lørdag 25. juli 2015

- Et mønster i Israels politikk.....

- Jeg er svært bekymret for at slike husødeleggelser er del av et mønster der situasjonen på bakken stadig endres i form av bosettingsutvidelser, tvangsflytting av lokalsamfunn….

Ordene tilhører utenriksminister Børge Brende - uttalt i Stortinget den 19. juni. Arbeiderpartiets Kari Henriksen hadde da stilt spørsmål til utenriksministeren om raseringstrusselen mot det palestinske landsbysamfunnet Susiya med 350 innbyggere, i South Hebron Hills på Vestbredden.

I sitt svar var Brende klinkende klar i analysen av israelske myndigheters okkupasjonspolitikk:

- Bosettingene er folkerettsstridige og et hinder for fred; ....forventer at Israel respekter internasjonal humanitærrett og beskytter sivilbefolkningen; ...og han ga uttrykk for at han så husødeleggelser som del av et mønster der situasjonen på bakken stadig endres med bosettingsutvidelser, tvangsflytting av lokalsamfunn og begrensinger på palestinsk økonomi.
Krigsforbrytelser: Ifølge FN-organet OCHA ble 1.177
palestinere fordrevet i 2014 etter å ha fått sine boliger
sanert av okkupasjonsmakten. 

Men hvilke reaksjoner kan vi så forvente av Brende og den regjering han er en del av?

"Del av et mønster" ..... merk Brendes ord. Altså er trusselen om gruslegging og fordriving av det palestinske lokalsamfunnet Susiya ikke et enkeltstående tilfelle, men del av en bevisst israelsk politikk på den okkuperte Vestbredden.

Og Brende har helt rett - anslagsvis 200 - 250.000 er fordrevet, bare fra Jordan-dalen alene siden 1967. Slik fordriving / etnisk rensing og ødeleggelse fra en okkupasjonsmakt innebærer meget alvorlig krenkelse av Folkeretten - ja, sannsynlige krigsforbrytelser.

Det er eksempel på en type politisk maktovergrep som den israelske sosiologen Baruch Kimmerling betegner som politicide - eller samfunnsmord på norsk. Skrittvis, men systematisk forsøk på utsletting av det palestinske samfunnet som en legitim og levedyktig politisk, økonomisk og sosial enhet.

Mot en okkupant som Brende opplyser bedriver: Tvangsflytting (fordriving) av okkupert befolkning, husødeleggelser, hindrer lokal økonomisk utvikling og etablerer folkerettsstridige bosettinger fortsatt etter 48 år, må man selvsagt sette inn andre tiltak enn bare å henstille til okkupanten om å slutte med det.

Men hva skjer når Brende skal konkludere om mulige tiltak mot slike grove overgrep? Da går "lufta fullstendig ut av ballongen". I tilsvaret til Kari Henriksen, landet han på følgende:

Under mitt siste besøk til Israel og Palestina i mai 2015 tok jeg i mine samtaler med både statsminister Netanyahu og president Abbas opp betydningen av at forhandlinger mellom partene gjenopptas, samt at begge sider må avstå fra tiltak som øker konfliktnivået og svekker mulighetene for en troverdig fredsprosess.

Og så kommer det: I mine samtaler med israelske ledere understreket jeg behovet for å stoppe byggingen i de israelske bosettingene på okkupert område.

Onsdag denne uken ble dette "forsterket" med et utspill der den norske regjering ber Israel om å stanse planene om tvangsflytting av innbyggerne og riving av den palestinske landsbyen Susiya.

Er ikke tiden snart inne for å hente fram sterkere ord fra det diplomatiske vokabularet - eller vurdere å sette i verk aktive tiltak som kan bidra til at Israels kontinuerlige brudd på folkeretten opphører?

mandag 15. juni 2015

Israels mishandling av palestinske barn fortsetter

Omfattende; systematisk; og institusjonalisert mishandling var konklusjonen fra UNICEF i 2013 om Israels behandling mindreårige palestinske arrestanter. Nye undersøkelser viser at mishandlingen fortsetter.

