Ingen grenser? 5-åring skutt i ansiktet

Nei; det var ikke en sinnsforvirret gal einstøing som i Jerusalem på julaften siktet på fem år gamle Muhammad Jamals hode og trakk av – det var en av Netanyahus soldater.

Julaften – ettermiddag: Muhammad Jamal Ubeid hadde akkurat gått av skolebussen sammen med den 14 år gamle storesøsteren sin. Nok en skoledag var over for den lille pjokken, og han var snart trygt hjemme hos foreldrene i bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – trodde han.

Muhammad Jamal (Maan Images) 

Det var da det skjedde. Helt uten noen foranledning blir Muhammad skutt på – i ansiktet. En skarpskytter fra den israelske Border Police-styrken har nettopp avfyrt enten en såkalt sponged-tipped  kule eller en «gummi-kule» (en stålkule på størrelse med en stor klinkekule, trukket med et tynt lag av gummi).

I skrivende stund er det uklart hvilken av de to typene ammunisjon det var, men uansett gjør de stor skade om de skytes mot hodet.

Muhammad ble truffet like under høyre øye. - Var det øyet skytteren egentlig siktet på, kan man spørre seg. Bommet han?

Skaden i ansiktet var alvorlig, med brudd i kinnbenet. Muhammad ble sendt til Hadassah Medical Centre i Vest Jerusalem for operasjon, der han nå ligger for behandling.

Dessverre er det ikke første gang israelske soldater skyter målrettet mot sårbare kroppsdeler på sivile palestinere – inkludert barn. Senest i midten av november ble 11-årige Saleh Mahmoud – også han fra bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – skutt i ansiktet med «gummikule». Skuddet traff slik at han mistet synet på begge øynene. Blind for resten av livet. I tillegg ble han påført brudd på hodeskallen, og har gjennomgått flere operasjoner.

Man kan spørre: Hvorfor skjer dette? Hvor ligger ansvaret? Er svaret så enkelt at det kun er snakk om uvettig skyting fra enkelte «råtne epler» i Israels væpnede styrker? - Eller stikker problemet dypere?
Mye tyder på at dette er resultat av en dehumanisering av den okkuperte befolkning - en generell respektløshet for palestinsk liv hos landets politiske og militære ledelse som forplanter seg ned i de militære rekker.

Beskytning av ubevæpnede sivile skjer igjen og igjen – og i noen tilfeller tydelig som ledd i en militær strategi. Human Rights Watch (HRW) fokuserte på det i rapporten: Israel: Stop Shooting at Gaza Civilians. Der trekker HRW fram flere eksempler på at palestinere blir beskutt av soldater fra israelsk territorium. Israelske myndigheter mener å ha rett til drepe enhver sivil palestiner som kommer «for nær» grensegjerdet.

Problemet er at ingen vet hva som er for nært. Det rammet den 16 årige skoleeleven Adnan Abu Khater i januar. Han var nettopp ferdig med eksamen, og skulle feire det sammen med noen skolekamerater med en hyggelig piknik «ute i det fri», med medbrakt falafel, avocado og egg. Uten grunn ble Adnan skutt og drept, ca 600 meter fra grensegjerdet.

Som HRW hevder: Ingen krigsmakt – heller ikke Israel – har rett til bevisst å beskyte ubevæpnede sivile. Det er krigsforbrytelse. Beklageligvis får Israel fortsette å begå denne type krigsforbrytelser ustraffet, og det registreres knapt i mediene – som f.eks. nå sist med beskytningen av fem år gamle Muhammad Jamal Ubeid på julaften.