Denne uttalelsen kom fra uventet hold i anledning minnedagen for Israels markering av Holocaust, 28. april. Mannen bak sitatet er President Abbas, og han sa dette offentlig – både på engelsk og arabisk.
Samtidig uttrykte han sympati med ofrene og deres familier.
Det var en historisk uttalelse, i den forstand at det var første gang en palestinsk president ordla seg slik. Med andre ord; en utstrakt hånd.
 |
| Den palestinske Nakba - katastrofen - da 700.000 palestinere endte som flyktninger i 1948, markeres hvert år den 15. mai. |
Men hvordan ble så dette mottatt av statsminister Netanyahu? Ufattelig nok - uttalelsen ble møtt med en kjølig skulder. Ikke bare det; Israels statsminister avfeide det hele som "kalkulert smiger fra Abbas, kun for å gjøre inntrykk på det internasjonale samfunn."
Den israelske avisa Haaretz (29. april) er blant de stemmene i Israel som på lederplass kritiserte Netanyahu for denne, mildest talt, lite imøtekommende holdningen. Igjen viste Netanyahu seg som en uansvarlig politisk leder.
Som avisa påpeker; Netanyahu burde naturligvis ha hilst uttalelsen velkommen, og holdt den fram som et eksempel til etterfølgelse for andre arabiske ledere. Det kan bli forsoning av slikt. Men det synes som om frykten for at dette muligens ville ha gitt Abbas noen plusspoeng internasjonalt, formørker Netanyahus sinn og tankesett fullstendig. Fiendebildet skal opprettholdes.
Haaretz minner så om at selv om Holocaust er en forbrytelse mot menneskeheten som overgår alt annet, må ikke det føre til at israelske myndigheter ignorerer forbrytelser begått mot andre – som f.eks. mot palestinerne. - Staten Israel har ingen rett til å radere ut den palestinske tragedien fra bevisstheten til den israelske befolkning, sier lederskribenten i Haaretz.
Diskusjonen om ansvar og skyld for utvandringen og fordrivingen av ca. 700.000 palestinerne fra den nye staten Israel i 1948, er en sak for historikere. Men uansett må det som rammet palestinerne kunne betegnes som nasjonal og menneskelig katastrofe, sier Haaretz.
Denne katastrofen må vies oppmerksomhet og erkjennes - ikke bare for bedre å forstå palestinerne som forhandlingspartner, men også ut fra en kulturell og humanitær forpliktelse. Dette er ikke minst viktig fordi det berører 20% av Israels egen befolkning, og millioner av palestinere forøvrig som Israel forsøker å løse den historiske konflikten sammen med.
- Israelske myndigheter må derfor sørge for å bringe palestinernes historie inn i undervisningen i israelske skoler. Det må bli slutt på neglisjeringen og fortielsen av den palestinske Nakba (katastrofen), sier Haaretz.
Som en idé i tilknytning til undervisningen, foreslår avisas lederskribent at skolene arrangerer klasseturer til ruinområder der det opprinnelig lå palestinske landsbyer. I tillegg må undervisningsplanene tydeliggjøre det historiske partnerskapet som finnes mellom jøder og palestinere.
- Dette er veien til innsikt og gjensidig anerkjennelse, konkluderer Haaretz.
Tiltredes!