Sist uke fikk FNs spesialrapportør innen Torture and other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment oversendt en rapport om behandling av mindreårige palestinske arrestanter under det israelske militærregimet på Vestbredden. Det er Military Court Watch (MCW) som står bak rapporten Widespread, systematic and institutionalised abuse of minors in the West Bank.

MCW er en frivilling sammenslutning av jurister som overvåker arresterte palestinske barns rettigheter under okkupasjon. De har gjort sin egen gransking etter UNICEFs rapport Children in Military Dentention (2013), som avdekket grov mishandling av barn. Israelske myndigheter gikk den gang i dialog med UNICEF for å rette på en del forhold - et bevis på at hva UNICEF påpekte den gang, var riktig

Likevel - to år etter UNICEFs dokumentasjon av grove overgrep, og krav om iverksetting av rettsbeskyttende tiltak for barna fra israelske myndigheter, konkluderte UNICEF i februar 2015, etter en oppfølgende undersøkelse, at: “reports of alleged ill-treatment of children during arrest, transfer and interrogation and detention have not significantly decreased in 2013 and 2014.”

Military Court Watch (MCW) har intervjuet 200 mindreårige arrestanter i perioden 2013 til mai 2015. De kommer til samme nedslående konklusjon som UNICEF: Det er ingen grunnleggende endring å spore i israelske myndigheters systematiske mishandling av mindreårige palestinske arrestanter – fra de blir anholdt; under transport; under avhør; og i arrest.

Første 24 timer etter arrest
MCW har konsentrert sin undersøkelse om behandlingen de mindreårige arrestantene får de første 24 timene etter anholdelse. Av utvalget på i alt 200 barn, avdekkes følgende:

- Hendene bundet med strips: 93%
- Bind for øynene: 82%
- Forevisning/signering av dokument på hebraisk: 64%
- Fysiske overgrep: 62%
- Kroppsvisitering: 49%
- Plassert på bilgulvet under frakt til arrest: 48%
- Arrestert om natten: 46%
- Verbale overgrep: 43%
- Trusler: 39%
- Informert om retten til å tie: 21%
- Innkallelse til avhør istedenfor nattlig arrestasjon: 6%
- Tilgang til advokat under avhør: 4%
- Nærvær av forelder under avhør: 3%

MCW konkluderer sine funn med at mishandlingen av mindreårige palestinske arrestanter fortsatt må karakteriseres som omfattende; systematisk; og institusjonalisert – 48 år etter innføring av israelsk militærstyre i de okkuperte områdene i 1967.

MCW har ekstrapolert funnene fra de siste par år tilbake til okkupasjonens begynnelse i 1967. Det gir skremmende store tall: Anslagsvis 95,000 arresterte mindreårige; 43,000 av disse arrestert om natten; og 59,000 mindreårige utsatt for fysiske overgrep.

Det knytter seg selvsagt usikkerhet til tallene, men MCW mener dette er forsiktige anslag. Med slike omfattende systematiske overgrep mot barn over en periode på 48 år, snakker vi om mishandling av industrielt omfang, hevder MCW. ( … the abuse becomes truly industrial in scale.)

Kolonisering og masse-arrestasjoner
MCW mener forøvrig å se en direkte sammenheng mellom israelske regjeringers kolonisering- og bosettingspolitikk, og omfanget av mishandling og arrestasjoner av sivile palestinere – inkludert barn. De illegale bosettingene med alt areal de legger beslag på av sikkerhetssoner og infrastruktur fører til interessekonflikt og potensielle konfrontasjoner med den okkuperte befolkning.

I denne situasjonen fører det israelske militærregimet på Vestbredden en strategi som omfatter ydmykelse, kollektiv straff av sivilbefolkningen og «forebyggende» masse-arrestasjoner for å framtvinge underkastelse. Dette rammer også mindreårige – de er ikke unntatt denne undertrykkelsesstrategien.

I oversendelsesbrevet til FNs spesialrapportør ber Military Court Watch derfor om oppfølging på følgende to områder:
1) Verifisering av at dokumentasjonen underbygger konklusjonen om at mishandlingen av palestinske barn som kommer i kontakt med det israelske militære rettssystemet fremdeles er omfattende, systematisk og institusjonalisert

2) Undersøkelse av mulig sammenheng mellom israelske myndigheters overføring av egne innbyggere til de okkuperte områdene og omfanget av arrestasjoner av palestinske mindreårige

fredag 15. mai 2015

Al Nakba – to be continued….

