Barbariske bosettere på statlig oppdrag

- Om du ikke tror det foregår etnisk rensing av palestinere på Vestbredden, eller tenker at mye av det Israel foretar seg er av sikkerhetsmessige hensyn: Ta i så fall et besøk til familien Jaber utenfor Hebron. 

Jeff Halper er krystallklar og opprørt etter at en forsvarsløs palestinsk familie han kjenner godt, nylig ble angrepet av bosettere. Halper er selv israelsk jøde – menneskerettighetsforkjemper, nominert til Nobels Fredspris og mangeårig leder av Israeli Committee AgainstHouse Demolitions. Organisasjonen er sterkt kritisk til okkupasjonen av Vestbredden og yter juridisk og praktisk bistand til familier som rammes av den destruktive okkupasjonspolitikken.  

En ikke-nyhet
Hendelsen Halper reagerte på fant sted 8. januar, og som han selv sier: - En i rekken av de mange daglige “insidenter” som aldri blir rapportert som nyheter fra den okkuperte Vestbredden. 

Del av Kiryat Arba i bakgrunnen. Huset i forgrunnen til-
hører en annen palestinsk familie enn den som er omtalt i
artikkelen, men også disse er angrepet gjentatte ganger.    

Denne gang handlet det om familien Jawdi Jaber. De bor i Beqa’a dalen – et svært fruktbart område like utenfor Hebron. Problemet deres har i mange år vært naboene. Familiens hus ligger nemlig svært utsatt til mellom to ulovlige israelske bosettinger - Kiryat Arba og Givat Ha Harsina.

Som ved alle andre bosettinger på Vestbredden, er også disse to godt bevoktet av israelske soldater. Men det tunge nærværet av soldater til tross; bosetterne får herje fritt med sine palestinske naboer. Soldatene ser en annen vei når bosettere går løs på palestinere. 

Jager i flokk
Denne morgenen kom de – en hel flokk med truende bosettere fra Kiryat Arba. Uten grunn begynte de å angripe familien Jabers hus med store steiner. Familien søkte beskyttelse innendørs. Mens noen av angriperne konsentrerte seg om å fortsette steinkastingen mot huset, kunne andre "ta seg av" familien Jabers bil som stod på tunet. Uhindret kunne de sette fyr på den. Da de trakk seg tilbake var bilen brent opp.  

- OK, sier Jeff Halper, det var en sliten 1979 modell Peugeot. Men for familien Jaber var den selve livlinen.  Jawdi var bl.a. avhengig av å bruke den til å kjøre sin 90-årige mor til sykehuset i Hebron for regelmessige kontroller. Bilen var også helt nødvendig når han hadde noe å selge på markedet inne i Hebron – selv om israelske myndigheter for noen måneder siden ødela vanningsanlegget hans, og dermed lammet dyrkingen av tomater og agurker.

- I perioder når ungene ble utsatt for angrep fra bosettere med baseballkøller, var også bilen viktig for å kunne frakte dem trygt til og fra skolen, sier Halper. 

Hendelsen 8. januar var ikke første gang de har blitt angrepet. Uvissheten om når angrepene kommer, gjør at familien aldri kan slappe av og føle seg trygge. De lever med trusselen hele tiden, men har ingen nøytral ordensmakt de kan få hjelp og beskyttelse fra. Politistasjonen ligger nemlig inne i bosettingen Kiryat Arba. Politimennene er selv bosettere. Slik er det å leve under okkupasjon - du er rettsløs.   

Bevisst fordriving 
Den tidligere israelske justisminister Yosef Lapid, beskrev jødiske bosettere som "barbariske" og anklaget dem for bevisst å ville fordrive palestinerne bort fra Vestbredden – etnisk rensing, med andre ord. (Haaretz 19.12.2003).

Beskrivelsen er utvilsomt treffende, men bosetterne opererer slett ikke i et vakuum, som ensomme, ville ulver på Vestbredden. Tvert imot; de støttes av israelske myndigheter – med vann, strøm, eget veinett, skattefordeler, skoler og ikke minst væpnede soldater. Hvorfor? Jo, bosetterne fungerer som førstelinje "frontsoldater" i koloniseringen av stadig mer land for staten Israel - på bekostning av palestinerne.  Det barbariske angrepet mot Jaber-familien i den fruktbare Beqa’a dalen, inngår som ledd i en slik strategi, preget av etnisk rensing.

