labour. Makten hun fikk over liv og død endret henne dramatisk, hevder hun. 

"Jeg gjennomgikk en vanvittig forandring i den jobben: Fra å være en svært rolig og avslappet person til å bli en type veldig voldelig og aggressiv person som tar ut sine frustrasjoner på det som er mulig - og det var palestinere og arrestanter." Den tidligere offiseren i militærpolitiet legger til: "Jeg slo mer, jeg var mer voldelig. Jeg så dem egentlig ikke i det hele tatt. De ble usynlige mennesker du ikke ser."

Historier som dette florer blant tidligere vernepliktige etter gjennomført pliktig "okkupasjonstjeneste". I vitnesbyrd avlagt til organisasjonen Breaking the Silence deler andre sine reaksjoner på å måtte delta i riving av palestinske hjem som kollektiv straff; fysisk mishandling av arrestanter; ydmykelser av hele familier ved veisperringer; overgrep mot barn; tortur av arrestanter etc, etc ...

Kanskje er dette noe av forklaringen på at selvmord nå er den fremste dødsårsak blant israelske okkupasjonssoldater. Nøyaktig antall er usikkert - f.eks. dødsfall under permisjon - men i 2022 ble 14 soldater registrert døde etter selvmord. Antallet har steget de siste fem år. Årsakene er uklare. Hæren leter etter svar, men stiller ikke spørsmål som: - Hvem  skjøt og drepte 18-årige Mahmoud fra kloss hold 4. august? Kanskje en annen 18-19 åring inne til obligatorisk okkupasjonstjeneste? Denne brutale utenomrettslige henrettelsen av en sivil ungdom skal han/hun leve med videre.... Hvor lenge?

Ondskapens okkupasjon

HARUN ABU ARAM (26) er en av de som vil inngå på årets statistikk over drepte, ubevæpnede palestinere, død etter å ha blitt skutt av okkupasjonssoldater. Han døde i februar i år, sør på den okkuperte Vestbredden, etter å ha ligget hardt skadet siden 1. januar 2021. Harun var ingen såkalt "militant" palestiner - bare en enkel beduin som drev med gjeterhold. Men det hjalp ikke mot bevæpnede soldater.

Den skjebnesvangre dagen - på sin egen bursdag for drøye to og et halvt år siden - ble han skutt i halsen av en israelsk okkupasjonssoldat.  

Resultat: Lam fra halsen og ned. I tiden fra han ble skutt fram til han døde, ble han liggende i en hule, fullstendig avhengig av foreldrenes pleie. - I en hule? Jo, familien har hatt tilhold i en hule siden israelske okkupasjonsstyrker rev boligen deres i 2020.  

Harun Abu Aram ble 26 år - skutt i halsen av en
okkupasjonssoldat. Død etter 2 års lidelse. 

    

Soldaten som skjøt har gått videre i livet - uten straff etter å ha skutt og lemlestet en ubevæpnet palestiner. Okkupasjonsmakten forsvarer handlingen med at det "oppstod en livstruende situasjon".  Video-opptak fra hendelsen viser det motsatte. Hvilken trussel skulle noen få ubevæpnede bønder utgjøre mot tungt bevæpnede soldater?

Soldatenes ærende var å konfiskere en generator og annet utstyr fra en nabo av Harun - uten annen grunn enn at israelske okkupasjonsmyndigheter forsøker å fordrive palestinerne fra den sørlige delen av Vestbredden. Tilgang til generator er helt nødvendig i strømløse Khirbet al-Rakiz - et av de enkle gjetersamfunnene i denne delen av de okkuperte palestinske områdene. Harun forsøkte bare å hjelpe sin nabo fra å bli frastjålet sin generator av soldatene. 

Det hører med til historien at soldatene hindret en personbil fra å bringe den hardt skadde Harun til sykehus, ved å punktere dekkene.

RIP Harun Abu Aram.


LES MER: The Story of Harun Abu Aram  Kilde: Israeli Committee Against House Demolitions

Fra Lillehammer til Jenin

For 50 år siden fikk vi stifte bekjentskap med en israelsk dødsskvadron på norsk jord. Dødsskvadronene opererer fortsatt med sine utenomrettslige henrettelser – nå; spesielt på den okkuperte Vestbredden.

Washington Post (26.05.23) har avslørt detaljene i en slik operasjon, gjennomført i ren gangster-stil i sentrum av Jenin, hvor bl.a. en uskyldig 14-årig gutt ble drept. Det imponerende dokumentasjonsprosjektet er basert på synkronisering av 15 videoer, pluss gjennomgang av langt flere, inkludert CCTV-opptak – samt intervju av vitner.

Resultat: En 3D-rekonstruksjon av det blodige raidet. Den viser at det var mye folk ute og tett trafikk i sentrum av Jenin denne ettermiddagen 16. mars. Ingen fester mistanke til to parkerte sølvgrå personbiler med palestinske skilt.

I den ene; to israelske spanere. I den andre; fire tungt bevæpnede, sivilkledde israelske offentlige drapsmenn. Oppdrag: Drepe Nidal Khazem (28) og Yousef Shreim (29). De offentlige israelske «leiemorderne» tilhører Yamam, en eliteenhet – les: dødsskvadron - i Border Police-styrken.

Plutselig dukker de to «målskivene» opp. De er ubevæpnet, gående intetanende side om side på fortauet. I neste øyeblikk blir begge offer for en utenomrettslig henrettelse midt i ettermiddagstrafikken.

Etter å ha blitt skutt - liggende på bakken - blir Shreim pepret med flere skudd. Hele kroppen rister, ifølge Washington Post. Khazem er også truffet og faller om. To av agentene – den ene med en pistol, den andre med rifle – huker seg ned ved siden av ham og fyrer løs mot hodet, fra kloss hold.

Omar Amadin (14) Foto: Awadin family

I den travle gata kommer 14 år gamle Omar Awadin syklende. Han pleier å trå til som sykkelbud for faren, med distribusjon av medisiner til ulike apotek i Jenin. Nå var han akkurat ferdig med siste leveranse for dagen.

Så blir han skutt - i ryggen. Han klarer å sykle noen meter før han faller om. Død. Drept på åpen gate av de israelske agentene. Sørgende foreldre har mistet sin eldste sønn; to søsken har mistet sin storebror, men typisk: Okkupasjonsmakten har ikke levnet drapet av Omar en eneste offentlig kommentar..

Allerede straks etter 6-dagers krigen for 56 år siden, advarte Yeshayahu Leibowitz, en av Israels fremste intellektuelle, om hvordan okkupasjon ville korrumpere det israelske samfunnet. 

Det grundige dokumentasjonsarbeidet fra Washington Post illustrerer nettopp dette: Dehumanisering av de okkuperte, med en totalt manglende respekt for palestinske liv og internasjonale konvensjoner, der utenomrettslige henrettelser; drap av uskyldige barn og krigsforbrytelser er for lengst normalisert som taktiske våpen i okkupasjonen.

Internasjonale reaksjoner? De uteblir fortsatt – også fra Norge. Hvor lenge?