Skrekkvåpen i Ukraina og Israel

Terrorisering av sivilbefolkningen - slik omtaler pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug avsløringen av Russlands bruk av FLECHETTE-granater i Ukraina-krigen. (Dagbladet 19.04.22) 

Et annet land som har brukt dette skrekkvåpenet de siste 25-30 år, er ISRAEL – spesielt i Gaza.  

Hver Flechette-granat inneholder 5000 sylskarpe dart-lignende piler - ca. 2,5 cm lange (nesten som spiker). Den type granat den israelske hæren benytter, skytes fra stridsvogner. I ca. 30 meters høyde over bakken, eksploderer granaten. Pilene spruter da ut med stor kraft i et ovalformet mønster – i 300 meters lengde og 90 m på det bredeste.

Det er med andre ord et svært upresist våpen. Enhver som tilfeldigvis måtte befinne seg i nedslagsfeltet, vil kunne oppleve å bli rammet av piler som borer seg inn i kroppen. 

Ammunisjonen er naturlig nok forbudt å bruke mot ikke-militære mål. Ifølge den amerikanske manualen for den type Flechette som okkupasjonsmakten Israel bruker, går det klart fram at våpenet er beregnet på “close-in assault against massed infantry assaults and for offensive fire against exposed enemy personnel”. 

Bruk av Flechette-granater i tett-befolkede områder er forbudt og strider mot to grunnleggende prinsipper i krigens folkerett. 

- For det første fordi dette våpenet i slike områder ikke klarer å skille ut militære mål fra sivile. 

- For andre er man ved valg av angrepsmetode og type våpen pålagt å ta alle mulige forholdsregler for å unngå å ramme sivile, eller minimere mulighetene for at de rammes.            

Israel stiller seg likegyldig til det, og har anvendt dette skrekkvåpenet flere ganger i Gaza – et av verdens tettest befolkede områder, der dessuten ca. halvparten av befolkningen er mindreårige. 

Men – ukritisk bruk av Flechette-granater er dessverre bare ett av flere eksempler på israelske myndigheters manglende respekt for krigens folkerett; grunnleggende menneskerettigheter og ulike internasjonale konvensjoner til beskyttelse av sivile. Gaza regnes dessuten som okkupert, og det forplikter Israel som okkupasjonsmakt - ihht 4. Geneve-konvensjon - til å utvise ekstra ansvar for beskyttelse den okkuperte sivilbefolkningen. 

Likegyldigheten og neglisjeringen kan bare forstås ut fra en årelang dehumaniserende holdning fra israelske myndigheter overfor palestinerne som folk.

Torturert til falsk tilståelse

Lite visste de om det tortur-helvete som ventet dem, da de med noen få dagers mellomrom møtte opp til innkalt avhør på en av politistasjonene i Jerusalem.  

For de to fetterne Yazan (22) og Mohammad al-Rajbi (20) skulle det bli halvannen måned med psykisk og fysisk tortur. Til slutt ble smertene uutholdelige, pga den langvarige sadistiske behandlingen. De knakk sammen. 

Falsk tilståelse om steinkasting ble halmstrået de grep til – og torturistene i Shin Bet fikk det de ventet på. For dem; et bevis på at avhørsteknikker som baserer seg på såkalte «special methods» får fram «sannheten». Offisielt ble Israels utstrakte bruk av tortur ved avhør forbudt av høyesterett i 1999, men har fortsatt under eufemismen «special methods» - legalisert, med velsignelse fra justismyndighetene. 

Illustrasjon tortur (B'Tselem)

I avrapportering til rettighetsorganisasjonen B’Tselem, gir Yazan innblikk i mishandlingen som pågikk i halvannen måned:

- avhør i 23 timer av 12 ulike Shin Bet agenter. Anklaget for steinkasting

- etter avhør: fastbundet i 2 dager til en stol, med hendene bakbundet, uten mat og drikke, uten tilgang til toalett

- istedenfor løslatelse etter at politiet framskaffet video-bevis som fritok ham fra anklagen, dukket ny oppkonstruert anklage om steinkasting opp

- ble nektet å legge fram bevis på uskyld fra egen mobiltelefon

- flere dagers avhør fulgte – fra 17 til 19 timer i strekk hver gang

- mellom avhørene: holdt isolert i fangehull ca. 1 m x 2 m, kalt «Zinzin». Umulig å stå oppreist

- plassert i et trangt skap i ca. 2 timer – bundet på hender og føtter med hodet mellom bena. Bevisstløs da han slapp ut.

- ny oppkonstruert anklage. Forbeholdt seg rett til å forholde seg taus. Overført til Megido-fengselet nord i Israel. Truet på livet av medfanger (sannsynlig oppdrag av Shin Bet). Deretter overført til Ashkelon-fengselet

- fraktet tilbake til Jerusalem, nye avhør mens han igjen var fastbundet i smertefull posisjon i fangehullet «Zinzin»

- innesperret i «Zinzin» i to dager etter avhør. Vekket av alarm om han falt i søvn. Ikke tilgang på toalett – tisset på seg. Kunne ikke stå oppreist da han ble sluppet ut

- knakk sammen. Oppkonstruerte «tilståelse» av å ha kastet to steiner oppe på Tempelhøyden.  

- uskyldig dømt til 8 måneders fengsel. Ferdigsonet i mars 2022 

Yazans yngre fetter, Muhammad, gjennomgikk lignende tortur. Han knakk sammen etter 20 dager, men torturen fortsatte ytterligere 20 dager. Også han ble idømt 8 måneders fengsel. 

Begge har slitt med plager etter torturen. Yazan har synsproblemer, mens Muhammad har droppet ut av skolen og sliter med angst – frykt for å gå ut blant folk, frykt for okkupantens sikkerhetsstyrker og politi.  

Mulighet for klage på tortur? Jovisst, men ifølge Public Committee Against Torture in Israel tar vurdering om mulig oppfølging gjennomsnittlig 4,5 år. Av 1300 klager siden 2001, har 2 blitt fulgt opp for nærmere gransking. Resultat? Full frifinnelse. Ingen tiltale….. Israel vet å beskytte sine torturister. 

oooo000oooo

OM TORTUR: 
Tortur er offisielt forbudt i henhold til FNs menneskerettighetserklæring av 1948, i henhold til Genèvekonvensjonen av 1949 om krigsfanger og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950, artikkel 3. Likevel anvendes tortur fortsatt i en rekke land; erfaringsmessig oftest i land med autoritære styresett (diktatur) eller med svakt utviklede demokratiske tradisjoner. 
(Norsk Medisinsk Leksikon)