"Slaget" i Jordan-dalen

Under Israels okkupasjon av de palestinske områdene har spesielt Jordan-dalen vært utsatt for omfattende etnisk rensing – og får fortsette, uten internasjonale reaksjoner.

Da den israelske okkupasjonshæren tirdag sist uke «angrep» og sanerte to beduinlandsbyer i Al Maleh i Jordan-dalen, var det bare en fortsettelse av den etniske rensing som har pågått etter Seks dagers krigen i 1967.     

Ved 9-tiden om morgen den 17. januar rykket de fram, tungt bevæpnet, mot de to forsvarsløse landsbyene - Hamamat Al-Maleh og Al-Mayta. Familiene her har vært trakassert over lang tid. Senest for to uker siden ble de forvist pga en «militærøvelse», og store og små ble tvunget til å sove utendørs. Men sist uke var det alvor. Bevæpnede soldater ble fraktet til “fronten” med busser, ledsaget av militære jeeper og hovedangrepsvåpenet: tre kraftige JCB bulldosere - for anledningen innleid fra den illegale bosettingen Maskivot.    

Dette er ikke krig – «bare» okkupasjon. Det asymmetriske maktforholdet mellom okkupant og okkupert gjør at «militære slag» som dette er raskt over. Nærmere 200 mennesker ble i løpet av noen få minutter gjort hjemløse av okkupanten denne torsdagen. I alt 55 hjem og skjul for husdyra ble rasert. I tillegg ble vanntanker ødelagt – og det i et område der okkupanten fra før har ilagt de okkuperte strenge restriksjoner på tilgang til vann.

Etter utført destruktivt oppdrag, ble området erkært Closed Military Zone. Dette er et hyppig brukt våpen av den israelske okkupasjonsmakten for bl.a. å hindre at «brysomme» journalister og menneskerettighetsforkjempere skal få anledning til å dokumentere overgrepene.   

Jordan-dalen er svært fruktbar og har store vannreserver. Siden okkupasjonen startet i 1967 har Israel fulgt en politikk preget av systematisk fordriving av palestinere fra området – til fordel for etablering av illegale bosettinger. I dag er det ca 10.000 bosettere i Jordan-dalen, fordelt på 36 bosettinger og utposter.

 I 1967 bodde ca 250 – 300.000 palestinere i Jordan-dalen. Den etniske rensingen har ført til at antallet er redusert til ca 50.000. Siste ukes utslettelse av de to beduinlandsbyene er derfor bare en fortsettelse av en rensing som har pågått i årtier.

Det skremmende er at disse grove krenkelser av menneskerettighetene og Folkeretten pågår uten politiske reaksjoner fra det internasjonale samfunn. Likegyldigheten er som et skulderklapp til den israelske regjering om fritt å fortsette sin brutale okkupasjonspolitikk.

… og det gjør ikke utsiktene for de okkuperte mindre dystre for nærmeste fremtid at de ekstreme høyrekreftene forventes å få sin stilling styrket ved valget i Israel kommende tirsdag - mindre enn en uke etter det foreløpig siste "slaget" i Jordan-dalen.

---------

Oppdatering torsdag 24.01.13
Ved 8-tiden i morges kom styrker fra den israelske okkupasjonshæren tilbake på nytt raseringsoppdrag til Al Maleh – nord i Jordan-dalen. To hjem og et skjul for husdyra ble ødelagt denne gang. Disse var oppført etter at hele landsbyen ble gruset for forrige uke.

Etter utført oppdrag tok soldatene seg videre til landsbyen Al Jitflik, der tre hjem og to skjul for husdyra ble sanert. Befolkningen i dette området har for øvrig vært utsatt for gjentatte angrep fra bosettere de siste årene.

I det de forlot de hjemløse familiene, gjorde soldatene det klart at de ville komme tilbake med sine bulldosere så snart evt nye telt eller strukturer ble oppført – og rasere dem.  

Slik er okkupasjonen.........

Ikke-vold mot brutal israelsk okkupasjon

Ikke-voldelige aksjoner brer seg blant palestinske aktivister i kampen mot israelsk okkupasjon. Etableringen av telt-landsbyen Bab Al-Shams i går, er eksempel på dette.  

Fredag 11. januar kom 250 kvinner og menn fra ulike steder på den okkuperte Vestbredden sammen i det såkalte E1-området utenfor Jerusalem, og etablerte en ny palestinsk landsby. Bab Al-Shams døpte de den – oppkalt etter en roman ved samme navn, skrevet av libaneseren Elias Khoury. (Gate of the Sun, er den engelske tittelen på romanen.)

Etableringen ble markert med offentliggjøring av en erklæring:
- Vi, døtre og sønner fra ulike kanter av Palestina, har i dag grunnlagt en ny palestinsk landsby, kalt Bab Al-Shams (Gate of the Sun). Vi sitter her i dag – uten tillatelse fra okkupasjonsmakten – fordi dette er vårt land. Det er derfor vår rett å bosette oss her.

- For kort tid tilbake kunngjorde den israelske regjeringen at den ville bygge 4000 nye boligenheter for bosettere i dette området, som okkupasjonsmyndighetene kaller E1.

- E1 er betegnelsen israelske myndigheter benytter om et utbyggingsområde øst for Jerusalem, og som beslaglegger ialt 13 kvadratkilometer konfiskert palestinsk land. Den planlagte utbyggingen vil knytte området sammen med den allerede ulovlig etablerte bosettingen Ma’ale Adumim.  

- Vi vil ikke sitte stille og se på at bosettinger utvides og at ytterligere konfiskering av vårt land fortsetter. Derfor etablerer vi med dette, landsbyen Bab Al-Shams for å vise vår tro på direkte aksjoner og folkelig motstand. Vi erklærer samtidig at landsbyen vil bestå inntil de rettmessige eiere av området får adgang til selv å bygge på sin jord.

- Landsbyen har vi oppkalt etter romanen Bab Al-Sahms, skrevet av den libanesiske forfatteren Elias Khoury. Boken beskriver Palestinas historie gjennom en kjærlighetsfortelling mellom palestinske Younis og hans kone Nahila. Younis drar til Libanon for å slutte seg til den palestinske motstandskampen, mens Nahila blir igjen i landsbyen i Galilea. På 50- og 60-tallet sniker Younis seg stadig over grensen tilbake til Galilea og møter Nahila i Bab Al-Shams hulen, der deres barn også blir født. Younis returnerer til motstandskampen i Libanon, mens hans kone forblir i Bab Al-Shams.   

- Bab Al-Shams er porten til vår frihet.  Bab Al-Shams er porten til Jerusalem. Bab Al-Shams er porten til vår retur hjem.

- I årtier har Israel etablert fakta på bakken med lovbrudd som det internasjonale samfunn har forholdt seg tause til. Tiden er nå inne for å endre spillereglene – for oss å etablere fakta på bakken i vårt eget land.    
Denne aksjonen er en folkelig motstand, der kvinner og menn fra sør og nord deltar. I løpet av de neste dagene vil vi opprette diskusjonsgrupper, arrangere ulike informasjonstiltak og kunstneriske innslag i landsbyen. Beboerne i Bab Al-Shams inviterer vårt folks sønner og døtre til å slutte seg til landsbyen og støtte vår kamp.

I skrivende stund meldes at palestinere og internasjonale sympatisører strømmer til området – til tross for at okkupasjonsmyndighetene forsøker å hindre adkomst. Blant annet ble PLOs sjefsforhandler, Saeb Erekat, lørdag nektet å besøke landsbyen.

Rivningsordre er utstedt av okkupasjonsmakten, og soldater er utsendt til området.     

Twitter-lenke med fortløpende oppdatering: http://live.twingly.com/babalshams

«Jesus ville blitt lynsjet av palestinere …»

En tankevekkende og talende illustrasjon på israelske myndigheters holdning overfor palestinere, stod å lese i nettutgaven av avisa Irish Times igår.

Avisa kunne avsløre (17.12.12) at den israelske ambassaden i Irland tidligere på dagen hadde postet følgende «julehilsen» på sin Facebook-side, sammen med et illustrerende bilde av Jesus og jomfru Maria:

Kopi av ambassadens FB-side før den ble slettet. 

"A thought for Christmas...If Jesus and mother Mary were alive today, they would, as Jews without security, probably end up being lynched in Bethlehem by hostile Palestinians.
Just a thought…...."

Irish Times kontaktet ambassaden, og fikk opplyst at kun enkelte ansatte ved ambassaden kan legge ut meldinger på Facebook.

Dermed ble det samtidig indirekte bekreftet at meldinger som postes i denne kanalen ikke er tilfeldige utspill fra hvem som helst.  

Det hører med til historien at da ambassaden fikk bekreftet at avisen planla å lage en sak om dette, fant de utsendte diplomatene plutselig ut at de så seg best tjent med å fjerne meldingen fra Facebook.

Den ble så etter en stund erstattet med en beklagelse: «Apologies to anyone who may have been offended».Beklagelse? Som den israelske spaltisten - og tidligere chief editor i avisa Haaretz - Ami Kaufman, uttrykte det: - 'May have offended?' De kan ikke en gang unnskylde seg på en verdig måte.

Det israelske utenriksdepartementet nektet å kommentere Facebook-utspillet overfor The Irish Times.     

SE:
http://www.irishtimes.com/newspaper/breaking/2012/1217/breaking53.html?via=mr

 

Et jubileum med bismak

Ledsagerprogrammet i Palestina og Israel markerte nylig sitt 10-års jubileum. Det maner til ettertanke.

Verdensamfunnet svikter: I 10 år har ledsagere
forsøkt å gi beskyttelse til rettsløse okkuperte
palestinere. 

Jo, det er god grunn til å gratulere EAPPI – eller Ledsagerprogrammet - med jubileet. Jeg hadde selv gleden av å delta på markeringen i Jerusalem.

Men det er et jubileum med en viss bismak, og med et tragisk og sørgelig bakteppe. Programmets eksistens er berettiget, men avslører egentlig det internasjonale samfunns fullstendige neglisjering av rettighetene til mennesker som lever under brutal okkupasjon – fortsatt etter 45 år.

Palestinernes rettssikkerhet – fra de nyfødte spedbarn til samfunnets eldste – er truet hver dag av okkupasjonsmakten. Men aldri hører vi vestlige politikere snakke om behovet for å trygge deres sikkerhet. De ser en annen vei. Det er der Ledsagerprogrammet kommer inn og fyller et sikkerhetsvakuum og imøtekommer rop om hjelp.

Vanlige mennesker i alderen 24 – 75 år, med ulik bakgrunn, fra alle verdensdeler, troende og ikke-troende – påtar seg oppgaven med å forsøke å beskytte sivile mennesker mot overgrep fra okkupasjonsmakten Israel, ved sitt blotte nærvær. Utrustningen består ellers av blokk og blyant, kamera og mobiltelefon.

Et av de mest utsatte stedene er den lille landsbyen Yanoun på Vestbredden, mellom Ramallah og Nablus. Landsbyen, med ca 40-50 mennesker, hvorav halvparten barn, har levd i mange år under konstant frykt for overgrep fra bosettere og soldater. Blant disse utsatte menneskene - enkle, fredelige bønder - bor et EAPPI-team på 5- 6 personer. Minst to internasjonale ledsagere er til enhver tid tilstede i landsbyen – 24 timer i døgnet, 364 dager i året. Det sier det meste. Landsbybeboerne kan med andre ord aldri overlates helt til seg selv.

Behovet for beskyttelse av sivile under israelsk okkupasjon er ikke blitt mindre i disse 10 årene – snarere tvert imot. Vestbredden framstår i dag mer og mer som et israelsk diktatur, styrt etter militære lover - dvs preget av uforutsigbarhet, krenkelser, brutalitet, vold, rettsløshet. I fjor ble EAPPI-programmet utvidet fra seks til syv parallelle team på Vestbredden.  

Jo, det er grunn til å gratulere med EAPPI-jubileet og hylle alle de frivillige som stiller opp år etter år for å gi beskyttelse til mennesker under okkupasjon. Men samtidig; Ledsagerprogrammet illustrerer verdenssamfunnets svik og manglende vilje til å ta i bruk politiske virkemiddel for å beskytte de okkuperte. Ikke bare det; man lar israelske myndigheter ustraffet få fortsette den ulovlige okkupasjonen med sine overgrep og brudd på internasjonal humanitærrett.

Natan Blanc - israelsk militærnekter

Nittenårige Natan Blanc fra Haifa, møtte søndag 2.12.12 opp i innrulleringsleiren i Tal-hashomer for nok en gang å erklære at han nektet å gjøre militærtjeneste i den israelske hæren. Da ble han for andre gang idømt en dom på 20 dagers fengsel –  flere er i vente. I sin begrunnelse for å nekte, skrev Natan:

- Jeg begynte å tenke på å nekte militærtjeneste i den israelske hæren, under den såkalte Operasjon «Støpt Bly» (Cast Lead) i Gaza i 2008/09.

- Bølgen av aggressiv militarisme som feide over landet den gang; hatytringene som kom til uttrykk; og de meningsløse uttalelsene om å utrydde terror og å skape en avskrekkingseffekt, var de viktigste årsakene som til slutt førte til beslutningen om å nekte militæret.          

- I dag - etter fire år fylt med terror; fravær av politisk prosess og fredsforhandlinger; og uten ro i Gaza og Sderot – er det tydelig at Netanyahu, akkurat som Olmert før ham, ikke er interessert i å finne en løsning på problemene, men snarere bidrar til å forlenge dem.

- Slik de vurderer det, ser de ikke noe galt i at vi iverksetter en «Cast Lead 2»-operasjon hvert tredje eller fjerde år (og deretter 3, 4, 5 eller 6). Vi vil snakke om avskrekking; vi vil drepe noen terrorister; liv kommer til å gå tapt på begge sider; vi kommer til å berede grunnen for mer hat hos nye generasjoner på begge sider.     

- Som folkets representanter, føler de seg ikke forpliktet til å presentere sine framtidsvisjoner for landet, men fortsetter sin blodige politikk - uten noen ende i sikte.  Men vi som innbyggere og medmennesker har en moralsk plikt til å nekte å delta i dette kyniske spillet.

Klok ungdom - uansvarlige politiske ledere

Så klokt og ansvarlig kan en 19-årig israelsk ungdom uttale seg. Hans reflekterte holdning står imidlertid i skarp kontrast til flere av landets regjeringsmedlemmer, som f.eks. Innenriksminister Eli Yishai. Under krigshandlingene nylig, krevde han at Gaza skulle bombes tilbake til middelalderen. Viseforsvarsminister Matan Vilnai fulgte opp og ropte på en endelig løsning, i form av «shoa» - et Holocaust rettet mot befolkningen i Gaza.

Uansvarlige politikere går fri, men unge Natan må i fengsel, fordi han nekter å gjøre militærtjeneste. Fengselsstraffen vil bli splittet opp. Nå sitter han i fengsel for andre gang. Flere vil følge, og til slutt vil muligens den samlede straffen utgjøre ett og et halvt år, slik den gjorde for en annen modig ung israelsk militærnekter Jonathan Ben-Artzi - nevø av statsminister Benjamin Netanyahu.

