onsdag 10. desember 2014

På Fredsprisdagen: Israelske soldater med tåregass mot barneskole

Mens barns rett til utdanning hylles i Oslo: I Hebron har israelske okkupasjonsstyrker ødelagt skoledagen på en barneskole, etter uvettig skyting med tåregassgranater.

Selv om det er den Internasjonale menneskerettighetsdagen med fredsprisutdeling i Oslo og fokus på barns rett til utdanning: Den israelske okkupasjonen av Vestbredden holder ikke fred.
Et barn får førstehjelp (Foto: Maan News)

I morgentimene i dag ble al-Ibrahimiyya skolen i sentrum av Hebron utsatt for et «tåregassangrep» fra israelske okkupasjonsstyrker. Fortsatt undervisning var umulig på grunn av tåregassen. 

Den sterke gassen ga umiddelbart kvelningsfornemmelse både hos lærere og elever. En Røde Kors ambulanse kom til skolen for å tilby ungene medisinsk bistand. Et barn ble fraktet til sykehus.

En ansatt i skoleledelsen opplyste til Maan News at «tåregassangrepet» kom helt overraskende, med flere granater skutt rett inn i skolegården.

lørdag 6. desember 2014

Husriving som kollektiv straff

Kollektiv avstraffelse utøves av israelske myndigheter overfor den okkuperte befolkning i forskjellige former. Nå har de igjen tatt i bruk "punitive house demolitions" – etter en pause siden 2005.

Dette innebærer at hjemmene til personer som mistenkes; anklages; eller er dømt for terrorhandlinger, ødelegges. Utelukkende ut fra slektskap med den siktede, straffes dermed uskyldige familiemedlemmer og gjøres hjemløse. Dette er en form for alvorlig kollektiv avstraffelse, klart i strid med 4. Genevekonvensjon, artikkel 33, der okkupasjonsmakten forplikter å beskytte svile:

Ingen beskyttet person kan straffes for en forseelse som han ikke selv har begått. Kollektiv straff og enhver form for trusler eller terror er forbudt. Plyndring er forbudt. Represalier overfor beskyttede personer og deres eiendom er forbudt.
Familien til Abed al-Rahman Shaloudi, som drepte to
mennesker i Jerusalem, fikk huset sitt ødelagt av
israelske myndigheter 19. november.
(Foto: Oren Ziv/Activestills.org)

Israelske myndigheter neglisjerer sine forpliktelser etter Genevekonvensjonen, og praktiserer denne form kollektiv avstraffelse helt åpenlyst.
Det er ikke noe de benekter eller skjuler. Israelsk høyesterett har velsignet ordningen – med andre ord; uskyldige kan straffes for forbrytelser de ikke har begått.
Israelske myndigheter praktiserer dessuten punitive demolitions på en klart rasistisk måte. Det brukes bare overfor palestinere. Familiene til jøder som begår terrorhandlinger, eller tilsvarende alvorlige forbrytelser som palestinere, blir ikke utsatt for punitive demolitions. De får ikke sine hjem revet. (F.eks. de tre som brente Muhammed Abu Khdeir levende i sommer).

Nå har FN kommet med et klart krav til den israelske regjering om at denne form for kollektiv avstraffelse må opphøre. I en uttalelse, datert 3. desember, minner James Rawley, FNs stedlige representant for de okkuperte områdene, om at denne straffemetoden rammer de som ikke har gjort noe galt, og gjør uskyldige mennesker hjemløse. Konsekvensene - spesielt for gamle, kvinner og barn – er svært urovekkende. 
    
Fra juni til utgangen av november har israelske myndigheter gjort 34 uskyldige mennesker hjemløse ved denne straffemetoden. 16 av de rammede er barn. Ytterligere seks familier på Vestbredden og i Øst Jerusalem står i fare for å få sine hjem ødelagt på samme vis, ifølge FN. Derfor krever FN øyeblikkelig stans i denne formen for kollektiv straff som bryter med internasjonale konvensjoner Israel selv har sluttet seg til.
   
Forøvrig er punitive demolitions en form for justis som en av Israels statsministre - Menachem Begin - tok sterk avstand fra. I en heftig debatt i Knesset i 1951, advarte han – den gang som opposisjonsleder - mot at den unge staten skulle legalisere denne type kollektiv avstraffelse. Begin karakteriserte den som som en uetisk, tyrannisk Nazi-lov. Med rette.

