Vestbredden: Avhør med startkabler

Nok en rapport som dokumenterer grov mishandling og tortur av mindreårige palestinere i israelsk fangenskap foreligger.

Avhørsleder gikk ut av rommet et øyeblikk, og kom inn igjen med noen startkabler. Så festet han to klemmer på hendene mine og satte en tredje mellom bena - nær kjønnsorganet. Han truet med å koble på strømmen hvis jeg ikke tilstod, og sa at hvis han satte på strømmen, ville jeg aldri kunne få barn.

15 årige M.A. fra Husan - truet med å
bli drept om han ikke tilstod 

Gutten som forteller dette er 15 år og kommer fra Beit Ummar, litt sør for Betlehem. Hans vitneprov står gjengitt i en fersk rapport, hvis tittel forteller sitt tydelige språk: Abuse and torture in interrogations of dozens of Palestinian minors in the Israel Police Etzion Facility  

Denne gang er det den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem som dokumenterer overgrep mot forsvarsløse mindreårige palestinere - ved Etzion politistasjon, som ligger inne i en av de illegale bosettingene på den okkuperte Vestbredden.   

15 åringens fortelling er ikke unik - bare en blant mange. B’Tselem har dokumentert i alt 56 tilfeller av grov mishandling av mindreårige palestinske arrestanter, ved denne ene politistasjonen fra november 2009 til i sommer.

Et annet eksempel fra rapporten: 15 årige M.A. fra Husan hadde intet å tilstå under avhør. Det ble ikke godtatt. Med bind for øynene og bundne hender, ble han tvunget inn i en bil og kjørt vekk fra politistasjonen, til ukjent sted. Der ble han bundet til et tre, med armene strukket opp over hodet. Så startet slagene mot kroppen på den forsvarsløse gutten …… Fortsatt ingen tilståelse…. Da ble en pistol trukket fram: -Jeg dreper deg om du ikke tilstår - og her ute kommer ingen til å finne deg, minnet representanten for israelske myndigheter om.  

Et mønster i mishandlingen
B’Tselem hevder å se et mønster i mishandlingen av de mindreårige arrestantene: Før de fremstilles for formelt avhør hos en uniformert politimann, blir de forsøkt presset til tilståelse ved bruk av vold og trusler av en avhørsleder. Dette skjer «selvsagt» uten nærvær av advokat.

Voldsbruken varierer mellom bank, spark, smekk, slag med gjenstander som stokk eller geværkolbe. Truslene omfatter voldtekt, skade på kjønnsorganene, hevn overfor familiemedlemmer og drap. Alt sammen for å presse fram tilståelse – i de fleste tilfeller pga anklage om å ha kastet stein. Når barnet til slutt gir etter for volden og tilstår, opphører mishandlingen. Han er «ferdigbehandlet» og klar for å bringes inn til en politimann, der tilståelsen tas opp på bånd, og den mishandlede må signere et dokument skrevet på hebraisk - et språk palestinske barn ikke forstår.   

B’Tselem nøler ikke med å kalle dette ved sitt rette navn: Tortur. Det finnes imidlertid ingen formildende omstendigheter for en regjering å benytte seg av tortur – selv ikke for å avdekke terror. Tilståelser under tortur har ingen verdi i en rettssal. Enhver arrestant - mindreårige i særdeleshet - har en absolutt rett til beskyttelse mot tortur. Dette er universelle rettigheter, nedfelt i internasjonale konvensjoner. B’Tselem har klaget til Israels Department of Investigation of Police på det som åpenbart er indikasjoner på systematiske overgrep mot mindreårige, uten å nå fram.

I møte med Hebron Police Division, som Etzion-stasjonen sorterer under, ble saken også forsøkt tatt opp direkte i sommer, men ble blankt avvist som et «ikke-eksisterende problem».

Ingen unnskyldning
Hvorfor begår israelske myndigheter slike grove krenkelser mot den okkuperte befolkningens barn, kan man spørre seg. Avsløringene fra politistasjonen Etzion er symptomatisk for okkupasjonsmaktens generelle manglende respekt for å overholde helt grunnleggende rettigheter for en okkupert sivilbefolkning.

Den okkuperte Vestbredden styres etter militære lover og dekreter. Både UNICEF og U.S. State Department har påpekt at palestinske barn er spesielt utsatt for overgrep i dette militære systemet. Etter å ha gjennomgått 400 saker, konkluderte UNICEF i en rapport tidligere i år med at  “the ill-treatment of children who come in contact with the military detention system appears to be widespread, systematic and institutionalized throughout the process.”

«Omfattende, systematisk og institusjonalisert mishandling av barn» – det er sterke ord, og bør normalt medføre reaksjoner mot et lands myndigheter som gjør seg skyldige i slikt. Det finnes ingen unnskyldning for denne type overgrep. Dette handler heller ikke om vanskelige forhandlingsspørsmål som: To-statsløsning, Jerusalem, flyktninger, bosettinger, to-statsløsning. Mishandlingen og torturen av palestinske mindreårige er av en karakter som ingen kan påstå er del av den «kompliserte Midt-Østen konflikten» som må kunne sees fra to sider.

Bare tenk tanken om det var palestinske selvstyremyndigheter som på tilsvarende vis gjorde seg skyldige i omfattende, systematisk og institusjonalisert mishandling av arresterte jødiske barn …….

Men israelske myndigheter har erfart at det internasjonale samfunn ikke griper til handling overfor dem, og fortsetter derfor med institusjonaliserte overgrep mot palestinske barn som del av sin okkupasjonspolitikk.
Heldigvis står flere israelske/jødiske organisasjoner som f.eks. B’Tselem opp mot dette. De – og ofrene for voldspolitikken - fortjener nå støtte i form av handlekraft fra det internasjonale samfunn for å få stanset overgrepene.