onsdag 31. desember 2014

Mens vi feiret jul

Mens resten av verden feiret jul, var den israelske hæren opptatt med rasering av palestinske hjem, flere steder på Vestbredden.

Første juledag ble vann-reservoaret i landsbyen Al Jiftlik i Jordan-dalen lagt i grus. Helt vitalt for dyrehold og for å kunne overleve i dette området. To armerte monstre av noen bulldosermaskiner, Caterpillar D-9, hadde en lett jobb - beskyttet av væpnede soldater.
Okkupasjon i Jordan-dalen: Store Caterpillar D-9
gjør jobben (Foto: EAPPI/P Brett) 

En av observatørene i ledsagerprogrammet til Kirkenes Verdensråd (EAPPI) - det samme jeg selv har deltatt i - uttalte i den forbindelse:

- Dette er det mest rystende jeg har vært vitne til så langt i Jordan-dalen. Jeg fikk store problemer med å sove etterpå. 

- Alle de fortvilte ansiktene brant seg fast på netthinnen. De satt der - fullstendig oppgitte - og så livsgrunnlaget sitt bokstavelig talt lagt i grus i løpet av et par timer.  


Raseringen nå under julehøytiden må sees som ledd i en kontinuerlig etnisk rensing av Jordan-dalen. Siden 1967 er ca 200.000 palestinere fordrevet av israelske myndigheter fra den fruktbare og strategisk viktige Jordan-dalen.



fredag 26. desember 2014

Ingen grenser? 5-åring skutt i ansiktet

Nei; det var ikke en sinnsforvirret gal einstøing som i Jerusalem på julaften siktet på fem år gamle Muhammad Jamals hode og trakk av – det var en av Netanyahus soldater.

Julaften – ettermiddag: Muhammad Jamal Ubeid hadde akkurat gått av skolebussen sammen med den 14 år gamle storesøsteren sin. Nok en skoledag var over for den lille pjokken, og han var snart trygt hjemme hos foreldrene i bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – trodde han.
Muhammad Jamal (Maan Images) 

Det var da det skjedde. Helt uten noen foranledning blir Muhammad skutt på – i ansiktet. En skarpskytter fra den israelske Border Police-styrken har nettopp avfyrt enten en såkalt sponged-tipped  kule eller en «gummi-kule» (en stålkule på størrelse med en stor klinkekule, trukket med et tynt lag av gummi).

I skrivende stund er det uklart hvilken av de to typene ammunisjon det var, men uansett gjør de stor skade om de skytes mot hodet.

Muhammad ble truffet like under høyre øye. - Var det øyet skytteren egentlig siktet på, kan man spørre seg. Bommet han?

Skaden i ansiktet var alvorlig, med brudd i kinnbenet. Muhammad ble sendt til Hadassah Medical Centre i Vest Jerusalem for operasjon, der han nå ligger for behandling.

Dessverre er det ikke første gang israelske soldater skyter målrettet mot sårbare kroppsdeler på sivile palestinere – inkludert barn. Senest i midten av november ble 11-årige Saleh Mahmoud – også han fra bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – skutt i ansiktet med «gummikule». Skuddet traff slik at han mistet synet på begge øynene. Blind for resten av livet. I tillegg ble han påført brudd på hodeskallen, og har gjennomgått flere operasjoner.

Man kan spørre: Hvorfor skjer dette? Hvor ligger ansvaret? Er svaret så enkelt at det kun er snakk om uvettig skyting fra enkelte «råtne epler» i Israels væpnede styrker? - Eller stikker problemet dypere?
Mye tyder på at dette er resultat av en dehumanisering av den okkuperte befolkning - en generell respektløshet for palestinsk liv hos landets politiske og militære ledelse som forplanter seg ned i de militære rekker.

Beskytning av ubevæpnede sivile skjer igjen og igjen – og i noen tilfeller tydelig som ledd i en militær strategi. Human Rights Watch (HRW) fokuserte på det i rapporten: Israel: Stop Shooting at Gaza Civilians. Der trekker HRW fram flere eksempler på at palestinere blir beskutt av soldater fra israelsk territorium. Israelske myndigheter mener å ha rett til drepe enhver sivil palestiner som kommer «for nær» grensegjerdet.

Problemet er at ingen vet hva som er for nært. Det rammet den 16 årige skoleeleven Adnan Abu Khater i januar. Han var nettopp ferdig med eksamen, og skulle feire det sammen med noen skolekamerater med en hyggelig piknik «ute i det fri», med medbrakt falafel, avocado og egg. Uten grunn ble Adnan skutt og drept, ca 600 meter fra grensegjerdet.

