fredag 5. april 2013

En «liten» krigsforbrytelse


Den okkuperte Vestbredden, 17. februar: Det var ved lunsj-tid det skjedde. 9-årige Mustafa Wahdan var på vei hjemover etter å ha besøkt storebrorens bilvaskeri.

I det han nærmer seg den militære kontrollposten ved Ofer-fengselet, oppdager han bråk mellom israelske okkupasjonssoldater og noen palestinske ungdommer. Mustafa vil ikke bli innblandet, og løper inn i en butikk for å søke ly. For sent. Han var «oppdaget». Noen av soldatene løper etter ham inn i butikken. Niåringen er sjanseløs - fanget av tungt bevæpnede soldater.

Mennsekelig skjold
Mustafa blir så kommandert til å plassere hendene bak hodet. Så blir han tvunget til å gå sammen med soldatene - han skal være menneskelig skjold til beskyttelse mot den steinkastende ungdommelige «Fienden». Mot ryggflaten kjenner han hele tiden presset fra en geværmunning.  Over hodet på ham skyter soldatene - tåregassgranater og gummikuler [stor stålkjerne med et tynt lag gummi utenpå].
 
Mustafa viser hvordan han måtte holde hendene bak hodet.

– Jeg var veldig redd for å bli truffet - av steiner eller andre ting, sier Mustafa.  

Til slutt kom faren til. Han lyktes å overtale soldatene til å løslate sin 9-årige sønn – i seg selv en klar indikasjon på at Mustafa verken hadde kastet stein eller gjort noe annet galt.

Endelig trygt hjemme igjen, var Mustafa fortsatt oppskremt og redd. Overgrepet satt i kroppen.
– Han var innesluttet og taus. Ville ikke spise. Den første natta etter mishandlingen, lå han og skalv. Den neste natta, gjorde han på seg i senga, forteller faren til Defence for Children International.  

Brudd på 4. Genevekonvensjon
Bruk av menneskelig skjold, er forbudt i henhold til internasjonal humanitærrett – brudd på den 4. Genevekonvensjon[i]. Å gjøre bruk av barn som menneskelig skjold, gjør selvsagt handlingen til en ekstra alvorlig forbrytelse.

Den israelske hær (IDF) har en lang historie med bruk av menneskelig skjold. Da israelsk høyesterett nedla forbud mot dette i 2005, appellerte IDF bestemmelsen. Daværende forsvarsminister Shaul Mofaz kjempet for at vedtaket skulle omgjøres – en illustrasjon på hvordan enkelte såkalt ansvarlige israelske politikere gjør seg til talsmenn for utilslørt brutal undertrykkelse av en sivilbefolkning under okkupasjon, med grove krenkelser av internasjonale konvensjoner.

Overgrepene fortsetter
Internasjonal humanitærrett og vedtaket i israelsk høyesterett til tross; på den okkuperte Vestbredden er det imidlertid IDF som rår. Bruk av menneskelig skjold har fortsatt – også i form av misbruk av barn, slik Mustafa ble utsatt for. Okkupantens dehumanisering av de okkuperte blir bare verre med årene.

Nå har Israel nettopp fått ny forsvarsminister, men neppe ny politikk.  Med Moshe Ya’alon kan den okkuperte sivilbefolkningen – hvorav ca 50% er under 18 år - forberede seg på mer av det samme. Som tidligere øverstkommanderende i IDF, er Ya’alon mistenkt for krigsforbrytelser, og i et intervju i avisa Haaretz i 2007 beskrev han palestinerne som en kreftsvulst.   

Det kan passe å minne om det kloke etterordet i Kairos Palestina dokumentet , skrevet av den amerikanske rabbiner Brian Walt fra organisasjonen Jewish Fast for Peace. Der sier han bl.a.:   

- Uten rettferdighet for det palestinske folket vil det jødiske folket aldri bli frigjort fra sin rolle som undertrykker, en rolle som er en krenkelse av Guds kall til Abraham om at hans åndelige etterkommere alltid skulle handle med rettferdighet og rettskaffenhet.

I dag – den 5. april – markeres Palestinian Children’s Day. Siden 2004 har Defence for Children International dokumentert 20 tilfeller der IDF har brukt barn som menneskelig skjold. 19 av disse tilfellene er registrert etter høyesterrettsvedtaket i 2005.

Mustafa – 9 år – blir han den siste?

 



[i] jrf. Tilleggsprotokoll av 1977, art. 51, pkt 7
 
 
 
 
 

fredag 29. mars 2013

Korsfest, korsfest!

Langfredag 2013
Under okkupasjon: En av de kjente palestinske fredsaktivistene i Hebron, ble for en tid siden «korsfestet» av israelske soldater.


Badia Dwaik - trakassert og forsøkt ydmyket ved "kors-
festing" av israelske soldater i Hebron. 
Badia Dwaik er en av stadig flere fredsaktivister som – inspirert av de amerikanske borgerrettighets- forkjemperne - tar i bruk kreative ikke-voldelige motstandsmetoder i kampen mot okkupasjonsmakten.
En ny taktikk, som israelske myndigheter ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til. Voldelig motstand er på mange måter enklere å håndtere for en okkupasjonsmakt.

Vold møtes med vold – det er lettere å vinne forståelse for internasjonalt.  Å bruke militære maktmidler mot ikke-voldsmotstandere, derimot….  De er «farlige» og kan mobilisere folkelig motstand.

Badia Dwaik og hans medaktivister er derfor brysomme for okkupanten, og svært utsatt for trakassering og meningsløse arrestasjoner. Under Obamas besøk til Israel nylig, arrangerte Dwaik og andre fredsaktivister en fredelig demonstrasjon i Hebron. De hadde pappmasker i ansiktet, med avbilding av Obama og Luther King.
"I have a dream" - Hebron, under okkupasjon. Photo: Maan   
"Vi ville illustrere at Obama, kan takke personer som Martin Luther King for friheten han nyter i dag, sa Issa Amro, koordinator i Youth Against Settlements, og kollega av Dwaik. "Vi protesterer mot USAs ensidige støtte til Israel, til tross for den praksis de fører som okkupasjonsmakt."

Demonstrasjoner er «selvfølgelig» ikke tillatt av den israelske okkupasjonsmakten, så Issa Amro, Badia Dwaik og 8 andre fredsaktivister ble arrestert samme dag som Obama ankom Israel.

torsdag 28. mars 2013

Stadig mer likt et militærdiktatur

Noen få timer før Obama landet i Israel den 20. mars, slo 22 bevæpnede israelske okkupasjonssoldater til mot palestinske skolebarn på vei til Hebron Public Elementary School.

I alt 27 skoleelever i alderen 7 – 15 år ble først tvunget til Checkpoint 29, der militære kjøretøy ventet på dem. - Hvorfor? Okkupanten trenger «selvsagt» ikke oppgi noen grunn for sine ugjerninger. Det er okkupantens privilegium.
Stillbilde fra B'Tselems videoklipp fra arrestasjonen
av skolebarn i Hebron den 20. mars.

Bortsett fra to som ble løslatt etter kort tid, ble samtlige av de tilfangetatte barna fraktet til okkupasjonsmaktens politistasjon ved Ibrahimi-moskeen i Hebron. Der ble de fotografert og tvunget til å avgi fingeravtrykk. Ingen advokat, ingen foreldre eller andre foresatte var til stede.

Nektet adgang
Noen av barnas lærere som så overgrepet mot barna, forsøkte å ta seg til politistasjonen. Den ligger imidlertid på et forbudt-for-palestinere område i Hebron, så lærerne ble nektet adgang.

Ved 14:00 tiden løslot okkupasjonsmakten 8 av de yngste barna – men holdt de 17 andre fortsatt fengslet. De var i alderen 13 – 15 år. Etter forhør på politistasjonen, ble de 17 barna fraktet bort i militære kjøretøy av okkupasjonshæren. Nå ventet nye forhør i de to militærleirene Jabarah og Junaid – fortsatt uten advokat, foreldre eller andre foresatte

Ut på kvelden løslot okkupanten 14 av de tilfangetatte palestinske barna. Men tre av barna - Muhamad Al-Razim, Muhamad Burqan og Muhamad Al-Fakhoury (i alderen 14-15 år) ble tvangssendt til det beryktede Ofer militærfengselet – fremdeles uten advokatbistand. Der holdes de tre barna fortsatt fanget – eller kidnappet, om man vil. En internasjonal appell ble sendt ut i går for å få dem løslatt.

