Mens vi feiret jul

Mens resten av verden feiret jul, var den israelske hæren opptatt med rasering av palestinske hjem, flere steder på Vestbredden.

Første juledag ble vann-reservoaret i landsbyen Al Jiftlik i Jordan-dalen lagt i grus. Helt vitalt for dyrehold og for å kunne overleve i dette området. To armerte monstre av noen bulldosermaskiner, Caterpillar D-9, hadde en lett jobb - beskyttet av væpnede soldater.

Okkupasjon i Jordan-dalen: Store Caterpillar D-9
gjør jobben (Foto: EAPPI/P Brett) 

En av observatørene i ledsagerprogrammet til Kirkenes Verdensråd (EAPPI) - det samme jeg selv har deltatt i - uttalte i den forbindelse:

- Dette er det mest rystende jeg har vært vitne til så langt i Jordan-dalen. Jeg fikk store problemer med å sove etterpå. 

- Alle de fortvilte ansiktene brant seg fast på netthinnen. De satt der - fullstendig oppgitte - og så livsgrunnlaget sitt bokstavelig talt lagt i grus i løpet av et par timer.  

Raseringen nå under julehøytiden må sees som ledd i en kontinuerlig etnisk rensing av Jordan-dalen. Siden 1967 er ca 200.000 palestinere fordrevet av israelske myndigheter fra den fruktbare og strategisk viktige Jordan-dalen.

Ingen grenser? 5-åring skutt i ansiktet

Nei; det var ikke en sinnsforvirret gal einstøing som i Jerusalem på julaften siktet på fem år gamle Muhammad Jamals hode og trakk av – det var en av Netanyahus soldater.

Julaften – ettermiddag: Muhammad Jamal Ubeid hadde akkurat gått av skolebussen sammen med den 14 år gamle storesøsteren sin. Nok en skoledag var over for den lille pjokken, og han var snart trygt hjemme hos foreldrene i bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – trodde han.

Muhammad Jamal (Maan Images) 

Det var da det skjedde. Helt uten noen foranledning blir Muhammad skutt på – i ansiktet. En skarpskytter fra den israelske Border Police-styrken har nettopp avfyrt enten en såkalt sponged-tipped  kule eller en «gummi-kule» (en stålkule på størrelse med en stor klinkekule, trukket med et tynt lag av gummi).

I skrivende stund er det uklart hvilken av de to typene ammunisjon det var, men uansett gjør de stor skade om de skytes mot hodet.

Muhammad ble truffet like under høyre øye. - Var det øyet skytteren egentlig siktet på, kan man spørre seg. Bommet han?

Skaden i ansiktet var alvorlig, med brudd i kinnbenet. Muhammad ble sendt til Hadassah Medical Centre i Vest Jerusalem for operasjon, der han nå ligger for behandling.

Dessverre er det ikke første gang israelske soldater skyter målrettet mot sårbare kroppsdeler på sivile palestinere – inkludert barn. Senest i midten av november ble 11-årige Saleh Mahmoud – også han fra bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – skutt i ansiktet med «gummikule». Skuddet traff slik at han mistet synet på begge øynene. Blind for resten av livet. I tillegg ble han påført brudd på hodeskallen, og har gjennomgått flere operasjoner.

Man kan spørre: Hvorfor skjer dette? Hvor ligger ansvaret? Er svaret så enkelt at det kun er snakk om uvettig skyting fra enkelte «råtne epler» i Israels væpnede styrker? - Eller stikker problemet dypere?
Mye tyder på at dette er resultat av en dehumanisering av den okkuperte befolkning - en generell respektløshet for palestinsk liv hos landets politiske og militære ledelse som forplanter seg ned i de militære rekker.

Beskytning av ubevæpnede sivile skjer igjen og igjen – og i noen tilfeller tydelig som ledd i en militær strategi. Human Rights Watch (HRW) fokuserte på det i rapporten: Israel: Stop Shooting at Gaza Civilians. Der trekker HRW fram flere eksempler på at palestinere blir beskutt av soldater fra israelsk territorium. Israelske myndigheter mener å ha rett til drepe enhver sivil palestiner som kommer «for nær» grensegjerdet.

Problemet er at ingen vet hva som er for nært. Det rammet den 16 årige skoleeleven Adnan Abu Khater i januar. Han var nettopp ferdig med eksamen, og skulle feire det sammen med noen skolekamerater med en hyggelig piknik «ute i det fri», med medbrakt falafel, avocado og egg. Uten grunn ble Adnan skutt og drept, ca 600 meter fra grensegjerdet.

Som HRW hevder: Ingen krigsmakt – heller ikke Israel – har rett til bevisst å beskyte ubevæpnede sivile. Det er krigsforbrytelse. Beklageligvis får Israel fortsette å begå denne type krigsforbrytelser ustraffet, og det registreres knapt i mediene – som f.eks. nå sist med beskytningen av fem år gamle Muhammad Jamal Ubeid på julaften.

Malala gir US$ 50.000 til Gazas barn

- Beløpet skal bidra til å gjenoppbygge en av de 83 skoler som ble ødelagt i sommer. Uskyldige palestinske barn har lidd forferdelig og altfor lenge.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai har valgt å donere hele prisbeløpet på 50.000 dollar hun mottok i forbindelse med at hun ble tildelt World Children’s Prize tidligere i høst. Pengene gir hun til UNRWA  for det heroiske arbeidet som organisasjonen - under svært vanskelig forhold - gjør for barna i Gaza.

