Self-demolition kalles det på engelsk når du under israelsk okkupasjon legger ditt eget hus i grus. Det høres frivillig ut, men skjer under tvang.
Med en kraftig slegge gikk den palestinske seks-barns faren Azzam Afifi forrige onsdag løs på sitt eget hus i nabolaget til Al-Aqsa moskeen i gamlebyen i Jerusalem.
 |
| Azzam Afifi - tvunget til å gruse sitt eget hus. Seks barn og to voksne gjøres hjemløse av israelske myndigheter. |
Hans endelige mål var å legge huset sitt fullstendig i grus. Med dette ville han spare seg selv for både utgifter og et eventuelt fengselsopphold.
Bakgrunnen for det hele var at den kommunale israelske domstolen i det okkuperte Jerusalem hadde besluttet at huset skulle rives. Vedtaket var begrunnet i at det skulle være «oppført ulovlig – uten byggetillatelse».
Frivillig tvang
Afifi uttalte at en rivningsordre han fikk i oktober 2010 tvang ham den gang til å rive deler av hjemmet. Han trodde det var over med det. Men så kom en ny ordre. Nå var han tvunget til å rive hele huset på 50 m2. Etterkommer du ikke okkupasjonsmaktens ordre, ser okkupanten selv til at vedtaket blir effektuert og sender regningen til deg. Den vil inkludere utgifter til innleie av bulldoser, mannskap og væpnede vakter - pluss en bot på toppen av det hele. Med andre ord; det vil koste deg dyrt. Er du ikke i stand til å betale, sendes du i fengsel.
Men okkupanten kan gi deg et «enestående tilbud» du ikke kan avslå: Du kan «spare utgifter» og slippe alt bryet, om du river selv - og går for såkalt «self-demolition». Dette er den ideelle løsning for okkupasjonsmyndighetene: Ingen demonstranter og konfrontasjoner med myndighetene; mindre medieoppmerksomhet og okkupanten kan i ettertid toe sine hender og si at palestinerne raserte sine hus «frivillig». Deretter dro de sin vei, og bosetterne kan rykke inn.
Slik blir fordrivingen - den etniske rensingen - tilslørt og gis en pen innpakning, kamuflert som byråkratisk oppfølging av brudd på kommunale byggeforskrifter.
Men dette handler ikke om uskyldig håndheving av kommunale byggeforskrifter. Palestinere som søker israelske okkupasjonsmyndigheter om byggetillatelse får i beste fall avslag – i mange tilfeller får de ikke svar i det hele tatt.
Fordriving i byråkratisk innpakning
Den israelske/jødiske organisasjonen Bimkom-Planners for Planning Rights har påvist at innvilgelse av palestinske byggesøknader har falt dramatisk siden 1970-tallet, da over 95% ble innvilget. Nå er bildet snudd fullstendig på hodet: I perioden januar 2000 - september 2007, ble kun 5,6% av søknadene innvilget.
Utviklingen må sees i sammenheng med okkupasjonen og israelske myndigheters stadige utvidelser av nye bosettinger med behov for erobring av palestinsk eiendom. I Øst Jerusalem har denne strategien fått sine helst spesielle utslag ved opprettelse av flere nasjonalparker. I global sammenheng er det helt unikt at man i det urbane rom avsetter store arealer til nasjonalparker.
Kombinasjonen; arealdisponering til nasjonalparker inne i en by og avslag på byggesøknader med etterfølgende rivningsvedtak, gjør leveforholdene for en voksende palestinsk befolkning i Øst Jerusalem kvelende: - Ikke får de bygge på eksisterende hus – ikke avsetter kommunen av nye arealer for bygging av boliger for palestinere. Resultatet blir hjemløshet og fordriving.
I en fersk rapport (Demolishing Homes, demolishing Peace) fra den israelske/jødiske organisasjonen Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD), heter det:
- Rivningsvedtak av palestinske hjem er politisk motivert. Målsettingen er å presse de 4 millioner palestinere i Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza sammen i enklaver. Dette stenger muligheten for en levedyktig palestinsk stat. Samtidig sikrer det israelsk kontroll, bidrar til etnisk fordriving av palestinere og gir mulighet for ekspropriering av deres land og en judafisering [judaization] av Vestbredden.
Nå i juni er det 45 år siden Seksdagerskrigen som endte med israelsk okkupasjon av Vestbredden og annektering av Øst-Jerusalem. ICAHD har beregnet at i denne perioden er ca 26.000 palestinske hjem blitt gruset, med påfølgende fordriving av familiene som bodde i husene. Utsiktene for en palestinsk stat, har ført til en intensivering av husraseringene og den etniske rensing for å etablere endrede fakta på bakken. Slik er okkupasjonen. Den fortsetter, mer respektløst for de okkuperte enn noen gang - snart i sitt 46. år.
-------
Rasert eiendom og fordrevne mennesker (unntatt Jerusalem) av okkupasjonsmakten Israel
År
|
#Rasert eiendom
|
#Fordrevne personer
|
#Fordrevne barn
|
2011
|
560
|
1,006
|
565
|
2010
|
352
|
478
|
230
|
2009
|
271
|
619
|
316
|
2008
|
311
|
869
|
311
|
Over 90 prosent av de som ble fordrevet av israelske myndigheter i 2011 levde under enkle boligforhold (telt og skur av bølgeblikk) i sårbare jordbrukssamfunn, uten eller med svært begrensede tjenestetilbud. (Ref. FN organisasjonen OCHA oPt)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar