Riving og fordriving

I følge den 4. Geneve-konvensjon – som Israel godkjente 06.07.1951 – slås fast i artikkel 53 at: 
Det er forbudt for okkupasjonsmakten å ødelegge løsøre eller fast eiendom (…) unntatt i de tilfeller hvor militære operasjoner gjør slik ødeleggelse absolutt nødvendig.

Likevel; i 2010 trappet israelske myndigheter kraftig opp innsatsen med å ødelegge palestinske hjem på Vestbredden og i Jerusalem - uten at dette kunne begrunnes ut fra militære argumenter. Antallet palestinere som ble gjort hjemløse på denne måten ble tredoblet fra 2009.


Skolen og 12 andre bygninger i landsbyen Dkaika ble
revet 12. januar 2011. Foto: Ledsager Anne Skaardal 



Ifølge oppgaver fra den israelske menneskerettighets-organisasjonen B’Tselem, fikk 663 palestinere rasert sine hjem i fjor. 317 av de rammede var barn. Tilsvarende tall for 2009 var ”bare” 217, hvorav 60 barn. 

Ikke bare hus og hjem ødelegges; det omfatter også bygninger og innretninger palestinerne er avhengig av for jordbruksvirksomet og andre inntekstbringende tiltak. Ifølge UN’s Office for Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA) ble sisterner ødelagt i 2010 i et omfang som berørte 14.136 palestinere.

Dette øker fattigdommen og avhengigheten av nødhjelp og bistand – en regning som ikke faller på gjerningsmannen, men må tas hånd om av det internasjonale samfunn ved den såkalte Giverlandsgruppen for det palestinske området (AHLC), ledet av Norge.       

En israelsk humanitær organisasjon fortjener å bli spesielt nevnt i sammenheng med rasering av palestinsk eiendom: Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD). Den har vært i virksomhet siden 1997 og førsøker bl.a. å stanse husrivinger, hjelpe husløse og er en av flere israelske organisasjoner som er mot okkupasjonen.