"Den jødisk-demokratiske republikken Israel"

- Å be palestinerne om å anerkjenne staten Israel som jødisk, er irrelevant og skader fredsprosessen.

Ordene over er lånt fra Daniel Reisel, i den tankevekkende artikkelen "Hva betyr det å støtte Israel?" han nylig publiserte på nettstedet Verdidebatt. Han er for øvrig styreleder i den jødiske organisasjonen Yachad.

Reisel uttrykker dessuten at selv jøder finner det vanskelig å definere hva en jødisk stat er, og han har selvfølgelig rett i at å stille krav overfor palestinske myndigheter om å anerkjenne staten Israel som jødisk, er irrelevant. Et slikt krav vil kun bidra til å stikke kjepper i hjulene i den pågående fredsprosessen under Kerrys ledelse – og det er sannsynligvis hensikten.

Erfaring viser at for hvert år israelske myndigheter kan forlenge status quo for okkupasjonen, jo mer befester de posisjonen på bakken med etnisk rensing; grusing av palestinske hjem; etablering av nye bosettinger; og kolonisering av mer land.

-Anerkjenne Israel som jødisk stat? Selv mange jøder finner
det vanskelig å definere hva det egentlig innebærer.  

Dersom israelske myndigheter ønsker å understreke og synliggjøre statens jødiske karakter, kan de når som helst gjøre det ved å endre landets offisielle navn. Dørene står vid åpne – dette er ikke noe naturlig forhandlingstema med palestinerne.  

Hva kan man så tenke seg at «barnet» skal hete? Den jødiske republikken Israel  kan kanskje være en idé, tilsvarende den løsningen fire land har valgt for å synliggjøre sin muslimske karakter, nemlig: Den islamske republikken Afghanistan, Den islamske republikken Mauritania, Den islamske republikken Pakistan og Den islamske republikken Iran.    

Hvis israelske myndigheter samtidig føler behov for å understreke at landet er demokratisk, er det heller ingen ting i veien for å ta det inn i det offisielle navnet, slik vi kjenner fra Den demokratiske republikken Congo og Den demokratiske folkerepublikken Korea. Israelske myndigheter kan med andre ord endre landets offisielle navn til Den jødisk-demokratiske republikken Israel  i morgen, om de ønsker. Ingen kan hindre dem i det – og noen godkjenning fra Abbas er ikke nødvendig.

Det finnes i det hele tatt nærmest ingen grenser for hva et land kan velge å «døpe» seg selv: Republikken øst for Uruguay (República Oriental del Uruguay) og Den bolivariske republikken Venezuela (República Bolivariana de Venezuela ) illustrerer dette. Det første navnet er valgt for å understreker at landet ligger øst for elva Uruguay; det andre skyldes Hugo Chavez personlige beundring for den historiske frigjøringshelten Simon Bolivar.

Så navnemulighetene er mange. Netanyahu og hans regjering vil imidlertid ikke ta belastningen med selv å erklære offisielt at Israel er en jødisk stat. Men hvordan kan de forvente at fordrevne og okkuperte palestinere skal gjøre det på deres vegne? Dessuten; dersom dette kravet ble innfridd ville det samtidig innebære at spørsmålet knyttet til palestinske flyktninger er parkert, og at fordrivingen av palestinerne fra sine opprinnelige hjemsteder, blir rettferdiggjort.      

Ingen ansvarlig palestinsk politiker vil godta slike krav. Det vet Netanyahu. Slik vinnes tid til å etablere enda flere bosettinger og gjennomføre mer kolonisering av palestinsk land. Dessuten; når også denne forhandlingsrunden ender med havari, vil den israelske regjering stå klar til å velte all skyld over på palestinerne. 
En rettferdig fred synes langt unna.