Al Nakba – to be continued….

Al Nakba – Katastrofen – ble markert i Palestina idag. En historisk dag til minne om menneskelig fordriving og rasering av palestinske landsbyer i 1948. Men historisk? – Fordrivingen pågår fortsatt. 

Både forut for, og i etterkant av Israels uavhengighetserklæring i 1948, ble omkring 750.000 palestinere fordrevet eller de rømte fra sine landsbyer til en «evig» eksiltilværelse.

Fordrevet i 1948 - ingen returrett

Sporene de etterlot seg skulle snart raderes ut – over 500 palestinske landsbyer ble rasert av israelske myndigheter, slettet av kartet for alltid.

I dag, 67 år senere, har etterkommere etter disse palestinerne vokst i antall til mange millioner med flyktningstatus, fordelt på flere land i regionen, i tillegg til de som befinner seg i leirene i Gaza og på Vestbredden. Det er manifestasjonen av denne fordrivelsen og tap av eget hjemland palestinerne betegnede minnes som al-Nakba - Katastrofen.

Men senest i forrige uke ble vi påminnet om at fordrivingen egentlig aldri har opphørt. Da avviste israelsk høyesterett en begjæring om å få utsatt sanering av en hel palestinsk landsby på Vestbredden, i påvente av en dom som faller i august. De armerte militære Caterpillar bulldoserne kan nå dukke opp når som helst og fordrive de 340 beboerne i Susya i South Hebron Hills, sør på Vestbredden. Illegale bosettinger i samme område derimot, blir beskyttet av okkupasjonsmyndighetene og står klare til å kolonisere mer palestinsk jord.

Flere israelske menneskerettighetsorganisasjoner – ikke minst Rabbis for Human Rights (RHR) – har kjempet i rettssystemet i flere år for Susya-innbyggernes rettigheter. RHR karakteriserer høyesteretts beslutning forrige uke som direkte oppsiktsvekkende, ettersom høyesterett den 3. august skal behandle en masterplan for området. Et medhold i den saken kan sikre landsbyens eksistens. Derfor er det ulogisk å sanere landsbyen før den saken har vært oppe til behandling (med mindre konklusjonen er trukket på forhånd….).

Nasser Nawaj’ah er en av de fremste talsmennene for beboerne – selv aktiv i den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem. Hans familiehistorie – og det som nå truer – kan stå som en illustrasjon på palestinernes Al Nakba. Nasser er oppkalt etter sin bestefar som ble fordrevet i 1948 fra en landsby nær Arad i det sørlige Israel.

Nasser har blitt far og skal snart fordrives med sin sønn  -
som sin far og sin bestefar 

Med seg på flukten hadde bestefaren sin lille sønn – som skulle bli Nassers far. De dro til slektninger i Susya og fikk slå seg ned på deres eiendom. Der ble Nasser født.

Men i 1986, da han var 4 år, ble hjemmet deres rasert av okkupantens bulldosere. Da slo de seg ned på beitemarkene sine, hvor de har bodd siden. Men nå er Nasser selv blitt far og turen har kommet til ham for å ta sin sønn på armen og flykte videre. Fordrivingen fortsetter.
     
«Trøsten» for Nasser og de andre beboerne i Susya får være at mange palestinere er i samme situasjon. I alt 11.000 rivningsordrer fra de israelske okkupasjonsmyndighetene venter på å bli iverksatt på Vestbredden. Men ikke minst vet jeg etter møter med Nasser og Susya-beboerne at støtten fra internasjonale og israelske menneskerettighetsaktivister varmer.    

Netanyahu utvider illegale bosettinger

Mandag denne uken sendte den israelske regjering ut anbudsinvitasjon for bygging av 77 nye boliger for bosettere i det okkuperte Øst Jerusalem. 

Det er den israelske organisasjonen Peace Now som opplyser dette. Hagit Ofran som er leder for seksjonen som overvåker de illegale bosettingene, sier at dette er det første statlige initiativ til utvidelse av bosettinger etter det israelske valget i mars, der Netanyahus parti Likud seiret.

Ofran opplyser at bosettingsutvidelsen kommer i tilknytning til to ulike bosettinger i det nordlige området av Øst-Jerusalem.