Drepte palestinsk gutt - ingen tiltale, ingen etterforskning …

Justis under israelsk okkupasjon: Yousef (17) ble skutt i hodet og drept av en bosetter. Ett år senere: Ingenting er skjedd – israelske myndigheter bryr seg ikke engang om å etterforske drapet.

Denne måneden er det ett år siden Yousef Ikhlayl (17) ble skutt og drept av bosettere mens han jobbet på familiens plantefelt. Det skjedde i Saffa-dalføret i Beit Ummar-distriktet sør for Betlehem på den okkuperte Vestbredden.

Yousef ble bare 17 år - her avbildet på
scooteren til en kamerat.

Fredag morgen den 28. januar 2011 kom ca 100 bosettere fra den illegale bosettingen Bat Ayin mot plantefeltet der Yousef var opptatt med noen vinranker.

Bosetterne var bevæpnet – som kolonister har de tillatelse til det på Vestbredden, i motsetning til de okkuperte palestinerne. Yousef var sjanseløs, uten mulighet til å forsvare seg. Bosetterne kom for å drepe. En av dem siktet på Yousefs hode - og skjøt.

Også den 16-årige vennen Bilal Mohammad Abed Al-Qador ble beskutt, men for hans del gikk det ut over den ene armen, og han berget heldigvis livet.

Samme dag raserte i tillegg bosettere hundrevis av oliventrær, som er en så viktig inntektskilde for palestinske familier. Beskytingen, ødeleggelsene av oliventrær og trakasseringen inngår i en strategi der hensikten åpenbart er å skremme eller fordrive palestinske familier bort fra dette fruktbare området. Det hører med i dette bildet at den israelske hæren har et tungt nærvær i Beit Ummar-området. Men hærens oppgave er å beskytte bosetterne - de opptrer på ingen måte som en nøytral lov-og-orden styrke.

Yousefs begravelse fant sted dagen etter drapet. Den ble en skandale, etter at den israelske hæren skjøt mot det store gravfølget med skarp ammunisjon, sjokk-granater, tåregass, og gummikuler. Over 40 mennesker ble skadet. Det ble også skutt mot en palestinsk ambulanse som var kommet for å hente sårede.

Neglisjert drap
Nå - ett år etter drapet på Yousef – må hans foreldre leve med en fullstendig neglisjering av det som må kunne karakteriseres som et grovt drap begått mot deres sønn. Riksadvokaten har ikke en gang reist sak –ingen advokat er oppnevnt for familien; ikke engang etterforskning er iverksatt.

Men hva skal foreldrene gjøre? De lever under israelsk okkupasjon, og er prisgitt hvordan okkupanten forvalter sitt ansvar som ordensmakt. Vestbredden styres etter militære lover - ikke sivilrettslige - og er direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Okkupant og ordensmakt er en kombinasjon som aldri styrker rettssikkerheten for de okkuperte – heller ikke på Vestbredden.

Israelske myndigheters likegyldighet og handlingslammelse når en bosetter dreper en palestiner, står i skarp kontrast til okkupasjonsmaktens reaksjonsmønster når palestinere begår langt mindre alvorlige ulovligheter. Nettopp Beit Ummar-området har gjentatte ganger vært utsatt for kollektive avstraffelser ved lovbrudd, f.eks. begått av palestinske barn som har kastet stein mot en bosetter-bil. Ved flere tilfeller er hele Beit Ummar med sine 17.000 innbyggere blitt sperret inne i ukesvis ved fysisk blokkering av alle tilførselsveier.  Landsbyboerne er også til stadighet plaget ved nattlige militære raid og arrestasjoner av voksne og mindreårige.

"Midtøstens eneste demokrati"
Yousefs drapsmann kom fra den illegale bosettingen Bat Ayin. Den har et begrenset antall innbyggere – mellom 500 og 1000. Dette burde gjøre etterforskningsarbeidet lett. Dersom israelske myndigheter hadde villet, kunne de anvendt de samme nådeløse metodene overfor innbyggerne i denne bosettingen for å finne Yousefs morder som de regelmessig gjør i palestinske byer og landsbyer: portforbud; husransaking nattestid, rasering av boliger, trusler, og ikke minst: arrestasjon av hele den mannlige befolkning og harde avhør for å tvinge fram tilståelser.

Men dette er for mye å forvente når offeret er en palestiner og forbryteren er en bosetter. Og vi kan fastslå: Ett år etter bosetterdrapet på Yousef, skjer fortsatt ingenting i saken i det israelske militære rettsapparatet som gjelder på Vestbredden. Slik fungerer rettssikkerheten for palestinerne under okkupasjon av det enkelte ynder å kalle "Midtøstens eneste demokrati".

På ettårsdagen for drapet på Yousef - den 28. januar - er det varslet fredelige demonstrasjoner og minnemarkeringer i Beit Ummar.

LES mer:
Four injured as Beit Ummar marks anniversary of Yousef's murder 
Lukket militært område
Kollektiv avstraffing av by med 17.000 innbyggere

Handala - symbolsterk tegneseriefigur

Alle palestinere kjenner Handala og holder ham svært kjær. Til tross for at "livgiveren" ble drept for 25 år siden, lever Handala videre – fortsatt bare 10 år gammel.     

Han er ingen vanlig tegneseriefigur. Du finner han overalt i Palestina: på T-skjorter, flagg, vesker – og ikke minst; som del av graffitikunsten på muren som den israelske okkupasjonsmakten har oppført på palestinsk jord.

Han kan se litt stusslig og puslete ut – alltid avbildet bakfra. Men la deg ikke lure; han er en sterk og uttrykksfull figur med mye kraft i seg. Som flyktningbarn, uten hjemland har Handala mye til felles med Naji Al-Ali, den palestinske tegneren som skapte ham.   

Naji ble født i 1938 i den lille palestinske landsbyen Al Shajara mellom Tiberias og Nazareth. Prøv ikke å finne landsbyen på kartet – den er utslettet, slik tilfellet var med ca 500 landsbyer etter fordrivingen av 750.000 palestinere i eksil i 1948. Nakba – eller katastrofen – er palestinernes betegnelse på fordrivelsen som skjedde i forbindelse med etablering av staten Israel. På det tidspunkt var Naji ti år gammel. Sammen med sin familie ble han tvunget inn i en flyktningtilværelse i Libanon – først i leiren Ain el Hilweh, deretter i Shatila som opplevde en stygg massakre i 1982.   
 
Etter endt skolegang jobbet Naji som journalist. Men først og fremst skulle han bli kjent over hele den arabiske verden for sine satiriske tegninger – ofte med skarp politisk brodd. Mer enn 40.000 tegninger skulle det bli ialt. Gjennom mange av dem formidlet han den urett og de overgrep som palestinerne ble utsatt for, men også den motstandskraft som finnes i dette folket.

Han gikk heller ikke av veien for å refse korrupte regimer i den arabiske verden, og kunne også rette skytset mot PLO og Arafat. Men brutaliteten ved den israelske okkupasjonen var et gjennomgående tema. I 1987 ble han myrdet i London, der han jobbet for den kuwaitiske avisen al-Qabas. «Puslingen» Handala tråkket tydeligvis mange på tærne, for Naji mottok et hundretalls drapstrusler. Mordet ble aldri oppklart.

Handala på apartheid-muren - laget av
en ukjent, lenge etter Naji Al-Alis død.

Om Handala, har Naji selv uttalt:
Han har lovet sitt folk at han alltid vil være ærlig overfor seg selv. Jeg tegnet han som et barn – ikke spesielt pen, og med strittende hårtuster på hodet lik et pinnsvin - til beskyttelse og som et slags våpen. Handala er et barn – men ikke lykkelig og avslappet. Han har fillete klær og er  barfot – slik mange av barna i flyktningleire er. 

Selv om hverdagen hans er tøff, dufter han av amber. Ryggen er alltid vendt mot oss. Sammen med ham har vi blikket vendt mot Palestina. Hendene er kneppet på ryggen – et uttrykk for avvisning av en løsning som baserer seg på amerikansk tankegods. 
 
Handala var 10 år da han ble født og han vil forbli 10 år. Dette var min alder da jeg måtte forlate mitt hjemland. Først den dagen Handala kan vende tilbake til Palestina, vil han begynne å vokse. Naturlovene er opphevet i hans tilfelle. Slik er han unik. Ting vil normaliseres når vender hjem.

LES mer:
Handala hjemmeside