Nakba-dagen markeres årlig, både på Vestbredden, i Gaza og
blant palestinere og sympatiserende progressive jøder i Israel.
 |
| Palestinere på flukt i 1948 - fortsatt flyktninger 65 år etter. |
Både forut for, og i etterkant av Israels uavhengighetserklæring
i 1948, ble i alt 700.000 palestinere fordrevet eller de rømte fra sine
landsbyer til en «evig» eksiltilværelse.
Sporene de etterlot seg skulle snart slettes - om lag 500 palestinske landsbyer ble rasert, slettet av kartet for alltid.
I dag, 65 år senere, har etterkommere etter disse
palestinerne vokst i antall til mange millioner med flyktningstatus, fordelt i
flere land i regionen: Jordan (2 mill.), Libanon (427.057), Syria (477.700),
Vestbredden (788.108) og Gaza (1,1 mill.). I tillegg kommer minst 250.000
internt fordrevne i Israel. Det er manifestasjonen av denne fordrivelsen og tap
av eget hjemland palestinerne betegnede minnes som an-Nakba - Katastrofen. Sporene de etterlot seg skulle snart slettes - om lag 500 palestinske landsbyer ble rasert, slettet av kartet for alltid.
Opprinnelig refererte begrepet til politiske hendelser som
rammet den arabiske verden ca 30 år tidligere, nemlig da de europeiske kolonimaktene
i 1920 stykket opp det Ottomanske riket
i flere stater, etter eget forgodtbefinnende, og fordelte dem seg imellom. Men med
de dramatiske hendelsene i Palestina i 1948, fikk begrepet et oppdatert innhold.
Det sies å være den syriske forfatteren Constantine Zureiq som første gang
anvendte an-Nakba, med referanse til palestinernes skjebne.
Ikke uventet blir den årlige markeringen av
Nakba-dagen møtt med kritikk i store deler av israelsk media og blant israelske politikere.
Forsøkene på å stanse markeringen er mange. I 2011 vedtok Knesset at
organisasjoner i Israel – f.eks. menneskerettighetsorganisasjoner - som involverer
seg i markering av Nakba-dagen, vil miste eller få redusert sin statlige støtte.
Opptøyer over hele Vestbredden på Nakba-dagen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar