Samtidig som Tawakkol Karman steg opp på talerstolen i Oslo rådhus for å holde sitt Nobelforedrag, satt en av hennes palestinske søstre hjemme i landsbyen Nabi Saleh på Vestbredden, oppløst i tårer og i dyp sorg. Hun hadde nettopp fått vite at hennes 28-årige sønn Mustafa Tamimi døde av de stygge brannskadene han ble påført av israelske regjeringssoldater dagen i forveien.
 |
| Familien Tamimi samlet, med mor og far foran - Mustafa bak til venstre. Photo: Activestills.org |
Den helt forsvarsløse Mustafa hadde blitt beskutt med en tåregass-granat rett i ansiktet. Halve ansiktet ble flerret opp av den brennende gassgranaten. Soldaten som skjøt satt trygt i en militær jeep.
I strid med alle internasjonale regler rettet han våpenet fra 10 - 20 meters hold direkte mot en sivil person -sågar mot hodet. Tåregass-granater er ikke vanlig ammunisjon og skal skytes opp i været i bue, nettopp for å unngå å treffe mennesker direkte.
Det hører også med til historien at ambulansen som skulle hente den alvorlig skadde Mustafa ble holdt igjen ca 30 min på den israelske militære kontrollposten ved landsbyen.
Ukentlige demonstrasjoner
Mustafa Tamimi hadde denne fredagen den 9. desember deltatt i en fredelig demonstrasjon. Slike demonstrasjoner har vært holdt ukentlig siden 2009 i Nabi Saleh. De ca 500 innbyggerne er så uheldige å bo i nærheten av den ulovlige bosettingen Halamish (også kjent som Neveh Tzuf). Som ellers på den okkuperte Vestbredden har bosetterne her tatt seg til rette på palestinsk land – under beskyttelse av og med full støtte fra den israelske hæren.
Bakgrunnen for Mustafas og de øvrige landsbyboernes ukentlige demonstrasjoner er krav om å få tilbake konfiskert palestinsk eiendom og livsviktige vannkilder som bosetterne røvet til seg i 2008. De fredelige demonstrasjonene blir imidlertid som regel brutalt slått ned av den israelske hæren. Over 90 av beboerne har vært arrestert til nå - av disse; 29 barn under 18 år.
Okkupert og rettsløs
Hendelsen i landsbyen Nabi Saleh på Vestbredden denne Nobelfest-helgen, illustrerer i et nøtteskall hvordan hverdagen fortoner seg for helt vanlige palestinere etter 44 års okkupasjon: Forsvarsløse og uten rettssikkerhet lever de med en konstant trussel om vold og overgrep fra en kompakt israelsk okkupasjonshær og voldelige, ekstremistiske bosettere.
Ingen palestinsk eller israelsk menneskerettighetsaktivist ble funnet verdig for Nobels fredspris i år heller, tross flere tiårs kamp for respekt for internasjonale konvensjoner - mot en fortsatt voldelig okkupasjon. Men kanskje ville palestinerne likevel få en talerstol under Nobel-festen, i form av litt drahjelp fra en arabisk kvinnelig aktivist? Mange følte seg nok trygge på at nettopp med Tawakkol Karman som prisvinner, ville det i det minste bli kastet en liten stripe av lys også på den fortvilte situasjonen for millioner av palestinere.
Ikke et ord....
Men verken den sørgende moren til Mustafa Tamimi eller andre kvinner under okkupasjon på Vestbredden og i verdens største fengsel – Gaza – fikk høre hva de håpet på i Nobel-foredraget. De ventet forgjeves på støtte fra sin jemenittiske søster. I talen listet hun opp kampen mot undertrykkelse i Tunisia, Egypt, Libya, Jemen, Syria, Algerie, Marokko, Bahrain, Sudan og minnet om at den demokratiske verden ikke kan stille seg likegyldig til det som skjer eller har skjedd i disse landene. Men Palestina? Ikke et ord.....
Som fremtredende arabisk aktivist; hvordan kunne Tawakkol Karman utelate å nevne palestinerne og den mest langvarige og brutale okkupasjon i moderne historie?
Det er ingen okkupasjon. http://www.youtube.com/watch?v=XGYxLWUKwWo
SvarSlettOg Gaza er en terroristbase. Så cry me a river.
Til Anonym:
SvarSlettKommentaren din har lite med selve saken å gjøre, men la gå med det:
Jo, i følge Folkeretten, FN og stort sett alle andre enn den israelske regjering er Gaza og Vestbredden under okkupasjon. Det avgjørende ved definisjonen av okkupasjon er utøvelse av kontroll over fremmed territorium med militærmakt – uavhengig av hva motivene for dette måtte være.
Israel kontrollerer mesteparten (B og C-området) av Vestbredden militært ved tungt nærvær av militære styrker. Dette griper som du sikkert vet direkte inn i de okkupertes daglige liv. I praksis regjerer Israel militært på hele Vestbredden – også der palestinske såkalte «selvstyremyndigheter» egentlig skal ha myndighet (A området).
Symptomatisk er det også at alle deler av den israelske administreringen av Vestbredden – uansett om den er av militær karakter eller ikke – rapporterer direkte til Forsvarsdepartementet. Rettsapparatet er f.eks. militarisert. Tusenvis av palestinske barn er kastet i fengsel etter å ha blitt dømt ved militære domstoler, der rettssikkerheten forankret i sivilrettslige regler er satt til side.
Hva med Gaza? Israel trakk seg jo ut i 2005. Kan Gaza da komme under definisjonen av okkupasjon? Israel har valgt å kontrollere Gaza militært - til lands, til vanns og i luften. Betegnelsen «Verdens største fengsel» er dekkende – med den israelske regjering som brutale fengselsvoktere.
Hvis ikke Vestbredden og Gaza er under israelsk okkupasjon – hva skulle det så være?
Kjetil Nilsen
De palestinske områdene (114) ligger foran Syria (119), Marokko (130), Jemen (154) og Sudan (169) på FNs siste rangering av levekår (Human Development Index. Egypt ligger på plass 113.
SvarSlettDette til tross for alt man rettmessig og urettmessig kan anklage Israel for å ha gjort med palestinerne.
Til Conrad Myrland:
SvarSlett- Hva så? kan man spørre.
For det første er det en mager trøst for palestinerne at levekårene er verre andre steder.
For det andre er det er i alle fall ikke den israelske regjeringens fortjeneste at de palestinske områdene ligger litt bedre an enn andre land på denne indexen. Som sentral talsperson i lobbyen for den israelske regjeringen her hjemme, vet Conrad Myrland at Israel ikke betrakter seg som okkupasjonsmakt. Ved å kalle de okkuperte områdene for «disputed areas», mener den israelske regjeringen seg fritatt for de okkupertes ve og vel – helse, utdanning, infrastruktur etc. De neglisjerer sitt ansvar fullstendig som okkupasjonsmakt. Ikke bare det – de lager masse snubletråder og autoritære hindre for palestinsk utvikling.
Den uansvarligheten og den forakten den israelske regjering viser for Folkeretten har derfor det internasjonale samfunn måttet gå inn å dekke opp. Humanitær bistand fra Vesten – ikke minst fra Norge – er som kjent overført i milliardklassen til de palestinske områdene over år. Ufattelig nok har Vesten latt den israelske regjeringen ustraffet rasere mange av de prosjektene som er finansiert bl.a. med norske skattepenger.
"Israel har valgt å kontrollere Gaza militært - til lands, til vanns og i luften."
SvarSlettSelvfølgelig. Det er på grunn av dette at de israelske grensebyene får forvarsel når raketter blir skutt mot dem, og på grunn av dette at Israel kan utføre droneangrep på angriperne og få slutt på rakettskytingen. Dette er ytterst nødvendig.
Til Anonym
SvarSlettMilitær kontroll av fremmed territorium til lands, til vanns og i luften er okkupasjon, ifølge Folkeretten – uavhengig av motivene. Ved okkupasjon har okkupasjonsmakten ansvar for å ivareta sivilbefolkningens humanitære behov. Den israelske regjeringen gjør som kjent det stikk motsatte ved sin blokade og kollektive avstraffelse av befolkningen i Gaza.