Bryter internasjonale konvensjoner
Israelske myndigheters framferd mot skolebarna i Hebron på Obamas ankomstdag, bryter med internasjonale konvensjoner på flere områder:

1. Fengsling av barn skal bare benyttes som en siste utvei, og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak.

2. Barnet har rett til å forholde seg taus. Barn skal ikke utsettes for noen form for tvang som kan lede til at det angir seg selv. Tvang skal tolkes vidt, og ikke begrenses til fysisk makt. Barnets alder, lengden på avhøret, barns manglende forståelse og frykt for uante følger, kan lede til at barn innrømmer ting de ikke har gjort.

3. Avhørsmetoder som benyttes ovefor barn skal skje under uavhengig overvåking. Dette inkluderer nærvær av advokat og slektning eller oppnevnt verge. Audiovisuelt materiale av avhør skal kunne framlegges i ettertid. (Ref. Konvensjonen om barns rettigheter,

Dette er på ingen måte noe enestående tilfelle. Den israelske okkupasjonens brutalitet sparer ikke de okkuperte barna. Det siste tiåret er ca. 7000 mindreårige palestinske barn fengslet.

Grusomt, inhumant og nedverdigende
Sist ut i rekken av solid, uavhengig dokumentasjon om israelske myndigheters overgrep mot barn under okkupasjon, er en fersk rapport fra UNICEF (Children in Israeli Military Detention). Rapporten belyser hvordan palestinske barn behandles i israelsk fangenskap, og fastslår at barn i noen tilfeller blir utsatt for «grusom, inhuman og nedverdigende behandling eller straff».

Mishandling skjer for øvrig fra arrest, under transport, under forhør og i fengsel. I tillegg sendes mange mindreårige ut av okkupert område til fengsel i Israel – enda et brudd på internasjonale konvensjoner.

Den israelske okkupasjonsmakten framstår stadig mer likt et militærdiktatur på Vestbredden – med Obamas USA som sterkeste støttespiller, med ca. $3 milliarder i militær bistand årlig.
------

Se videoklipp fra arrestasjonen av skolebarn i Hebron 20. mars (v/den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem): http://www.youtube.com/watch?v=PDaMlJVcMkA&feature=player_embedded

torsdag 14. mars 2013

Rachel Corrie - et 10 års minne

Hun stod opp mot israelske krigsforbrytelser - da det internasjonale samfunn sviktet - og ville beskytte palestinske familier. Lørdag 16. mars er det 10 år siden hun ble brutalt drept av en militær bulldoser.

Den amerikanske menneskerettsaktivisten befant seg sør på Gaza-stripen, i byen Rafah, denne marsdagen i 2003. Sammen med kollegaer fra International Solidarity Movement hadde hun stått godt synlig i flere timer og protestert på en ikke-voldelig måte mot okkupasjonsmaktens grusing av palestinske hjem. Der endte hun sitt liv, 23 år gammel – under en bulldoser.

Daværende statsminister Ariel Sharon fulgte ikke opp sitt løfte om å gjennomføre «en grundig, troverdig, og åpen»gransking. Gjentatte krav fra høyeste hold i Washington om å iverksette gransking, ble glatt ignorert av Israel - og de slapp unna med det.

Rachels foreldre tok derfor opp kampen for rettferdighet selv, og gikk til sivilt søksmål mot den israelske stat. Sist høst falt dommen i en liten rettssal i Haifa. Dommer Oded Gershon hevdet at Rachel ble drept som følge av krig, hvilket - i henhold til israelsk lov – fritar hæren for ansvar.
Han mente at hun alene var skyld i sin egen død. Tilhørerne fikk høre dommeren gjengi påstandene fra statens forsvarer, nesten ord for ord. Han roste militærpolitiet for den «profesjonalitet»de hadde utvist i gjennomføringen av sin «troverdige gransking».

Vitneprov under rettssaken tilbakeviste imidlertid at noen troverdig gransking fant sted. Etterforskerne hadde unnlatt å avhøre militære nøkkelvitner – inkludert de som nedtegnet samtaler over sambandet; de unnlot også å sikre hærens video-materiale, men lot høyerestående offiserer sitte på det i nesten en uke; de unnlot å grave i motstridende vitneutsagn fra avhørte soldater; de valgte å ignorere ordren «skyt for å drepe»som var nedtegnet i den militære loggen; og en kommando-mentalitet som signaliserte at grusingen av palestinske hjem bare skulle fortsette, for å unngå at aktivistene skulle klare å skape presedens.

Fordømmelse av dommen kom raskt fra ulike hold: fra Jimmy Carter, FN, Human Rights Watch, Amnesty International m.fl. Samtlige pekte på immuniteten som ble den israelske hæren til del, og hvordan retten nærmest pekte nese mot Geneve-konvensjonene.

En israelsk offiser uttalte i retten at i krig, finnes ingen sivile. Rachel var i Gaza fordi sivile har rett til beskyttelse og trengte det. Ingen hær kan heve seg over loven når det kommer til sivilbefolkningens rett til beskyttelse under okkupasjon og i væpnede konflikter.

Rachel lærte oss at når regjeringer svikter og ikke griper til handling, må vanlige folk stå fram. I fjor ble hun æret med LennonOno fredspris. Synd ordningen med å kunne dele ut Nobels Fredspris post mortem er opphevet – Rachel Corrie ville vært en verdig vinner. Kanskje ville det ha bidratt til å sette søkelys på at retten til sikkerhet også bør gjelde for den palestinske sivilbefolkningen – en rettighet som fortsatt krenkes daglig av okkupasjonsmakten Israel.
SE: Rachel Corrie Foundation For Peace And Justice

tirsdag 5. mars 2013

Demoniseringen av de okkuperte


Når skarpskyttere fra den israelske hæren skyter palestinske mindreårige, kan okkupantens demonisering av de okkuperte knapt bli verre.
Forrige uke døde Salih al-Amarin på sykehus etter å ha blitt skutt i hodet av en israelsk soldat under protestaksjoner i Betlehem et par dager tidligere. Salih ble bare 15 år gammel.
Muhammad - skuddskader i lever og lunger
(Foto: Defence for Children International)
En annen guttunge fra Jesu fødeby – 13-årige Muhammad Khaled al-Qurd – ble alvorlig skadd av israelske soldater ved samme hendelse: To skudd – det ene rettet mot overkroppen. Vitale kroppsdeler som lunge og lever ble skadet.  

Dette handler ikke om hendelige uhell eller vådeskudd. Problemet er systemisk. Det er det som gjør dette så skremmende. Den israelske hærens skarpskyttere er kjent for sin treffsikkerhet og presisjon. - Hvordan kan de tillates å skyte på ubevæpnede barn med dødbringende ammunisjon?
  
Skyter forsvarsløse sivile
- Stridsreglene (rules of engagement) tillater i praksis soldatene å skyte forsvarsløse sivile palestinere – og enda verre, noen ganger har beskytningen til hensikt å skape uro. 


Det er rystende opplysninger den tidligere israelske offiseren Avner Gvaryahu kommer med i en artikkel i Haaretz 24.01.13 – en illustrasjon på den moralske forvitring som har utviklet seg hos okkupasjonsmakten etter 46 års okkupasjon.

Utspillet til Gvaryahu – som for øvrig er engasjert i
Breaking the Silence - ble utløst av nyhetene fra Vestbredden om at fire unge palestinere ble skutt og drept av israelske soldater med få dagers mellomrom i januar – en femte ble i tillegg alvorlig skadet. Ofrene var mellom 16 og 21 år - ubevæpnede. 

Medievante talspersoner fra IDF – den israelske hæren – vil snart uttale seg og love nærmere gransking, men soldatene i felten vet godt hva dette egentlig handler om: - Soldater som er altfor raske med avtrekkeren, sier Gvaryahu.


Prosedyrene i praksis og på papiret

Prosedyrene soldaten skal følge, er imidlertid klare. Soldaten skal rope: «Stopp»; «Stopp og identifiser deg»; «Stopp - ellers skyter jeg» (på hebraisk og arabisk); skudd i luften; deretter kan skudd rettes mot vedkommende – og da mot bena. Bare hvis den mistenkte vurderes å representere livsfare for andre, kan soldaten skyte for å drepe.


Slik fungerer det – på papiret. I praksis forholder soldatene seg langt mer fleksibelt til disse prosedyrene. De tillater seg å skyte forsvarsløse sivile palestinere eller å skyte for skape uro, opplyser Gvaryahu. Han snakker ut fra flere års erfaring fra hæren som troppsfører. I tillegg viser han til utallige vitnesbyrd som tidligere soldater har avlagt overfor Breaking the Silence.


- Jeg husker vi sluttet å omtale palestinere som uskyldige, men brukte i stedet begrepet «ikke-involverte» (non-involved). I beste fall betydde det at de ikke var innblandet i vold der og da, men som soldater forholdt vi oss til alle palestinere som en trussel, sier han.


Enhver palestiner en fiende

Slik viskes forskjellen ut mellom en palestiner som prøver å skyte; en demonstrant som ikke vil adlyde okkupasjonssoldatenes ordre; eller - en 13-årig gutt som kaster stein.
- De prøver alle sammen å underminere vår kontroll – slik blir de alle Fienden. Hver eneste palestiner er en fiende, dermed blir også enhver palestiner et mulig militært mål. Og – det er ingenting han kan gjøre for unnslippe å være et mulig mål, i våre øyne.

Slik forklarer Gvaryahu mentaliteten som har utviklet seg, og som har resultert i beskytning, både mot sivile og helsepersonell. Enhver soldat som har tjenestegjort på Vestbredden vil kjenne seg igjen i dette, hevder han. – Ordren jeg selv mottok som soldat var klar: - «Demonstrer nærvær» til alle tider, og la palestinerne bli bevisst IDFs nærvær og kontroll i de okkuperte områdene.


Okkupasjon handler primært om folk. Måten israelske myndigheter behandler sine okkuperte på, vikler landet bare sterkere inn i okkupasjonens onde sirkel med stadig mer kontroll, mer undertrykkelse, mer fornedring og brutalisering. Etter 46 års okkupasjon er dette uunngåelig, Dermed; respekten for den Andres liv synker og den moralske forvitring forsterkes. Fengsling, tortur og til og med drap av Fiendens mindreårige synliggjør dette tydeligere enn noe annet.

Som den moderne ortodokse rabbiner Donniel Hartman sier i artikkelen
If it Looks Like an Occupation, and Acts Like an Occupation, it is an Occupation:
- Okkupasjonen av et annet folk, og det å behandle dem etter standarder vi selv aldri ville ha godtatt, representerer brudd på jødiske prinsipper og internasjonale moralske verdier.


Men det israelske lederskapet viser ikke tegn til politisk ubehag ved å stå i okkupantrollen – snarere tvert imot. Åpenbart trengs øyeblikkelig «hjelp» fra det internasjonale samfunn for å få slutt på okkupasjonen.

søndag 10. februar 2013

Okkupantens overgrep mot barn


Sider ved Israels okkupasjonspolitikk fremstår som direkte ondsinnet. Det kommer ikke minst til syne i den respektløse behandlingen av palestinske barn.
Til tross for at Konvensjonen om barns rettigheter ble rettsgyldig i Israel 2. november 1991, og gjelder barn under 18 år, blir konvensjonens ånd og bokstav fullstendig neglisjert i behandlingen av palestinske barn:

- Palestinske barn regnes som voksne fra 16 år – israelske: fra 18 år- Palestinske barn på Vestbredden er underlagt militær lovgiving – bosetterbarn: undererlagt vanlige sivilrettslige lover.- Palestinske barn dømmes ved militære domstoler – israelske i sivil rett.
- Israel har strenge regler for bruk av fotlenker og håndjern på barn – gjelder ikke palestinske barn
-
Palestinske barn dømmes ut fra alder ved domfellelse – ikke når evt ugjerning ble begått
15-årige Fathi Sharabti arrestert i Hebron.
Foto: Youth Against Settlements 
 
Overveldende dokumentasjon
Israelske myndigheter fengsler et stort antall palestinske barn årlig (om lag 700 i gjennomsnitt de siste årene). I tillegg iverksettes et ukjent antall kortere massearrestasjoner av barn. Disse blir utsatt for en systematisk mishandling fra okkupasjonsmakten - frarøvet helt grunnleggende juridiske rettigheter. Overgrepene er dokumentert og påpekt en rekke ganger fra ulike kilder de siste årene:
  • I mai 2009 så FNs Committee Against Torture nærmere på Israels etterlevelse av den internasjonale konvensjonen mot tortur. Komiteen konkluderte med alvorlige bekymringer over behandlingen av palestinske barnefanger. Se: Concluding Observations Overgrepene fortsetter.
     
  • I juli 2010 så FNs Human Rights Committee nærmere på Israels forpliktelser I henhold til The Covenant on Civil and Political Rights. Komiteen konkluderte med alvorlige bekymringer over behandlingen av palestinske barnefanger. Se: Concluding Observations . Overgrepene fortsetter.
     
  • I juli 2011, publiserte den israelske menneskerettighetsorganisasjonen  B’Tselem, en rapport om barn fremstilt i militære domstoler.  No Minor Matter: Violation of the Rights of Palestinian Minors Arrested by Israel on Suspicion of Stone Throwing.  Rapporten konkluderte bl.a. med “Barns rettigheter blir åpent brutt på alle trinn i prosessen barna gjennomgår – fra arrestasjonen finner sted med pågripelse i hjemmet til avhør og rettssak, og etterfølgende fengselsopphold og løslatelse. Overgrepene fortsetter.

  • I september 2011, gjennomførte en gruppe fremtredende jurister fra England en delegasjonsreise til Israel og de okkuperte områdene. Formålet var å se spesielt på forholdene for fengslede palestinske barn. Rapporten Children in Military Custody – avdekker manglende rettssikkerhet for barna og grove brudd på flere internasjonale konvensjoner. Overgrepene fortsetter.
     
  • I januar 2012 tok den engelske avisa The Guardian  opp forholdene for fengslede palestinske barn, plassert i isolat i Al Jalame fengselet. Overgrepene fortsetter.
     
  • I mai 2012, publiserte  US State Department  sin årlige rapport om menneskerettighetenes tilstand I verden. Rapporten peker på flere kritikkverdige forhold mht behandling av fengslede palestinske barn og barns manglende rettssikkerhet under fremstilling i militærdomstoler. Overgrepene fortsetter. 

  • I august 2012 tok den australske utenriksminister opp forholdene for fengslede palestinske barn med Israels forsvarsminister Ehud Barak. Overgrepene fortsetter.
     
  • I august 2012 publiserte den israelske organisasjonen Breaking the Silence  en rapport der tidligere israelske soldater og offiserer fremlegger vitnesbyrd om den israelske hærens mishandling og overgrep mot palestinske barn og ungdommer på Vestbredden i perioden 2005-11. Mishandlingen beskrives som systematisk:  Soldiers’ Testimonies: Children and Youth (2005-2011) Overgrepene fortsetter.  

  • I løpet av de ni første måneder I 2012 tok Defence for Children -Palestine opp åtte klager om mishandling  av palestinske mindreårige med israelske myndigheter. Overgrepene fortsetter.
     
  • 3 september 2012, ble Alistair Burt, UK Under Secretary of State for Foreign and Commonwealth Affairs, stilt spørsmål I det britiske parlamentet om fengsling av palestinske barn i isolat. Burt svarte forholdene var tatt opp med israelske myndigheter. Overgrepene fortsetter. 

  • 7 september 2012, besvarte Catherine Ashton, the European Commission’s High Representative for Foreign Affairs and Security Policy, et spørsmål reist i EU-parlamentet om barns rettsløshet ved fremstilling i militære domstoler. Hun svarte at forholdene har vært tatt opp gjentatte ganger med israelske myndigheter. Overgrepene fortsetter.
     
  • Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Yesh Din, utga I august 2011 en rapport som viser klager reist mot israelske soldater for overgrep og mishandling av palestinere er avvist I 96,5% av tilfellene. I mange tilfeller er ofrene barn. Overgrepene fortsetter.
Det mangler altså ikke på dokumentasjon om okkupantens maktovergrep overfor palestinske barn. Ingen andre enn Israel kan stilles til ansvar for de grove krenkelsene av barns rettigheter.  Her kan israelske myndigheter verken påberope seg handling i selvforsvar eller skylde på Hamas, PA, eller noen andre utenforstående parter for krenkelsene.
Likevel; overgrepene fortsetter - fremdeles uten noen form for sanksjoner mot overgriper.
- Hvor lenge?

søndag 20. januar 2013

"Slaget" i Jordan-dalen


Under Israels okkupasjon av de palestinske områdene har spesielt Jordan-dalen vært utsatt for omfattende etnisk rensing – og får fortsette, uten internasjonale reaksjoner.

Da den israelske okkupasjonshæren tirdag sist uke «angrep» og sanerte to beduinlandsbyer i Al Maleh i Jordan-dalen, var det bare en fortsettelse av den etniske rensing som har pågått etter Seks dagers krigen i 1967.     

Ved 9-tiden om morgen den 17. januar rykket de fram, tungt bevæpnet, mot de to forsvarsløse landsbyene - Hamamat Al-Maleh og Al-Mayta. Familiene her har vært trakassert over lang tid. Senest for to uker siden ble de forvist pga en «militærøvelse», og store og små ble tvunget til å sove utendørs. Men sist uke var det alvor. Bevæpnede soldater ble fraktet til “fronten” med busser, ledsaget av militære jeeper og hovedangrepsvåpenet: tre kraftige JCB bulldosere - for anledningen innleid fra den illegale bosettingen Maskivot.    

Dette er ikke krig – «bare» okkupasjon. Det asymmetriske maktforholdet mellom okkupant og okkupert gjør at «militære slag» som dette er raskt over. Nærmere 200 mennesker ble i løpet av noen få minutter gjort hjemløse av okkupanten denne torsdagen. I alt 55 hjem og skjul for husdyra ble rasert. I tillegg ble vanntanker ødelagt – og det i et område der okkupanten fra før har ilagt de okkuperte strenge restriksjoner på tilgang til vann.

Etter utført destruktivt oppdrag, ble området erkært Closed Military Zone. Dette er et hyppig brukt våpen av den israelske okkupasjonsmakten for bl.a. å hindre at «brysomme» journalister og menneskerettighetsforkjempere skal få anledning til å dokumentere overgrepene.   

Jordan-dalen er svært fruktbar og har store vannreserver. Siden okkupasjonen startet i 1967 har Israel fulgt en politikk preget av systematisk fordriving av palestinere fra området – til fordel for etablering av illegale bosettinger. I dag er det ca 10.000 bosettere i Jordan-dalen, fordelt på 36 bosettinger og utposter.

 I 1967 bodde ca 250 – 300.000 palestinere i Jordan-dalen. Den etniske rensingen har ført til at antallet er redusert til ca 50.000. Siste ukes utslettelse av de to beduinlandsbyene er derfor bare en fortsettelse av en rensing som har pågått i årtier.

Det skremmende er at disse grove krenkelser av menneskerettighetene og Folkeretten pågår uten politiske reaksjoner fra det internasjonale samfunn. Likegyldigheten er som et skulderklapp til den israelske regjering om fritt å fortsette sin brutale okkupasjonspolitikk.

… og det gjør ikke utsiktene for de okkuperte mindre dystre for nærmeste fremtid at de ekstreme høyrekreftene forventes å få sin stilling styrket ved valget i Israel kommende tirsdag - mindre enn en uke etter det foreløpig siste "slaget" i Jordan-dalen.

---------

Oppdatering torsdag 24.01.13
Ved 8-tiden i morges kom styrker fra den israelske okkupasjonshæren tilbake på nytt raseringsoppdrag til Al Maleh – nord i Jordan-dalen. To hjem og et skjul for husdyra ble ødelagt denne gang. Disse var oppført etter at hele landsbyen ble gruset for forrige uke.

Etter utført oppdrag tok soldatene seg videre til landsbyen Al Jitflik, der tre hjem og to skjul for husdyra ble sanert. Befolkningen i dette området har for øvrig vært utsatt for gjentatte angrep fra bosettere de siste årene.

I det de forlot de hjemløse familiene, gjorde soldatene det klart at de ville komme tilbake med sine bulldosere så snart evt nye telt eller strukturer ble oppført – og rasere dem.  
Slik er okkupasjonen.........