Hun mener anbuds-
utlysningen må sees som et signal på hva vi har i vente fra den sterkt høyreorienterte regjeringskoalisjonen som Netanyahu nå er i ferd med å etablere.

- Istedenfor å endre kurs og å vise at Israel er klar for fred, fortsetter Netanyahu i samme spor som han holdt under valgkampen, og søker heller å legge hindringer i veien for en fredelig løsning, uttaler Peace Now, ifølge AFP.    

Ingen bør la seg overraske over utbyggingsplanene, for hva var det Netanyahu lovet velgerne, bare få dager før valget? Jo, storstilt utbygging av Øst-Jerusalem:

- Vi vil fortsette byggingen i Jerusalem. Vi vil tilføre tusenvis av boenheter, og uansett internasjonalt press vil vi holde fast ved og fortsette å utvikle vår evige hovedstad.

Israel tok Øst-Jerusalem i 1967, i forbindelse med 6-dagers krigen, og fulgte opp med å annektere området og erklære det som en del av Israel. Det hører også med at israelske myndigheter har utvidet bygrensen i etterkant, og innlemmet deler av Vestbredden i Jerusalem.

Anneksjonen av Øst-Jerusalem er imidlertid aldri akseptert av verdenssamfunnet – inkludert USA - og er i strid med internasjonal folkerett. Det samme gjelder bygging av bosettinger i den hensikt å flytte egen befolkning inn på okkupert område. Det er ikke bare ulovlig, det vanskeliggjør også mulighet til en fredelig løsning i Israel/Palestina konflikten.  

*********
Det er ca 530.000 bosettere på Vestbredden, fordelt på 120 ulovlige bosettinger og 100 såkalte utposter (bosettinger som ikke er godkjent av israelske myndigheter, men som gjerne baner vei for kolonisering av mer palestinsk land og ofte resulterer i nye "vanlige" bosettinger).
Ca 200.000 av bosetterne bor i Øst-Jerusalem.  

Mens vi feiret jul

Mens resten av verden feiret jul, var den israelske hæren opptatt med rasering av palestinske hjem, flere steder på Vestbredden.

Første juledag ble vann-reservoaret i landsbyen Al Jiftlik i Jordan-dalen lagt i grus. Helt vitalt for dyrehold og for å kunne overleve i dette området. To armerte monstre av noen bulldosermaskiner, Caterpillar D-9, hadde en lett jobb - beskyttet av væpnede soldater.

Okkupasjon i Jordan-dalen: Store Caterpillar D-9
gjør jobben (Foto: EAPPI/P Brett) 

En av observatørene i ledsagerprogrammet til Kirkenes Verdensråd (EAPPI) - det samme jeg selv har deltatt i - uttalte i den forbindelse:

- Dette er det mest rystende jeg har vært vitne til så langt i Jordan-dalen. Jeg fikk store problemer med å sove etterpå. 

- Alle de fortvilte ansiktene brant seg fast på netthinnen. De satt der - fullstendig oppgitte - og så livsgrunnlaget sitt bokstavelig talt lagt i grus i løpet av et par timer.  

Raseringen nå under julehøytiden må sees som ledd i en kontinuerlig etnisk rensing av Jordan-dalen. Siden 1967 er ca 200.000 palestinere fordrevet av israelske myndigheter fra den fruktbare og strategisk viktige Jordan-dalen.

Ingen grenser? 5-åring skutt i ansiktet

Nei; det var ikke en sinnsforvirret gal einstøing som i Jerusalem på julaften siktet på fem år gamle Muhammad Jamals hode og trakk av – det var en av Netanyahus soldater.

Julaften – ettermiddag: Muhammad Jamal Ubeid hadde akkurat gått av skolebussen sammen med den 14 år gamle storesøsteren sin. Nok en skoledag var over for den lille pjokken, og han var snart trygt hjemme hos foreldrene i bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – trodde han.

Muhammad Jamal (Maan Images) 

Det var da det skjedde. Helt uten noen foranledning blir Muhammad skutt på – i ansiktet. En skarpskytter fra den israelske Border Police-styrken har nettopp avfyrt enten en såkalt sponged-tipped  kule eller en «gummi-kule» (en stålkule på størrelse med en stor klinkekule, trukket med et tynt lag av gummi).