Som HRW hevder: Ingen krigsmakt – heller ikke Israel – har rett til bevisst å beskyte ubevæpnede sivile. Det er krigsforbrytelse. Beklageligvis får Israel fortsette å begå denne type krigsforbrytelser ustraffet, og det registreres knapt i mediene – som f.eks. nå sist med beskytningen av fem år gamle Muhammad Jamal Ubeid på julaften.

lørdag 13. desember 2014

Malala gir US$ 50.000 til Gazas barn

- Beløpet skal bidra til å gjenoppbygge en av de 83 skoler som ble ødelagt i sommer. Uskyldige palestinske barn har lidd forferdelig og altfor lenge.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai har valgt å donere hele prisbeløpet på 50.000 dollar hun mottok i forbindelse med at hun ble tildelt World Children’s Prize tidligere i høst. Pengene gir hun til UNRWA  for det heroiske arbeidet som organisasjonen - under svært vanskelig forhold - gjør for barna i Gaza.
Malala (Foto: Russell Watkins/
Dep.ment for Int. Development)

- Over halvparten av Gazas befolkning er under 18 år, og hjelpebehovene er overveldende. Barna ønsker seg og fortjener å få utdanning, håp og muligheter for framtiden, uttaler hun på nettstedet til UNRWA.

- Vi må alle sammen arbeide for at palestinske gutter og jenter – ja, alle barn – gis et godt undervisningstilbud i trygge omgivelser. Uten utdannelse; ingen fred. La oss stå sammen for fred og utdanning – sammen blir vi sterkere, sier Malala.

Kloke ord og generøst fra den unge Fredsprisvinneren.

onsdag 10. desember 2014

På Fredsprisdagen: Israelske soldater med tåregass mot barneskole

Mens barns rett til utdanning hylles i Oslo: I Hebron har israelske okkupasjonsstyrker ødelagt skoledagen på en barneskole, etter uvettig skyting med tåregassgranater.

Selv om det er den Internasjonale menneskerettighetsdagen med fredsprisutdeling i Oslo og fokus på barns rett til utdanning: Den israelske okkupasjonen av Vestbredden holder ikke fred.
Et barn får førstehjelp (Foto: Maan News)

I morgentimene i dag ble al-Ibrahimiyya skolen i sentrum av Hebron utsatt for et «tåregassangrep» fra israelske okkupasjonsstyrker. Fortsatt undervisning var umulig på grunn av tåregassen. 

Den sterke gassen ga umiddelbart kvelningsfornemmelse både hos lærere og elever. En Røde Kors ambulanse kom til skolen for å tilby ungene medisinsk bistand. Et barn ble fraktet til sykehus.

En ansatt i skoleledelsen opplyste til Maan News at «tåregassangrepet» kom helt overraskende, med flere granater skutt rett inn i skolegården.

lørdag 6. desember 2014

Husriving som kollektiv straff

Kollektiv avstraffelse utøves av israelske myndigheter overfor den okkuperte befolkning i forskjellige former. Nå har de igjen tatt i bruk "punitive house demolitions" – etter en pause siden 2005.

Dette innebærer at hjemmene til personer som mistenkes; anklages; eller er dømt for terrorhandlinger, ødelegges. Utelukkende ut fra slektskap med den siktede, straffes dermed uskyldige familiemedlemmer og gjøres hjemløse. Dette er en form for alvorlig kollektiv avstraffelse, klart i strid med 4. Genevekonvensjon, artikkel 33, der okkupasjonsmakten forplikter å beskytte svile:

Ingen beskyttet person kan straffes for en forseelse som han ikke selv har begått. Kollektiv straff og enhver form for trusler eller terror er forbudt. Plyndring er forbudt. Represalier overfor beskyttede personer og deres eiendom er forbudt.
Familien til Abed al-Rahman Shaloudi, som drepte to
mennesker i Jerusalem, fikk huset sitt ødelagt av
israelske myndigheter 19. november.
(Foto: Oren Ziv/Activestills.org)

Israelske myndigheter neglisjerer sine forpliktelser etter Genevekonvensjonen, og praktiserer denne form kollektiv avstraffelse helt åpenlyst.
Det er ikke noe de benekter eller skjuler. Israelsk høyesterett har velsignet ordningen – med andre ord; uskyldige kan straffes for forbrytelser de ikke har begått.
Israelske myndigheter praktiserer dessuten punitive demolitions på en klart rasistisk måte. Det brukes bare overfor palestinere. Familiene til jøder som begår terrorhandlinger, eller tilsvarende alvorlige forbrytelser som palestinere, blir ikke utsatt for punitive demolitions. De får ikke sine hjem revet. (F.eks. de tre som brente Muhammed Abu Khdeir levende i sommer).

Nå har FN kommet med et klart krav til den israelske regjering om at denne form for kollektiv avstraffelse må opphøre. I en uttalelse, datert 3. desember, minner James Rawley, FNs stedlige representant for de okkuperte områdene, om at denne straffemetoden rammer de som ikke har gjort noe galt, og gjør uskyldige mennesker hjemløse. Konsekvensene - spesielt for gamle, kvinner og barn – er svært urovekkende. 
    
Fra juni til utgangen av november har israelske myndigheter gjort 34 uskyldige mennesker hjemløse ved denne straffemetoden. 16 av de rammede er barn. Ytterligere seks familier på Vestbredden og i Øst Jerusalem står i fare for å få sine hjem ødelagt på samme vis, ifølge FN. Derfor krever FN øyeblikkelig stans i denne formen for kollektiv straff som bryter med internasjonale konvensjoner Israel selv har sluttet seg til.
   
Forøvrig er punitive demolitions en form for justis som en av Israels statsministre - Menachem Begin - tok sterk avstand fra. I en heftig debatt i Knesset i 1951, advarte han – den gang som opposisjonsleder - mot at den unge staten skulle legalisere denne type kollektiv avstraffelse. Begin karakteriserte den som som en uetisk, tyrannisk Nazi-lov. Med rette.

Begins karakteristikk av denne type kollektiv straff er like treffende i dag, og illustrerer samtidig israelske myndigheters åpenlyse dehumanisering av mennesker under okkupasjon.

søndag 23. november 2014

«Stinkdyret» - israelsk våpen for kollektiv avstraffelse

En spesialkonstruert tankbil som spruter en kloakk-stinkende væske mot palestinere i alle aldre; mot palestinske bolighus; mot palestinske skoler – dette er «The Skunk»

Det sies at den stramme stanken er som en blanding av avføring og råtnende dyrekadaver – om noen i det hele tatt kan forestille seg det. Kvalme og brekninger er uunngåelig for de som får nærkontakt med denne væsken. Våpenet «The Skunk» - stinkdyret – bærer med andre ord sitt navn med rette.

Er du så uheldig å få væsken på klærne eller skoene, får du ikke vekk den råtne stanken om du vasker dem aldri så mye. De må kastes. «Våpenet» - om det kan kalles det – er utviklet i Israel, beregnet på såkalt crowd-control. Det ble første gang brukt i 2004, og har til nå bare vært benyttet mot den okkuperte palestinske befolkningen på Vestbredden. Men for en drøy uke siden ble dette «kjemiske våpenet» for første gang også brukt mot palestinske boligområder i Øst-Jerusalem.

Fredag den 14. november ved halv seks tiden om kvelden startet det kjemiske væskeangrepet mot intetanende palestinere i bydelen A-Tur, i nærheten av Oljeberget. Et av angrepsmålene israelske okkupasjonsmyndigheter hadde blinket seg ut denne kvelden, var skoler: I alt fire skoler ble sprøytet ned med den råtne kjemiske væsken – den ene av skolene (Basma) er for funksjonshemmede barn. I alt 4.500 skolebarn ble direkte berørt.  

Hva som utløste angrepet, er fortsatt uvisst. Det var ingen demonstrasjoner eller provokasjoner med steinkasting forut. Med andre ord; enda et eksempel på kollektiv avstraffelse fra okkupasjonsmakten, sannsynligvis som en ren hevnaksjon for terrorangrep utført av palestinere mot israelere i Vest-Jerusalem tidligere. Redaktør Annie Robbins ved det jødiske nettmagasinet Mondoweiss kaller det ren sadisme.

Uansett; kollektiv avstraffelse er fullstendig uakseptabelt - forbudt i henhold til den 4. Genevekonvensjon artikkel 33 som beskytter en okkupert befolkning mot kollektiv straff. Denne type krenkelser av internasjonale konvensjoner skal følges opp med sanksjoner fra verdenssamfunnet, men nok en gang vil palestinerne etter all sannsynlighet kunne notere seg at ingen straffetiltak vil bli iverksatt overfor israelske myndigheter.

(Video-klipp med eksempler på bruk av The Skunk)




fredag 19. september 2014

Når "ingenting" skjer

Kameraene er slukket; reporterne har reist hjem. Den siste Gaza-krigen er over for denne gang. Roen og freden har senket seg i de okkuperte områdene, eller……???