Malala (Foto: Russell Watkins/
Dep.ment for Int. Development)

- Over halvparten av Gazas befolkning er under 18 år, og hjelpebehovene er overveldende. Barna ønsker seg og fortjener å få utdanning, håp og muligheter for framtiden, uttaler hun på nettstedet til UNRWA.

- Vi må alle sammen arbeide for at palestinske gutter og jenter – ja, alle barn – gis et godt undervisningstilbud i trygge omgivelser. Uten utdannelse; ingen fred. La oss stå sammen for fred og utdanning – sammen blir vi sterkere, sier Malala.

Kloke ord og generøst fra den unge Fredsprisvinneren.

På Fredsprisdagen: Israelske soldater med tåregass mot barneskole

Mens barns rett til utdanning hylles i Oslo: I Hebron har israelske okkupasjonsstyrker ødelagt skoledagen på en barneskole, etter uvettig skyting med tåregassgranater.

Selv om det er den Internasjonale menneskerettighetsdagen med fredsprisutdeling i Oslo og fokus på barns rett til utdanning: Den israelske okkupasjonen av Vestbredden holder ikke fred.

Et barn får førstehjelp (Foto: Maan News)

I morgentimene i dag ble al-Ibrahimiyya skolen i sentrum av Hebron utsatt for et «tåregassangrep» fra israelske okkupasjonsstyrker. Fortsatt undervisning var umulig på grunn av tåregassen. 

Den sterke gassen ga umiddelbart kvelningsfornemmelse både hos lærere og elever. En Røde Kors ambulanse kom til skolen for å tilby ungene medisinsk bistand. Et barn ble fraktet til sykehus.

En ansatt i skoleledelsen opplyste til Maan News at «tåregassangrepet» kom helt overraskende, med flere granater skutt rett inn i skolegården.

Husriving som kollektiv straff

Kollektiv avstraffelse utøves av israelske myndigheter overfor den okkuperte befolkning i forskjellige former. Nå har de igjen tatt i bruk "punitive house demolitions" – etter en pause siden 2005.

Dette innebærer at hjemmene til personer som mistenkes; anklages; eller er dømt for terrorhandlinger, ødelegges. Utelukkende ut fra slektskap med den siktede, straffes dermed uskyldige familiemedlemmer og gjøres hjemløse. Dette er en form for alvorlig kollektiv avstraffelse, klart i strid med 4. Genevekonvensjon, artikkel 33, der okkupasjonsmakten forplikter å beskytte svile:

Ingen beskyttet person kan straffes for en forseelse som han ikke selv har begått. Kollektiv straff og enhver form for trusler eller terror er forbudt. Plyndring er forbudt. Represalier overfor beskyttede personer og deres eiendom er forbudt.

Familien til Abed al-Rahman Shaloudi, som drepte to
mennesker i Jerusalem, fikk huset sitt ødelagt av
israelske myndigheter 19. november.
(Foto: Oren Ziv/Activestills.org)

Israelske myndigheter neglisjerer sine forpliktelser etter Genevekonvensjonen, og praktiserer denne form kollektiv avstraffelse helt åpenlyst.
Det er ikke noe de benekter eller skjuler. Israelsk høyesterett har velsignet ordningen – med andre ord; uskyldige kan straffes for forbrytelser de ikke har begått.

Israelske myndigheter praktiserer dessuten punitive demolitions på en klart rasistisk måte. Det brukes bare overfor palestinere. Familiene til jøder som begår terrorhandlinger, eller tilsvarende alvorlige forbrytelser som palestinere, blir ikke utsatt for punitive demolitions. De får ikke sine hjem revet. (F.eks. de tre som brente Muhammed Abu Khdeir levende i sommer).

Nå har FN kommet med et klart krav til den israelske regjering om at denne form for kollektiv avstraffelse må opphøre. I en uttalelse, datert 3. desember, minner James Rawley, FNs stedlige representant for de okkuperte områdene, om at denne straffemetoden rammer de som ikke har gjort noe galt, og gjør uskyldige mennesker hjemløse. Konsekvensene - spesielt for gamle, kvinner og barn – er svært urovekkende. 

    

Fra juni til utgangen av november har israelske myndigheter gjort 34 uskyldige mennesker hjemløse ved denne straffemetoden. 16 av de rammede er barn. Ytterligere seks familier på Vestbredden og i Øst Jerusalem står i fare for å få sine hjem ødelagt på samme vis, ifølge FN. Derfor krever FN øyeblikkelig stans i denne formen for kollektiv straff som bryter med internasjonale konvensjoner Israel selv har sluttet seg til.
   

Forøvrig er punitive demolitions en form for justis som en av Israels statsministre - Menachem Begin - tok sterk avstand fra. I en heftig debatt i Knesset i 1951, advarte han – den gang som opposisjonsleder - mot at den unge staten skulle legalisere denne type kollektiv avstraffelse. Begin karakteriserte den som som en uetisk, tyrannisk Nazi-lov. Med rette.

Begins karakteristikk av denne type kollektiv straff er like treffende i dag, og illustrerer samtidig israelske myndigheters åpenlyse dehumanisering av mennesker under okkupasjon.