Al Nakba – Katastrofen – ble markert i Palestina idag. En historisk dag til minne om menneskelig fordriving og rasering av palestinske landsbyer i 1948. Men historisk? – Fordrivingen pågår fortsatt. 

Både forut for, og i etterkant av Israels uavhengighetserklæring i 1948, ble omkring 750.000 palestinere fordrevet eller de rømte fra sine landsbyer til en «evig» eksiltilværelse.
Fordrevet i 1948 - ingen returrett

Sporene de etterlot seg skulle snart raderes ut – over 500 palestinske landsbyer ble rasert av israelske myndigheter, slettet av kartet for alltid.

I dag, 67 år senere, har etterkommere etter disse palestinerne vokst i antall til mange millioner med flyktningstatus, fordelt på flere land i regionen, i tillegg til de som befinner seg i leirene i Gaza og på Vestbredden. Det er manifestasjonen av denne fordrivelsen og tap av eget hjemland palestinerne betegnede minnes som al-Nakba - Katastrofen.

Men senest i forrige uke ble vi påminnet om at fordrivingen egentlig aldri har opphørt. Da avviste israelsk høyesterett en begjæring om å få utsatt sanering av en hel palestinsk landsby på Vestbredden, i påvente av en dom som faller i august. De armerte militære Caterpillar bulldoserne kan nå dukke opp når som helst og fordrive de 340 beboerne i Susya i South Hebron Hills, sør på Vestbredden. Illegale bosettinger i samme område derimot, blir beskyttet av okkupasjonsmyndighetene og står klare til å kolonisere mer palestinsk jord.

Flere israelske menneskerettighetsorganisasjoner – ikke minst Rabbis for Human Rights (RHR) – har kjempet i rettssystemet i flere år for Susya-innbyggernes rettigheter. RHR karakteriserer høyesteretts beslutning forrige uke som direkte oppsiktsvekkende, ettersom høyesterett den 3. august skal behandle en masterplan for området. Et medhold i den saken kan sikre landsbyens eksistens. Derfor er det ulogisk å sanere landsbyen før den saken har vært oppe til behandling (med mindre konklusjonen er trukket på forhånd….).

Nasser Nawaj’ah er en av de fremste talsmennene for beboerne – selv aktiv i den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem. Hans familiehistorie – og det som nå truer – kan stå som en illustrasjon på palestinernes Al Nakba. Nasser er oppkalt etter sin bestefar som ble fordrevet i 1948 fra en landsby nær Arad i det sørlige Israel.
Nasser har blitt far og skal snart fordrives med sin sønn  -
som sin far og sin bestefar 

Med seg på flukten hadde bestefaren sin lille sønn – som skulle bli Nassers far. De dro til slektninger i Susya og fikk slå seg ned på deres eiendom. Der ble Nasser født.

Men i 1986, da han var 4 år, ble hjemmet deres rasert av okkupantens bulldosere. Da slo de seg ned på beitemarkene sine, hvor de har bodd siden. Men nå er Nasser selv blitt far og turen har kommet til ham for å ta sin sønn på armen og flykte videre. Fordrivingen fortsetter.
     
«Trøsten» for Nasser og de andre beboerne i Susya får være at mange palestinere er i samme situasjon. I alt 11.000 rivningsordrer fra de israelske okkupasjonsmyndighetene venter på å bli iverksatt på Vestbredden. Men ikke minst vet jeg etter møter med Nasser og Susya-beboerne at støtten fra internasjonale og israelske menneskerettighetsaktivister varmer.    

tirsdag 28. april 2015

Netanyahu utvider illegale bosettinger

Mandag denne uken sendte den israelske regjering ut anbudsinvitasjon for bygging av 77 nye boliger for bosettere i det okkuperte Øst Jerusalem. 

Det er den israelske organisasjonen Peace Now som opplyser dette. Hagit Ofran som er leder for seksjonen som overvåker de illegale bosettingene, sier at dette er det første statlige initiativ til utvidelse av bosettinger etter det israelske valget i mars, der Netanyahus parti Likud seiret.

Ofran opplyser at bosettingsutvidelsen kommer i tilknytning til to ulike bosettinger i det nordlige området av Øst-Jerusalem.

Hun mener anbuds-
utlysningen må sees som et signal på hva vi har i vente fra den sterkt høyreorienterte regjeringskoalisjonen som Netanyahu nå er i ferd med å etablere.

- Istedenfor å endre kurs og å vise at Israel er klar for fred, fortsetter Netanyahu i samme spor som han holdt under valgkampen, og søker heller å legge hindringer i veien for en fredelig løsning, uttaler Peace Now, ifølge AFP.    

Ingen bør la seg overraske over utbyggingsplanene, for hva var det Netanyahu lovet velgerne, bare få dager før valget? Jo, storstilt utbygging av Øst-Jerusalem:

- Vi vil fortsette byggingen i Jerusalem. Vi vil tilføre tusenvis av boenheter, og uansett internasjonalt press vil vi holde fast ved og fortsette å utvikle vår evige hovedstad.

Israel tok Øst-Jerusalem i 1967, i forbindelse med 6-dagers krigen, og fulgte opp med å annektere området og erklære det som en del av Israel. Det hører også med at israelske myndigheter har utvidet bygrensen i etterkant, og innlemmet deler av Vestbredden i Jerusalem.

Anneksjonen av Øst-Jerusalem er imidlertid aldri akseptert av verdenssamfunnet – inkludert USA - og er i strid med internasjonal folkerett. Det samme gjelder bygging av bosettinger i den hensikt å flytte egen befolkning inn på okkupert område. Det er ikke bare ulovlig, det vanskeliggjør også mulighet til en fredelig løsning i Israel/Palestina konflikten.  

*********
Det er ca 530.000 bosettere på Vestbredden, fordelt på 120 ulovlige bosettinger og 100 såkalte utposter (bosettinger som ikke er godkjent av israelske myndigheter, men som gjerne baner vei for kolonisering av mer palestinsk land og ofte resulterer i nye "vanlige" bosettinger).
Ca 200.000 av bosetterne bor i Øst-Jerusalem.  

onsdag 31. desember 2014

Mens vi feiret jul

Mens resten av verden feiret jul, var den israelske hæren opptatt med rasering av palestinske hjem, flere steder på Vestbredden.

Første juledag ble vann-reservoaret i landsbyen Al Jiftlik i Jordan-dalen lagt i grus. Helt vitalt for dyrehold og for å kunne overleve i dette området. To armerte monstre av noen bulldosermaskiner, Caterpillar D-9, hadde en lett jobb - beskyttet av væpnede soldater.
Okkupasjon i Jordan-dalen: Store Caterpillar D-9
gjør jobben (Foto: EAPPI/P Brett) 

En av observatørene i ledsagerprogrammet til Kirkenes Verdensråd (EAPPI) - det samme jeg selv har deltatt i - uttalte i den forbindelse:

- Dette er det mest rystende jeg har vært vitne til så langt i Jordan-dalen. Jeg fikk store problemer med å sove etterpå. 

- Alle de fortvilte ansiktene brant seg fast på netthinnen. De satt der - fullstendig oppgitte - og så livsgrunnlaget sitt bokstavelig talt lagt i grus i løpet av et par timer.  


Raseringen nå under julehøytiden må sees som ledd i en kontinuerlig etnisk rensing av Jordan-dalen. Siden 1967 er ca 200.000 palestinere fordrevet av israelske myndigheter fra den fruktbare og strategisk viktige Jordan-dalen.



fredag 26. desember 2014

Ingen grenser? 5-åring skutt i ansiktet

Nei; det var ikke en sinnsforvirret gal einstøing som i Jerusalem på julaften siktet på fem år gamle Muhammad Jamals hode og trakk av – det var en av Netanyahus soldater.

Julaften – ettermiddag: Muhammad Jamal Ubeid hadde akkurat gått av skolebussen sammen med den 14 år gamle storesøsteren sin. Nok en skoledag var over for den lille pjokken, og han var snart trygt hjemme hos foreldrene i bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – trodde han.
Muhammad Jamal (Maan Images) 

Det var da det skjedde. Helt uten noen foranledning blir Muhammad skutt på – i ansiktet. En skarpskytter fra den israelske Border Police-styrken har nettopp avfyrt enten en såkalt sponged-tipped  kule eller en «gummi-kule» (en stålkule på størrelse med en stor klinkekule, trukket med et tynt lag av gummi).

I skrivende stund er det uklart hvilken av de to typene ammunisjon det var, men uansett gjør de stor skade om de skytes mot hodet.

Muhammad ble truffet like under høyre øye. - Var det øyet skytteren egentlig siktet på, kan man spørre seg. Bommet han?

Skaden i ansiktet var alvorlig, med brudd i kinnbenet. Muhammad ble sendt til Hadassah Medical Centre i Vest Jerusalem for operasjon, der han nå ligger for behandling.

Dessverre er det ikke første gang israelske soldater skyter målrettet mot sårbare kroppsdeler på sivile palestinere – inkludert barn. Senest i midten av november ble 11-årige Saleh Mahmoud – også han fra bydelen al-Issawiya i Øst-Jerusalem – skutt i ansiktet med «gummikule». Skuddet traff slik at han mistet synet på begge øynene. Blind for resten av livet. I tillegg ble han påført brudd på hodeskallen, og har gjennomgått flere operasjoner.

Man kan spørre: Hvorfor skjer dette? Hvor ligger ansvaret? Er svaret så enkelt at det kun er snakk om uvettig skyting fra enkelte «råtne epler» i Israels væpnede styrker? - Eller stikker problemet dypere?
Mye tyder på at dette er resultat av en dehumanisering av den okkuperte befolkning - en generell respektløshet for palestinsk liv hos landets politiske og militære ledelse som forplanter seg ned i de militære rekker.

Beskytning av ubevæpnede sivile skjer igjen og igjen – og i noen tilfeller tydelig som ledd i en militær strategi. Human Rights Watch (HRW) fokuserte på det i rapporten: Israel: Stop Shooting at Gaza Civilians. Der trekker HRW fram flere eksempler på at palestinere blir beskutt av soldater fra israelsk territorium. Israelske myndigheter mener å ha rett til drepe enhver sivil palestiner som kommer «for nær» grensegjerdet.

Problemet er at ingen vet hva som er for nært. Det rammet den 16 årige skoleeleven Adnan Abu Khater i januar. Han var nettopp ferdig med eksamen, og skulle feire det sammen med noen skolekamerater med en hyggelig piknik «ute i det fri», med medbrakt falafel, avocado og egg. Uten grunn ble Adnan skutt og drept, ca 600 meter fra grensegjerdet.

Som HRW hevder: Ingen krigsmakt – heller ikke Israel – har rett til bevisst å beskyte ubevæpnede sivile. Det er krigsforbrytelse. Beklageligvis får Israel fortsette å begå denne type krigsforbrytelser ustraffet, og det registreres knapt i mediene – som f.eks. nå sist med beskytningen av fem år gamle Muhammad Jamal Ubeid på julaften.

lørdag 13. desember 2014

Malala gir US$ 50.000 til Gazas barn

- Beløpet skal bidra til å gjenoppbygge en av de 83 skoler som ble ødelagt i sommer. Uskyldige palestinske barn har lidd forferdelig og altfor lenge.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai har valgt å donere hele prisbeløpet på 50.000 dollar hun mottok i forbindelse med at hun ble tildelt World Children’s Prize tidligere i høst. Pengene gir hun til UNRWA  for det heroiske arbeidet som organisasjonen - under svært vanskelig forhold - gjør for barna i Gaza.
Malala (Foto: Russell Watkins/
Dep.ment for Int. Development)

- Over halvparten av Gazas befolkning er under 18 år, og hjelpebehovene er overveldende. Barna ønsker seg og fortjener å få utdanning, håp og muligheter for framtiden, uttaler hun på nettstedet til UNRWA.

- Vi må alle sammen arbeide for at palestinske gutter og jenter – ja, alle barn – gis et godt undervisningstilbud i trygge omgivelser. Uten utdannelse; ingen fred. La oss stå sammen for fred og utdanning – sammen blir vi sterkere, sier Malala.

Kloke ord og generøst fra den unge Fredsprisvinneren.