Begins karakteristikk av denne type kollektiv straff er like treffende i dag, og illustrerer samtidig israelske myndigheters åpenlyse dehumanisering av mennesker under okkupasjon.

søndag 23. november 2014

«Stinkdyret» - israelsk våpen for kollektiv avstraffelse

En spesialkonstruert tankbil som spruter en kloakk-stinkende væske mot palestinere i alle aldre; mot palestinske bolighus; mot palestinske skoler – dette er «The Skunk»

Det sies at den stramme stanken er som en blanding av avføring og råtnende dyrekadaver – om noen i det hele tatt kan forestille seg det. Kvalme og brekninger er uunngåelig for de som får nærkontakt med denne væsken. Våpenet «The Skunk» - stinkdyret – bærer med andre ord sitt navn med rette.

Er du så uheldig å få væsken på klærne eller skoene, får du ikke vekk den råtne stanken om du vasker dem aldri så mye. De må kastes. «Våpenet» - om det kan kalles det – er utviklet i Israel, beregnet på såkalt crowd-control. Det ble første gang brukt i 2004, og har til nå bare vært benyttet mot den okkuperte palestinske befolkningen på Vestbredden. Men for en drøy uke siden ble dette «kjemiske våpenet» for første gang også brukt mot palestinske boligområder i Øst-Jerusalem.

Fredag den 14. november ved halv seks tiden om kvelden startet det kjemiske væskeangrepet mot intetanende palestinere i bydelen A-Tur, i nærheten av Oljeberget. Et av angrepsmålene israelske okkupasjonsmyndigheter hadde blinket seg ut denne kvelden, var skoler: I alt fire skoler ble sprøytet ned med den råtne kjemiske væsken – den ene av skolene (Basma) er for funksjonshemmede barn. I alt 4.500 skolebarn ble direkte berørt.  

Hva som utløste angrepet, er fortsatt uvisst. Det var ingen demonstrasjoner eller provokasjoner med steinkasting forut. Med andre ord; enda et eksempel på kollektiv avstraffelse fra okkupasjonsmakten, sannsynligvis som en ren hevnaksjon for terrorangrep utført av palestinere mot israelere i Vest-Jerusalem tidligere. Redaktør Annie Robbins ved det jødiske nettmagasinet Mondoweiss kaller det ren sadisme.

Uansett; kollektiv avstraffelse er fullstendig uakseptabelt - forbudt i henhold til den 4. Genevekonvensjon artikkel 33 som beskytter en okkupert befolkning mot kollektiv straff. Denne type krenkelser av internasjonale konvensjoner skal følges opp med sanksjoner fra verdenssamfunnet, men nok en gang vil palestinerne etter all sannsynlighet kunne notere seg at ingen straffetiltak vil bli iverksatt overfor israelske myndigheter.

(Video-klipp med eksempler på bruk av The Skunk)




fredag 19. september 2014

Når "ingenting" skjer

Kameraene er slukket; reporterne har reist hjem. Den siste Gaza-krigen er over for denne gang. Roen og freden har senket seg i de okkuperte områdene, eller……???

Hva er det egentlig som skjer når «ingenting skjer» på Vestbredden og i Gaza? Ingen store dramatiske hendelser å rapportere hjem om for journalistene. Taust. Underdekningen i media av okkupasjonens brutalitet i hverdagen, kan gi inntrykk av fred – at de okkuperte palestinerne får leve i fred.
3. september raserte okkupasjonssoldater lokalene til en
institusjon i Nablus som bl.a. benyttes av barn med
funksjonshemninger. (Foto: Activestills) 

Med mindre man følger spesielt våkent med i utviklingen i området, er en vanlig avisleser eller TV-seer avskåret fra å få kjennskap til israelske soldaters drap på demonstranter; arrestasjon og mishandling av barn; tortur av fanger og arrestanter; fengsling uten lov og dom; etnisk rensing; ødeleggelser av hjem og eiendom; brenning av olivenlunder; daglig fornedrelse av vanlige palestinere i alle aldre ved utallige kontrollposter….  

Overser man de små og store voldshandlinger og maktovergrep som okkupasjonsmakten Israel utøver daglig overfor sivile palestinere på Vestbredden og i Jerusalem, kan man heller ikke forstå konflikten. I realiteten styres de okkuperte områder som et klassisk militærdiktatur.

Den 26. august ble det inngått fredsavtale mellom Israel og Hamas. Hva har så israelske okkupasjonsmyndigheter foretatt seg i de okkuperte områdene etter dette? Her er noen eksempler:
     
1. Annekterting av 1500 acres /6000 mål land på Vestbredden
2. Beslag av $56 millioner av palestinske selvstyremyndigheters skatte- og avgiftsinntekter
3. Brutt fredsavtalen bl.a. ved beskytning av fiskere fra Gaza
4. Arrestasjon av seks fiskere og beslag av redskap og båter
5. Beskytning av 70-årige Yousef Zayif fra den israelske marine mens han stod på stranda og ventet på sin fiskersønn
6. Drap begått av IDF på 22-årige Issa al Qatari fra Ramallah - en uke før han skulle gifte seg. Skutt i brystet
7. Drap begått av IDF på 16-årige Mohammed Sinokrot, Jerusalem. Skutt i hodet
8. Tortur av palestinsk fange Muhammad Hussain Raee (33)
9. Nektet 13 EU-parlamentsmedlemmer innreise til Gaza
10. Forvaring av minst 127 mennesker på Vestbredden, inkludert en 7 år gammelt gutt i Hebron og to andre barn fra Silwad - 7 og 8 år gamle. De to ble arrestert på gårdsplassen hjemme, mens moren ble angrepet med tåregass
11. Fortsatt fengsling av 33 medlemmer av PLC – den palestinske lovgivende forsamling
12. Fortsatt administrativ forvaring av 500 mennesker uten lov og dom – uten kjent tiltale
13. Rasering av beduin-boliger i Khan al Ahmar, nær Jerusalem. 14 mennesker gjort hjemløse. Fryktes å være ledd i en plan for etnisk rensing som ville innebære tvangsflytting av ca 14.000 beduiner fra ulike lokalsamfunn på Vestbredden
14. Raserte et meieri i Hebron som bidro til finansiering av en institusjon for foreldreløse barn
15. Raserte  et bolighus i Silwan – Jerusalem, og gjorde bl.a. fem barn hjemløse
16. Raserte  et hus in Jerusalem hvor nødhjelpsmidler for Gaza ble oppbevart
17. Raserte  en brønn utenfor Hebron
18. Satte fyr på en olivenlund nær Hebron
19. Brutal husransakelse på et helsesenter og en barnehage i Nablus, med omfattende materielle skader
20. Raserte oppdyrket mark nær Rafah i Gaza ved hjelp av tanks som krysset grensen
21. Ordre om riving av et lite minnesmerke i Jerusalem som var reist over Mohamed Abu Khdeir – brent levende i juli
22. Fortsatt bygging  av et omfattende tunnelnettverk under Jerusalem
23. Storming av plassen foran al Aqsa mosque med en gruppe høyreekstreme bosettere
24. Støtte  til og beskyttelse av hundrevis av bosettere som stormet Josephs Grav i Nablus
25. Hindring av studenter i å komme seg inn på al Quds Universitetet. Studenter som forsøkte å ta seg inn på universitetet ble beskutt med sjokkgranater og stålkuler
26. Rivningsvarsel av hjemmene til tre ulike familier i Idhna på Vestbredden, utstedt denne uken.
27. Konfiskering av landbruksutstyr og traktorer tilhørende palestinske bønder bosatt i det østlige Tabas på Vestbredden
28. Advokat og menneskerettsaktivist Aymad Ahmad Nasser arrestert av israelske okkupasjonssoldater i eget hjem midt på natten – torsdag denne uken. Han er juridisk rådgiver og koordinator for menneskerettighetsorganisasjonen Addameer som jobber for rettighetene til politiske fanger.  

Ingen utfyllende liste – men dette får rekke. Og det er garantert mer i vente av overgrep, menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser fra israelske okkupasjonsmyndigheter, selv nå når «freden» etter Gaza har senket seg. For slik er hverdagen under okkupasjon.    

lørdag 13. september 2014

Lieberman med diplomatisk selvmål

Denne uken skulle New Zealands nye ambassadør til Israel presentere sine akkreditiver til president Reuven Rivlin - men det fikk han ikke lov til..…..

Det sørget Israels omstridte utenriksminister Avigdor Lieberman for, da han ganske oppsiktsvekkende nektet å godta den nye ambassadøren. Årsak? Han skulle også ivareta New Zealands diplomatiske forbindelser med Palestina.

Oppsiktsvekkende, ikke minst fordi de politiske myndighetene i New Zealand - sammen med Australia, Canada og USA - er regnet blant de mer vennligsinnede til Israel. Men dette forhindret altså ikke Lieberman fra å stenge døren for den nyutnevnte newzealandske ambassadør Jonathan Curr.
Ambassadør Jonathan Curr (Foto: Fra Currs Facebook-side) 

New Zealand har ikke egen ambassade i Israel. De diplomatiske forbindelsene har i flere år blitt ivaretatt fra ambassaden i Tyrkia. Israel er ett av flere land i regionen som er såkalt sideakkreditert til ambassaden i Ankara.

Den nytiltrådte ambassadør Jonathan Curr var klar for å reise til Jerusalem for å presentere sine akkreditiver, men ble altså erklært uønsket, da det ble kjent at han også skulle møte Mahmoud Abbas i Ramallah i samme ærend. Dette skjedde til tross for at New Zealand har hatt denne ordningen lenge – men sannsynligvis uten at bosetter og utenriksminister Lieberman har hatt kjennskap til det.

Det israelske utenriksdepartementet stod likevel på sitt, og hevdet hårdnakket at en og samme ambassadør ikke kunne være akkreditert til Israel og palestinske selvstyremyndigheter (PA). Nå er det er høyst uvanlig innen diplomatiet – for ikke å si uhørt – at en vertsnasjon på denne måten blander seg inn i et annet lands sideakkrediteringer.

I dette tilfellet ble ikke saken bedre ved at Lieberman og hans stab også kom med forslag hvordan «problemet» kunne løses: - Jo, utnevn en lavere funksjonær ved ambassaden til å ta seg av forbindelsene med PA!    

En grov fornærmelse overfor et vennligsinnet land selvsagt. Ambassadør Curr gjorde det helt klart at New Zealands myndigheter på ingen måte fant seg i å bli instruert hvordan de best skulle ta seg av sine diplomatiske oppgaver.

Ifølge den israelske avisen Haaretz, betegnet en vestlig diplomat - med nær kontakt med newzealandske myndigheter - håndteringen som et gigantisk israelsk «selvmål». Regjeringen i Wellington – som er svært Israel-vennlig – skal være svært opprørte og dypt fornærmet.  

For øvrig har det vært anstrengt mellom Israel og New Zealand også tidligere. Mye tyder på at israelske myndigheter ved et par tilfeller har misbrukt det vennligsinnede landet til egne formål. I 2004 ble to Mossad-agenter dømt for å ha forsøkt å skaffe seg newzealandske pass på ulovlig vis.

Og etter det store jordskjelvet i Christchurch i 2011 ble det funnet flere pass tilhørende en israelsk statsborger, Ofer Mizrahi, som omkom under skjelvet. Myndighetene mistenkte at han sammen med flere israelere som forlot landet få timer etter ulykken, hadde forbindelser til Mossad og var involvert i forsøk på identitetstyveri via politiets databaser.  

søndag 24. august 2014

- Tyranniske nazi-lover!

"Demolition", kalles det på engelsk. Det innebærer at hjemmet du bor blir lagt i grus - noe som kan ramme enhver palestinsk familie under okkupasjon.

Senest i forbindelse med jakten på de skyldige bak mordene på de tre israelske ungdommene tidligere i sommer, har israelske myndigheter revet flere palestinske hjem.
Nok et palestinsk hjem lagt i grus.
(Foto: Medged Gozani/Activestills.org)

Familiene til de som mistenkes å stå bak ugjerningene blir straffet kollektivt ved at hjemmene deres blir lagt i grus. Ca 30 mennesker - flest barn - er gjort hjemløse, bare i denne ene saken.    