Hva er det egentlig som skjer når «ingenting skjer» på Vestbredden og i Gaza? Ingen store dramatiske hendelser å rapportere hjem om for journalistene. Taust. Underdekningen i media av okkupasjonens brutalitet i hverdagen, kan gi inntrykk av fred – at de okkuperte palestinerne får leve i fred.
3. september raserte okkupasjonssoldater lokalene til en
institusjon i Nablus som bl.a. benyttes av barn med
funksjonshemninger. (Foto: Activestills) 

Med mindre man følger spesielt våkent med i utviklingen i området, er en vanlig avisleser eller TV-seer avskåret fra å få kjennskap til israelske soldaters drap på demonstranter; arrestasjon og mishandling av barn; tortur av fanger og arrestanter; fengsling uten lov og dom; etnisk rensing; ødeleggelser av hjem og eiendom; brenning av olivenlunder; daglig fornedrelse av vanlige palestinere i alle aldre ved utallige kontrollposter….  

Overser man de små og store voldshandlinger og maktovergrep som okkupasjonsmakten Israel utøver daglig overfor sivile palestinere på Vestbredden og i Jerusalem, kan man heller ikke forstå konflikten. I realiteten styres de okkuperte områder som et klassisk militærdiktatur.

Den 26. august ble det inngått fredsavtale mellom Israel og Hamas. Hva har så israelske okkupasjonsmyndigheter foretatt seg i de okkuperte områdene etter dette? Her er noen eksempler:
     
1. Annekterting av 1500 acres /6000 mål land på Vestbredden
2. Beslag av $56 millioner av palestinske selvstyremyndigheters skatte- og avgiftsinntekter
3. Brutt fredsavtalen bl.a. ved beskytning av fiskere fra Gaza
4. Arrestasjon av seks fiskere og beslag av redskap og båter
5. Beskytning av 70-årige Yousef Zayif fra den israelske marine mens han stod på stranda og ventet på sin fiskersønn
6. Drap begått av IDF på 22-årige Issa al Qatari fra Ramallah - en uke før han skulle gifte seg. Skutt i brystet
7. Drap begått av IDF på 16-årige Mohammed Sinokrot, Jerusalem. Skutt i hodet
8. Tortur av palestinsk fange Muhammad Hussain Raee (33)
9. Nektet 13 EU-parlamentsmedlemmer innreise til Gaza
10. Forvaring av minst 127 mennesker på Vestbredden, inkludert en 7 år gammelt gutt i Hebron og to andre barn fra Silwad - 7 og 8 år gamle. De to ble arrestert på gårdsplassen hjemme, mens moren ble angrepet med tåregass
11. Fortsatt fengsling av 33 medlemmer av PLC – den palestinske lovgivende forsamling
12. Fortsatt administrativ forvaring av 500 mennesker uten lov og dom – uten kjent tiltale
13. Rasering av beduin-boliger i Khan al Ahmar, nær Jerusalem. 14 mennesker gjort hjemløse. Fryktes å være ledd i en plan for etnisk rensing som ville innebære tvangsflytting av ca 14.000 beduiner fra ulike lokalsamfunn på Vestbredden
14. Raserte et meieri i Hebron som bidro til finansiering av en institusjon for foreldreløse barn
15. Raserte  et bolighus i Silwan – Jerusalem, og gjorde bl.a. fem barn hjemløse
16. Raserte  et hus in Jerusalem hvor nødhjelpsmidler for Gaza ble oppbevart
17. Raserte  en brønn utenfor Hebron
18. Satte fyr på en olivenlund nær Hebron
19. Brutal husransakelse på et helsesenter og en barnehage i Nablus, med omfattende materielle skader
20. Raserte oppdyrket mark nær Rafah i Gaza ved hjelp av tanks som krysset grensen
21. Ordre om riving av et lite minnesmerke i Jerusalem som var reist over Mohamed Abu Khdeir – brent levende i juli
22. Fortsatt bygging  av et omfattende tunnelnettverk under Jerusalem
23. Storming av plassen foran al Aqsa mosque med en gruppe høyreekstreme bosettere
24. Støtte  til og beskyttelse av hundrevis av bosettere som stormet Josephs Grav i Nablus
25. Hindring av studenter i å komme seg inn på al Quds Universitetet. Studenter som forsøkte å ta seg inn på universitetet ble beskutt med sjokkgranater og stålkuler
26. Rivningsvarsel av hjemmene til tre ulike familier i Idhna på Vestbredden, utstedt denne uken.
27. Konfiskering av landbruksutstyr og traktorer tilhørende palestinske bønder bosatt i det østlige Tabas på Vestbredden
28. Advokat og menneskerettsaktivist Aymad Ahmad Nasser arrestert av israelske okkupasjonssoldater i eget hjem midt på natten – torsdag denne uken. Han er juridisk rådgiver og koordinator for menneskerettighetsorganisasjonen Addameer som jobber for rettighetene til politiske fanger.  

Ingen utfyllende liste – men dette får rekke. Og det er garantert mer i vente av overgrep, menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser fra israelske okkupasjonsmyndigheter, selv nå når «freden» etter Gaza har senket seg. For slik er hverdagen under okkupasjon.