I skrivende stund er det uklart hvilken av de to typene ammunisjon det var, men uansett gjør de stor skade om de skytes mot hodet.

Muhammad ble truffet like under høyre øye. - Var det øyet skytteren egentlig siktet på, kan man spørre seg. Bommet han?

Skaden i ansiktet var alvorlig, med brudd i kinnbenet. Muhammad ble sendt til Hadassah Medical Centre i Vest Jerusalem for operasjon, der han nå ligger for behandling.

Dessverre er det ikke første gang israelske soldater skyter målrettet mot sårbare kroppsdeler på sivile palestinere – inkludert barn. Senest i midten av november ble 11-årige Saleh Mahmoud – også han fra bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – skutt i ansiktet med «gummikule». Skuddet traff slik at han mistet synet på begge øynene. Blind for resten av livet. I tillegg ble han påført brudd på hodeskallen, og har gjennomgått flere operasjoner.

Man kan spørre: Hvorfor skjer dette? Hvor ligger ansvaret? Er svaret så enkelt at det kun er snakk om uvettig skyting fra enkelte «råtne epler» i Israels væpnede styrker? - Eller stikker problemet dypere?
Mye tyder på at dette er resultat av en dehumanisering av den okkuperte befolkning - en generell respektløshet for palestinsk liv hos landets politiske og militære ledelse som forplanter seg ned i de militære rekker.

Beskytning av ubevæpnede sivile skjer igjen og igjen – og i noen tilfeller tydelig som ledd i en militær strategi. Human Rights Watch (HRW) fokuserte på det i rapporten: Israel: Stop Shooting at Gaza Civilians. Der trekker HRW fram flere eksempler på at palestinere blir beskutt av soldater fra israelsk territorium. Israelske myndigheter mener å ha rett til drepe enhver sivil palestiner som kommer «for nær» grensegjerdet.

Problemet er at ingen vet hva som er for nært. Det rammet den 16 årige skoleeleven Adnan Abu Khater i januar. Han var nettopp ferdig med eksamen, og skulle feire det sammen med noen skolekamerater med en hyggelig piknik «ute i det fri», med medbrakt falafel, avocado og egg. Uten grunn ble Adnan skutt og drept, ca 600 meter fra grensegjerdet.

Som HRW hevder: Ingen krigsmakt – heller ikke Israel – har rett til bevisst å beskyte ubevæpnede sivile. Det er krigsforbrytelse. Beklageligvis får Israel fortsette å begå denne type krigsforbrytelser ustraffet, og det registreres knapt i mediene – som f.eks. nå sist med beskytningen av fem år gamle Muhammad Jamal Ubeid på julaften.

Malala gir US$ 50.000 til Gazas barn

- Beløpet skal bidra til å gjenoppbygge en av de 83 skoler som ble ødelagt i sommer. Uskyldige palestinske barn har lidd forferdelig og altfor lenge.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai har valgt å donere hele prisbeløpet på 50.000 dollar hun mottok i forbindelse med at hun ble tildelt World Children’s Prize tidligere i høst. Pengene gir hun til UNRWA  for det heroiske arbeidet som organisasjonen - under svært vanskelig forhold - gjør for barna i Gaza.

Malala (Foto: Russell Watkins/
Dep.ment for Int. Development)

- Over halvparten av Gazas befolkning er under 18 år, og hjelpebehovene er overveldende. Barna ønsker seg og fortjener å få utdanning, håp og muligheter for framtiden, uttaler hun på nettstedet til UNRWA.

- Vi må alle sammen arbeide for at palestinske gutter og jenter – ja, alle barn – gis et godt undervisningstilbud i trygge omgivelser. Uten utdannelse; ingen fred. La oss stå sammen for fred og utdanning – sammen blir vi sterkere, sier Malala.

Kloke ord og generøst fra den unge Fredsprisvinneren.

På Fredsprisdagen: Israelske soldater med tåregass mot barneskole

Mens barns rett til utdanning hylles i Oslo: I Hebron har israelske okkupasjonsstyrker ødelagt skoledagen på en barneskole, etter uvettig skyting med tåregassgranater.

Selv om det er den Internasjonale menneskerettighetsdagen med fredsprisutdeling i Oslo og fokus på barns rett til utdanning: Den israelske okkupasjonen av Vestbredden holder ikke fred.

Et barn får førstehjelp (Foto: Maan News)

I morgentimene i dag ble al-Ibrahimiyya skolen i sentrum av Hebron utsatt for et «tåregassangrep» fra israelske okkupasjonsstyrker. Fortsatt undervisning var umulig på grunn av tåregassen. 

Den sterke gassen ga umiddelbart kvelningsfornemmelse både hos lærere og elever. En Røde Kors ambulanse kom til skolen for å tilby ungene medisinsk bistand. Et barn ble fraktet til sykehus.

En ansatt i skoleledelsen opplyste til Maan News at «tåregassangrepet» kom helt overraskende, med flere granater skutt rett inn i skolegården.

Husriving som kollektiv straff

Kollektiv avstraffelse utøves av israelske myndigheter overfor den okkuperte befolkning i forskjellige former. Nå har de igjen tatt i bruk "punitive house demolitions" – etter en pause siden 2005.

Dette innebærer at hjemmene til personer som mistenkes; anklages; eller er dømt for terrorhandlinger, ødelegges. Utelukkende ut fra slektskap med den siktede, straffes dermed uskyldige familiemedlemmer og gjøres hjemløse. Dette er en form for alvorlig kollektiv avstraffelse, klart i strid med 4. Genevekonvensjon, artikkel 33, der okkupasjonsmakten forplikter å beskytte svile:

Ingen beskyttet person kan straffes for en forseelse som han ikke selv har begått. Kollektiv straff og enhver form for trusler eller terror er forbudt. Plyndring er forbudt. Represalier overfor beskyttede personer og deres eiendom er forbudt.

Familien til Abed al-Rahman Shaloudi, som drepte to
mennesker i Jerusalem, fikk huset sitt ødelagt av
israelske myndigheter 19. november.
(Foto: Oren Ziv/Activestills.org)

Israelske myndigheter neglisjerer sine forpliktelser etter Genevekonvensjonen, og praktiserer denne form kollektiv avstraffelse helt åpenlyst.
Det er ikke noe de benekter eller skjuler. Israelsk høyesterett har velsignet ordningen – med andre ord; uskyldige kan straffes for forbrytelser de ikke har begått.

Israelske myndigheter praktiserer dessuten punitive demolitions på en klart rasistisk måte. Det brukes bare overfor palestinere. Familiene til jøder som begår terrorhandlinger, eller tilsvarende alvorlige forbrytelser som palestinere, blir ikke utsatt for punitive demolitions. De får ikke sine hjem revet. (F.eks. de tre som brente Muhammed Abu Khdeir levende i sommer).

Nå har FN kommet med et klart krav til den israelske regjering om at denne form for kollektiv avstraffelse må opphøre. I en uttalelse, datert 3. desember, minner James Rawley, FNs stedlige representant for de okkuperte områdene, om at denne straffemetoden rammer de som ikke har gjort noe galt, og gjør uskyldige mennesker hjemløse. Konsekvensene - spesielt for gamle, kvinner og barn – er svært urovekkende. 

    

Fra juni til utgangen av november har israelske myndigheter gjort 34 uskyldige mennesker hjemløse ved denne straffemetoden. 16 av de rammede er barn. Ytterligere seks familier på Vestbredden og i Øst Jerusalem står i fare for å få sine hjem ødelagt på samme vis, ifølge FN. Derfor krever FN øyeblikkelig stans i denne formen for kollektiv straff som bryter med internasjonale konvensjoner Israel selv har sluttet seg til.
   

Forøvrig er punitive demolitions en form for justis som en av Israels statsministre - Menachem Begin - tok sterk avstand fra. I en heftig debatt i Knesset i 1951, advarte han – den gang som opposisjonsleder - mot at den unge staten skulle legalisere denne type kollektiv avstraffelse. Begin karakteriserte den som som en uetisk, tyrannisk Nazi-lov. Med rette.

Begins karakteristikk av denne type kollektiv straff er like treffende i dag, og illustrerer samtidig israelske myndigheters åpenlyse dehumanisering av mennesker under okkupasjon.