Det juridiske grunnlaget for israelske okkupasjonsmyndigheters bruk av slik kollektiv straff, i form av grusing av palestinske familiers hjem, skriver seg fra slutten av den britiske mandatperioden for Palestina (British Emergency Regulations of 1945). Det samme gjelder for øvrig Israels utstrakte bruk av såkalt Administrative Detention – fengsling på ubestemt tid; uten lov og dom; og uten kjent tiltale for den fengslede.

I en heftig debatt i Knesset i 1951 om disse lovene, markerte spesielt lederen for opposisjonspartiet Herut seg ved å ta avstand fra dem i meget sterke ordelag. Han advarte kraftig mot at den unge staten skulle bekjenne seg til denne type jus.

Men daværende statsminister Moshe Sharett stod i mot, og forsvarte seg med lettvintheter som at «man kan ikke differensiere mellom ulike lover – en lov er en lov».

Da tok den 37 år gamle opposisjonslederen kraftig til motmæle:

Not so! There are tyrannical laws, there are unethical laws, there are Nazi laws…. The law which you have employed [the British Emergency Regulations] is Nazi, tyrannical and unethical. An unethical law is also an illegal law…. The existence of such regulations raises questions regarding the fundamental rights of every Israeli citizen. 
(Ref. "Foundations of Civil and Political Rights in Israel and the Occupied Territories", Yvonne Schmidt, 2001, s 320)

Politikeren bak disse ordene het Menachem Begin.
26 år senere - i 1977 - skulle han selv bli Israels statsminister. Da hadde han mulighet til å avskaffe disse avskyelige lovene, men hadde tydeligvis lagt etikken og moralen på hylla. Og som kjent har disse uetiske, tyranniske Nazi-lovene fått overleve i Israel helt fram til i dag - stikk i strid med grunnleggende rettsprinsipper for en demokratisk stat, og klart i strid med internasjonal humanitærrett.

søndag 17. august 2014

10.000 demonstrerte for fred i Tel Aviv

10.000 demonstranter (nærmere 2000 flere enn hele medlemsmassen i MIFF - Med Israel For Fred) var samlet på Rabin Square i Tel Aviv lørdag kveld, under slagordet "Legg om kusen - for fred, bort fra krig". 

Tre krav stod sentralt under markeringen: - Opphør av okkupasjonen! Fredsforhandlinger mellom Israel og Hamas! Stans Israels blokade av Gaza!
Sterk fredsmarkering i Tel Aviv lørdag 16.  august 2014
samlet 10.000 mennesker. (Foto: Activestills.com)

Blant talerne var Knessetmedlem Zehava Gal'on fra partiet Meretz som uttrykte at hennes parti var imot militæroperasjonene i Gaza.

Hun kritiserte samtidig Netanyahu-regjeringen for ikke å ha kommet enhetsregjeringen mellom Fatah og Hamas i møte, fremfor å velge å gå til krig.

Til stor applaus blant de frammøtte, uttrykte Knesset-medlem Mohammad Barakeh, fra partiet Hadash, på hebraisk og arabisk: “Vi bygger partnerskap mot okkupasjonen for et fritt Palestina. Vi er her for en to-statsløsning, for at folk i Gaza og i det sørlige Israel skal få leve sine liv og ha en fremtid."

Den kjente israelske forfatter David Grossman deltok også på demonstrasjonen, med følgende budskap: "Vi i Israel vil ikke være i stand til å trekke pusten dypt så lenge mennesker i Gaza opplever å bli kvalt. Vi vil alltid være naboer med menneskene i Gaza. Vi må leve sammen.

Fra Sderot - den utsatte israelske grensebyen til Gaza - deltok Naomi Tzion. Hun minnet forsamlingen om at mange av innbyggerne i Gaza nå opplevede å bli flyktninger for andre og tredje gang, og at Gaza er det største fengsel i verden

Lørdagens demonstrasjon i Tel Aviv ble fra organisatorenes side avholdt for å sende et klart budskap til Israels politiske ledere:

"En ny omgang med krigshandlinger kan forhindres. Nei til fortsatt krig - vi må få en politisk løsning! Etter en vond måned med krig og død bak oss, og med oppvigleri og hat som river det israelske samfunn i stykker, må vi stå opp og demonstrere for fred og for demokrati."