Verneplikt

Israel har verneplikt – med tre års militærtjeneste for gutter fra de er 18 år; to års militærtjeneste for jenter. Verneplikten omfatter den jødiske befolkningen – som utgjør ca 80% av innbyggerne. I tillegg omfatter den druserne – en arabisktalende minoritet som utgjør omtrent 125.000 innbyggere - og tsjerkessere, en liten sunnimuslimsk minoritet (ca. 4.000) som opprinnelig kommer fra det nordlige Kaukasus. En egen militærkontingent eksisterer også for beduiner. De kan gjøre frivillig militærtjeneste.

Det å fritas for militærtjeneste, er ikke lett i Israel.  Kun nekting på rent pasifistisk grunnlag godtas, mens fritak på samvittighetsgrunnlag, kun tilgodesees ortodokse jøder. Den israelske organisasjonen New Profile er svært kritisk til militariseringen av det israelske samfunn, og gir bistand og råd til unge som ønsker å nekte militæret.

For øyeblikket er organisasjonen i myndighetenes kritiske søkelys. Det hører med til historien at hæren får innpass i skolene overfor ungdommer i 16 års alder – nærmest for en slags sesjonsvirksomhet. New Profile er derimot nektet tilgang til skolene med sin informasjonsvirksomhet.

De som vil sende noen støttende ord til Natan Blanc, kan det gjøres via New Profile: 

messages2prison@newprofile.org eller  Nathanbl@walla.com

OPPDATERING:
Etter soning av sin dom på 20 dager, ble Natan lørdag 22. desember 2012 umiddelbart fremstilt på ny for en militær domstol i innrulleringsleiren Tal-hashomer. Det resulterte i at han ble fengslet for tredje gang - idømt en dom på 14 dager.

Okkupanten vil vandalisere Oljeberget

Israels regjering har funnet ut at landet trenger et nytt militærakademi. Hvor er det mer naturlig å legge det enn …... nettopp; på toppen av Oljeberget.

Motiv fra Oljeberget, med utsyn mot Gamlebyen i Jerusalem.
Bildet skal være er tatt tidlig på 1920-tallet.  

Det var i midten av oktober de vanvittige byggeplanene ble kjent. Innenriksdepartementet og Jerusalems Regional Planning Committee annonserte da sin beslutning om å «beleire» Oljeberget.

Riktignok med stor respekt for byråkratiske byggeforskrifter, ble det samtidig opplyst at eventuelle innsigelser mot vandaliseringen måtte meldes innen 60 dager – det vil si medio desember.

Det er intet diskret, beskjedent bygg okkupasjonsmakten har til hensikt å reise på Oljeberget, nær den palestinske bydelen A-Suwane og den illegale bosettingen Beit Orot: Gigantanlegget er prosjektert med en bygningsmasse på tilsammen 41.480 m². Inngrepene vil derfor bli meget omfattende, både over og under jorda - bl.a. vil enkelte av byggene ha 5 etasjer under bakken.

Det planlagte militærakademiet skal fungere som opplæringssenter for høyere offiserer i hæren og i sikkerhetstjenesten. Myndighetene vil nå ha omverden til å tro at toppen av Oljeberget er det mest egnede (og naturlige?) sted å legge denne aktiviteten.

Oljeberget har sin spesielle betydning, ikke bare innen kristendommen, men også innen islam. I tillegg finnes her en jødisk kirkegård som kan spores 3000 år tilbake i tid – visstnok verdens eldste. Det omfattende inngrepet som byggingen av militærakademiet innebærer, har derfor provosert mange, på tvers av religiøse skillelinjer.

Realiseringen av prosjektet vil dessuten innebære nok et brudd på Folkeretten fra israelske myndigheters side, ettersom Oljeberget ligger på okkupert område – i dette tilfellet i det ulovlig annekterte Øst-Jerusalem.

