8. mai feires som Jerusalem–dagen i Israel, og markerer
annekteringen av Øst-Jerusalem i 1967. Med «på lasset» fikk israelske
myndigheter mange palestinske innbyggere….
Palestinsk kvinne i Gamlebyen i Øst-Jerusalem |
Det hører med til historien at Jerusalem-palestinerne er
annektert, men uten å bli innrømmet fulle statsborgerlige rettigheter i Israel,
som f.eks. stemmerett ved valg til Knesset.
De regnes ikke som statsborgere, men har status som «permanent residents» - nærmest som utenlandske statsborgere som er kommet til Israel for å arbeide.
De regnes ikke som statsborgere, men har status som «permanent residents» - nærmest som utenlandske statsborgere som er kommet til Israel for å arbeide.
Annekterte palestinere i Øst-Jerusalem behandles mao som
immigranter – i byen de er født og oppvokst i. De må betale skatt til staten de er annektert
inn i, men diskrimineres i forhold til jødiske innbyggere i samme by. Det er heller ingen automatikk i at
barn av de annekterte får «permanent resident» status, med rett til å bo i
Jerusalem.
ACRI - The Association for Civil Rights in Israel – er Israels eldste
menneskerettighetsorganisasjon, etablert i 1972. Der jobber jøder og palestinere side om side. I anledning Jerusalem-dagen 2013, har
ACRI samlet en del fakta om de annekterte palestinerne i Øst-Jerusalem:
Befolkning: 371,844 palestinere, ca 39% av Jerusalems befolkning
Fattigdom: 79.5% av Øst-Jerusalems
befolkning og 85% av Øst-Jerusalems barn lever under fattigdomsgrensen
Sosialkontor: 3 kontor i Øst-Jerusalem betjener mer enn en tredjedel av Jerusalems befolkning,
mens det er 18 tilsvarende kontor i jødiske Vest-Jerusalem; saksmengden for en
sosialarbeider i Øst-Jerusalem er omtrent dobbelt så stor som i Vest-Jerusalem.
Risikoutsatte barn: I 2012 registrerte sosialtjenesten 7,748 utsatte
barn i Øst-Jerusalem; de siste tre år er 86 barn som led under vold og
omsorgssvikt i hjemmet tatt hånd om av sosialtjenesten; pga alvorlig mangel på
sosialarbeidere blir ikke barna fulgt opp
Mangel på klasserom: Bare 46% av elevene har tilgang til offentlige
skoler; det mangler over 1000 klasserom i Øst-Jerusalem; tross løfter fra israelske myndigheter blir bare et
mindre antall klasserom bygget årlig
Mangel på barnehager: Det er 10 kommunale barnehager i Øst-Jerusalem,
mot 77 i Vest-Jerusalem for sekulære familier, pluss 96 for religiøse familier
Videregående skoler og universitet: Frafallet i videregående
i Øst- Jerusalem er 40%; elever som
består den palestinske opptakstesten “Tawjihi” har vansker med opptak til israelske
universitet; universitetsgrader fra enkelte palestinske institusjoner, som f.eks. Al-Quds universitetet, er ikke godkjent
i Israel.
Planlegging og byggevirksomhet: Kun 14% av Øst-Jerusalems areal er
avsatt til “palestinsk boligbygging” (utgjør kun 7.8% av hele Jerusalem);
Restriktiv utvikling: Siden 1967 har israelske myndigheter
ekspropriert en tredjedel av palestinske eiendommer i Jerusalem og benyttet arealet
til bygging av tusenvis av leiligheter for byens jødiske befolkning; 35% av de palestinske
boligområdene er reservert som “åpne landskapsområder”, med forbud mot å bygge
Boforhold: Mellom 2005-2009 utgjorde byggetillatelser i palestinske boligområder
kun 13% av alle byggetillatelser; i jødiske boligområder disponerer hver person
i gjennomsnitt 20 kvadratmeter, mot 12 kvadratmeter i de palestinske
boligområdene
Muren og veisperringer: Byggingen av den 142 kilometer lange
Muren, stenging av veier, og innføring av et “kontrollregime for innreise”, har
effektivt kuttet Øst-Jerusalem fra Vestbredden, og slik forsterket innbyggernes
anstrengte økonomiske og sosiale levekår
Boligområder bak Muren: Ca 90,000 Jerusalem-innbyggere med
israelske ID-kort bor i Ras Khamis, Dahiyat al-Salaam, Shuafat Refugee Camp,
Kafr Aqab og Samiramis – bydeler i Jerusalem som er avskåret fra resten av byen,
hvor innbyggerne må passere militære kontrollposter for å komme seg til arbeid,
skole, medisinsk behandling, familie etc..
Tilbakekalling av borett: I 2012 tilbakekalte det israelske Innenriksdepartementet
boretten i Jerusalem for 116 palestinere. Siden 1967 har ialt 14,263 palestinere
fått tilbakekalt boretten - tidligere innbyggere som ikke lenger får bo i sin
hjemby.
Utrygg status: 965 familier i Jerusalem er berørt av “familiegjenforenings-rutiner”
der ett eller flere familiemedlemmer ikke har israelsk borett – forhold som rammer
deres rett til f.eks. medisinsk behandling
Helsetjenester: 25 mor-barn-sentre finnes i Vest-Jerusalem - bare
4 i Øst-Jerusalem; 80%-85% voksne og 90% av barn med psykiske problem, får ikke
nødvendig hjelp
Sykehus i Øst-Jerusalem: I 2010 var 71.7% av pasientene ved
sykehusene i Øst-Jerusalem fra Vestbredden og Gaza. Byggingen av Muren og
restriksjonene som er innført på innreise fra Vestbredden rammer både pasienter
og helsepersonell. I tillegg har det ført til en alvorlig økonomisk krise for
Øst-Jerusalems sykehus.
Kloakk: 50 kilometer med kloakkrør mangler; innbyggerne må benytte seg av
septiktanker; stadige oversvømmelser i kloakksystemet representerer alvorlig
helsefare
Posttjeneste: Det finnes kun 9 postkontor i Øst-Jerusalem, mot 42 i Vest-Jerusalem;
utlevering av post er uforutsigbar og irregulær.
"Stille deportasjon"
Behandlingen av de annekterte Jerusalem-innbyggerne i disse 46 årene, illustrerer med all tydelighet at dominerende politiske krefter i israelsk politikk ønsker å okkupere mer land - men uten folket som bor der.
Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem oppsummerer okkupasjonsmyndighetenes strategi for å bli kvitt flest mulig av de annekterte palestinerne i Øst-Jerusalem slik:
De kommunale myndigheter i Jerusalem:
- eksproprierer palestinske eiendommer;
- sørger samtidig for at det ikke utarbeides byutviklingsplaner for de palestinske boligområdene;
- avviser eller neglisjerer i tillegg stort sett alle palestinske søknader om byggeløyve
Resultat: Myndighetene skaper en villet bolignød for palestinerne
- palestinerne tvinges dermed til å bygge uten løyve
- Innenriksdepartementet, sammen med kommunale myndigheter, står klare til å gruse slike boliger
- rammede palestinere tvinges til å skaffe seg bolig utenfor bygrensen, og flytter ut av Jerusalem
- Innenriksdepartementet inndrar da deres «permanent resident»-status og de nektes borett i Jerusalem for alltid, og kan heller ikke besøke hjembyen uten å søke om spesialtillatelse
Beregninger foretatt av EU (2009), viser at over 60.000 palestinere i Øst-Jerusalem står i fare for å få sine hjem gruset, pga manglende byggeløyve.
Det er dette B’Tselem betegnende kaller The Quiet Deportation.
Behandlingen av de annekterte Jerusalem-innbyggerne i disse 46 årene, illustrerer med all tydelighet at dominerende politiske krefter i israelsk politikk ønsker å okkupere mer land - men uten folket som bor der.
Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem oppsummerer okkupasjonsmyndighetenes strategi for å bli kvitt flest mulig av de annekterte palestinerne i Øst-Jerusalem slik:
De kommunale myndigheter i Jerusalem:
- eksproprierer palestinske eiendommer;
- sørger samtidig for at det ikke utarbeides byutviklingsplaner for de palestinske boligområdene;
- avviser eller neglisjerer i tillegg stort sett alle palestinske søknader om byggeløyve
Resultat: Myndighetene skaper en villet bolignød for palestinerne
- palestinerne tvinges dermed til å bygge uten løyve
- Innenriksdepartementet, sammen med kommunale myndigheter, står klare til å gruse slike boliger
- rammede palestinere tvinges til å skaffe seg bolig utenfor bygrensen, og flytter ut av Jerusalem
- Innenriksdepartementet inndrar da deres «permanent resident»-status og de nektes borett i Jerusalem for alltid, og kan heller ikke besøke hjembyen uten å søke om spesialtillatelse
Beregninger foretatt av EU (2009), viser at over 60.000 palestinere i Øst-Jerusalem står i fare for å få sine hjem gruset, pga manglende byggeløyve.
Det er dette B’Tselem betegnende kaller The Quiet Deportation.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar