Rachel Corrie - et 10 års minne

Hun stod opp mot israelske krigsforbrytelser - da det internasjonale samfunn sviktet - og ville beskytte palestinske familier. Lørdag 16. mars er det 10 år siden hun ble brutalt drept av en militær bulldoser.

Den amerikanske menneskerettsaktivisten befant seg sør på Gaza-stripen, i byen Rafah, denne marsdagen i 2003. Sammen med kollegaer fra International Solidarity Movement hadde hun stått godt synlig i flere timer og protestert på en ikke-voldelig måte mot okkupasjonsmaktens grusing av palestinske hjem. Der endte hun sitt liv, 23 år gammel – under en bulldoser.

Daværende statsminister Ariel Sharon fulgte ikke opp sitt løfte om å gjennomføre «en grundig, troverdig, og åpen»gransking. Gjentatte krav fra høyeste hold i Washington om å iverksette gransking, ble glatt ignorert av Israel - og de slapp unna med det.

Rachels foreldre tok derfor opp kampen for rettferdighet selv, og gikk til sivilt søksmål mot den israelske stat. Sist høst falt dommen i en liten rettssal i Haifa. Dommer Oded Gershon hevdet at Rachel ble drept som følge av krig, hvilket - i henhold til israelsk lov – fritar hæren for ansvar.

Han mente at hun alene var skyld i sin egen død. Tilhørerne fikk høre dommeren gjengi påstandene fra statens forsvarer, nesten ord for ord. Han roste militærpolitiet for den «profesjonalitet»de hadde utvist i gjennomføringen av sin «troverdige gransking».

Vitneprov under rettssaken tilbakeviste imidlertid at noen troverdig gransking fant sted. Etterforskerne hadde unnlatt å avhøre militære nøkkelvitner – inkludert de som nedtegnet samtaler over sambandet; de unnlot også å sikre hærens video-materiale, men lot høyerestående offiserer sitte på det i nesten en uke; de unnlot å grave i motstridende vitneutsagn fra avhørte soldater; de valgte å ignorere ordren «skyt for å drepe»som var nedtegnet i den militære loggen; og en kommando-mentalitet som signaliserte at grusingen av palestinske hjem bare skulle fortsette, for å unngå at aktivistene skulle klare å skape presedens.

Fordømmelse av dommen kom raskt fra ulike hold: fra Jimmy Carter, FN, Human Rights Watch, Amnesty International m.fl. Samtlige pekte på immuniteten som ble den israelske hæren til del, og hvordan retten nærmest pekte nese mot Geneve-konvensjonene.

En israelsk offiser uttalte i retten at i krig, finnes ingen sivile. Rachel var i Gaza fordi sivile har rett til beskyttelse og trengte det. Ingen hær kan heve seg over loven når det kommer til sivilbefolkningens rett til beskyttelse under okkupasjon og i væpnede konflikter.

Rachel lærte oss at når regjeringer svikter og ikke griper til handling, må vanlige folk stå fram. I fjor ble hun æret med LennonOno fredspris. Synd ordningen med å kunne dele ut Nobels Fredspris post mortem er opphevet – Rachel Corrie ville vært en verdig vinner. Kanskje ville det ha bidratt til å sette søkelys på at retten til sikkerhet også bør gjelde for den palestinske sivilbefolkningen – en rettighet som fortsatt krenkes daglig av okkupasjonsmakten Israel.

SE: Rachel Corrie Foundation For Peace And Justice