Se Peace Now

 

 

Okkupasjonens tvillingbror

Okkupasjon og kollektiv avstraffelse er tvillingbrødre.

Okkupanten – enten han er kristen, buddhist, hindu, kommunist, nazist, muslim eller…… jøde – vet at de okkuperte ikke finner seg i å leve under okkupasjon. Derfor blir de okkuperte oppfattet som en konstant «sikkerhetstrussel». De blir «Fienden» - en kollektiv fiende.

- Hvordan straffer man så en kollektiv fiende? Svaret gir seg selv ut fra okkupasjonens logikk….

Fotballtrøya til Ahmed Younis Khader Abu Daqqa. Den 13 år
gamle gutten ble skutt av israelske soldater 8. november
mens han spilte fotball med gutta. Ahmed stod i mål. 

Israel har okkupert Vestbredden og Gaza siden 1967-krigen, med utstrakt bruk av kollektiv straff.

Gaza er fortsatt de facto okkupert - tross uttrekking av israelske tropper i 2005. Israel har full militær kontroll på land, til vanns og i luften over Gaza - et fremmed territorium. Det er okkupasjon.

Alle okkuperte blir truende fiender – eller terrorister/potensielle terrorister, om man vil. Derfor bør det ikke overraske når Israels innenriksminister Eli Yishai under krigshandlingene nylig krevde at Gaza skulle bombes tilbake til middelalderen.

Viseforsvarsminister Matan Vilnai fulgte opp og ropte på en endelig løsning i form av «shoa» - et holocaust rettet mot befolkningen i Gaza. Den usiviliserte, rå ordbruken fra disse regjeringsmedlemmene illustrerer okkupantens perspektiv og fiendebilde.

- Hva med den israelske hærens (IDF) påståtte «omsorgsfulle» behandling av sivile - fremstilt som verdens mest humanitære militærmakt, av enkelte? Problemet med denne påstanden er at IDF ikke opererer med begrepet «sivile» i omtale palestinere. Sannsynligvis fordi sivile under okkupasjon og i væpnede konflikter er beskyttet av Folkeretten. En beskyttelse Israel ikke vil innrømme dem, og åpenbart ikke aksepterer. Det viser de høye sivile tapstallene; valg av våpen og ammunisjon; militærstrategi; samt mange eksempler på forsvarsløse barn, fiskere, bønder skutt av israelske soldater fra 1967 helt fram til det siste.

Senest 28. september ble fiskeren og småbarnsfaren Fahmi Saleh Fahmi Abu Riash (22) skutt og drept mens han fisket, ikke langt fra land. 13-årige Ahmed Younis Khader Abu Daqqa ble skutt og drept av israelske soldater 8. november, mens han spilte fotball med gutta.

Under rettssaken som foreldrene til Rachel Corrie reiste mot den israelske stat etter at hun ble overkjørt og drept av en militær bulldoser i Gaza i 2003, hevdet en av de israelske offiserene som vitnet at «det finnes ikke sivile i krig». Og han fulgte opp med å si like ut at «Hæren er i krig med alle i Gaza». Skillet mellom stridende og sivile er mao suverent opphevet av israelske myndigheter. Slik «rettferdiggjøres» kollektiv avstraffelse – stikk i strid med Folkeretten.

Ytterligere en fersk illustrasjon på dette: Etter de siste krigshandlingene twitret IDFs talskvinne Avital Leibowich om antall drepte palestinere, og kategoriserte dem i «militante» og «ikke-involverte» (uninvolved). Igjen; begrepet «sivile» er ikke-eksisterende i IDFs krigsretorikk. (Se NRK-nyheter)

David Ben Gurion – selveste landsfaderen – så det katastrofale på lang sikt, dersom Israel skulle velge å beholde de okkuperte områdene etter 67-krigen, og advarte sterkt mot det. Han ble dessverre ikke hørt – til israelere og palestineres ulykke.