mandag 7. mars 2011

Mustafa Barghouti ydmyket på checkpoint

Den kjente palestinske politikeren, Nobels fredspriskandidaten og tidligere informasjonsminister Mustafa Barghouti fratatt ID kort og holdt igjen ved kontrollpost i Hebron i dag.  
Mustafa Barghouti
Det skal israelske myndigheter ha: De gjør ingen forskjell på liten og stor, med hensyn til å ydmyke og å demonstrere sin makt som okkupant. Det avgjørende er at du er palestiner.   
Vi var nettopp ferdige med vår observasjon ved den militære kontrollpost 56, der barn må passere en metalldetektor til og fra Cordoba-skolen i Hebron. Flere av småbarna måtte også i dag åpne ranslene sine for nærmere gransking av tungt bevæpnede soldater, før de fikk fortsette til skolen. Slik stifter palestinere tidlig kjennskap med hvem som har makten.
Etter å ha vandret ned den okkuperte Shuhada gaten, som er avstengt for palestinere, oppdaget vi en samling mennesker ved en annen militær kontrollpost. I sentrum av begivenheten var Mustafa Barghouti – kjent palestinsk politiker og tidligere informasjonsminister.
Han ledet en delegasjon bulgarske politikere under besøk til Hebron i dag, og ble så holdt tilbake ved denne militære kontrollposten. Hans ID-kort ble inndratt av soldatene og identiteten var under nærmere gransking. Imens måtte han pent vente og vente ......, slik hverdagen fortoner seg for liten og stor palestiner.   
- De har ingen respekt, de bryr seg ikke om noen ting, uttalte Barghouti da vi spurte hva som hadde  hendt. Vi varslet norskledede TIPH (Temporary International Presence in the City Hebron) som har en offisiell status som overvåkningsorgan i Hebron. Ikke mange minutter etter var maktdemonstrasjonen over, og Barghuti fikk sitt ID-kort overlevert.           
Mustafa Barghouti er utdannet lege og stilte som kandidat ved president valget etter Yasser Arafat, men ble slått av Mahmoud Abbas. Han var informasjonsminister i den kortlevde palestinske samlingsregjeringen i 2007, men er en uavhengig politiker som verken tilhører Fatah eller Hamas. Han er en talsmann for ikkevold, har vært internert av israelske myndigheter og har engasjert seg aktivt i forsøket på å finne en fredelig løsning på Midtøsten-konflikten. I 2010 ble han nominert til Nobels Fredspris av tidligere fredsprisvinner Mairead Maguire.

lørdag 5. mars 2011

Egg i asfalten

Det er lett å fordømme de små jødiske bosetterbarna som kaster egg etter oss, men handlingen deres er styrt av uansvarlige voksne i et lukket, forstokket miljø.   
Splæsj - småjentene bommet på 61 årige Lenora 
Det skjedde mens vi gikk ned Shuhada gaten  i Hebron. Denne spøkelsesaktige gaten som en gang var full av liv, men som i dag er forbudt område for palestinere. Her har ca 700 bosettere okkupert bygninger og klort seg fast – godt beskyttet av  soldater.  

Vi vandrer ned gaten denne fredag ettermiddagen, slik vi regelmessig gjør for å observere om det skjer noe uvanlig. To småjenter løper forbi oss, og smetter inn i et portrom.  ”Tuppen og Lillemor”. Idet vi passerer dem, kikker de på oss – liksom nysgjerrige, med kontaktsøkende blikk.  Vi ser på dem, smiler vennlig, inviterer til kontakt og hilser. -Barn er nå barn overalt, tenker vi ……   
Bare et par meter etter at vi har passert dem, slår de til. De spretter fram fra portrommet og kaster egg mot oss. Det var Lenora på 61 de forsøkte å treffe – denne blide bestemoren fra Canada.  De bommet denne gang, og eggene klasket i asfalten.

- ”Ufyselige, uoppdragne unger”, er den umiddelbare reaksjon som farer gjennom hodet. Men småjentenes handlinger gir ettertanker.
Dette er tillært adferd fra deres foreldre og andre voksne. Det er en refleksjon av et oppvekstmiljø, preget av hat, hevnlyst og forherligelse av vold. De vokser opp i et militarisert bosettermiljø, der det handler om Oss mot Dem. De tillæres at de Andre er fienden som hater dem – blide, canadiske bestemor Lenora, inkludert.
I en brosjyre utgitt av bosetterne i Hebron, omtales bl.a. organisasjonen vi jobber for; slik: De … er engasjert i konstante provokasjoner og oppvigleri. Grupper av antisemittiske kristne oppfordrer til terrorisme og setter sivile og soldaters liv i fare.  
Med slik virkelighetsforståelse blir vold og trakassering overfor oss Andre gjort til noe akseptabelt. Barneversjonen er eggkasting. Voksenversjonen er langt alvorligere, og rammer først og fremst palestinere i alle aldre.
Vestbredden er full av historier om trakassering og vold begått av bosettere mot palestinere – av og til som ren sport på sabbaten, fredag kveld og lørdag. På sidelinjen står israelske myndigheter som passive tilskuere – til langt mer alvorlige handlinger enn egg-kasting.

onsdag 2. mars 2011

"Eneste demokrati i Midt-Østen" ..........

JERUSALEM, 2. mars
I går stormet israelsk politi og sikkerhetsagenter inn på hotellet jeg og andre EAPPI ledsagere har bodd på i noen dager. Årsak: Konferanse om palestinernes rettigheter erklært forbudt.    
Palestinere på Vestbredden lever i en hverdag preget
av forbud, påbud, uforutsigbare regler og kontroll 
Konferansen som var planlagt holdt på Capitol Hotel i Øst Jerusalem, skulle ha fokus på palestinernes rettigheter i Jerusalem:  ”Defending Palestinian Rights in Jerusalem”.     
Arrangementet var tydeligvis vel kjent av sikkerhetspolitiet på forhånd. Væpnet politi og såkalt border police dukket nemlig opp i hotell-lobbyen like før konferansen skulle begynne, og hindret frammøtte fra å delta. Samtidig fikk hotell-administrasjonen, ifølge nyhetsbyrået Ma’an News, overrakt en erklæring fra departementet for intern sikkerhet, der det het at konferansen var forbudt avholdt av ”sikkerhetsmessige grunner”     

Konferansen var ment for palestinske myndigheter, ledere for ideelle og private organisasjoner og politikere. På dagsorden stod blant annet spørsmålet om hvordan man kunne beskytte palestinske innbyggere i bydelen Silwan mot tvangsflytting og husriving, planlagt foretatt av israelske myndigheter.
Leder for koalisjonen til forsvar av palestinernes rettigheter i Jerusalem, Zakariyya Udah, opplyste til Ma’an News at politiet beslagla ID-kortene til alle de frammøtte, før de så informerte hotellet at det var nedlagt forbud mot å avholde konferansen.   

søndag 27. februar 2011

- Kom, kom! Sitt ned og ta en kopp te

(AMNIYR, South Hebron Hills)
Israelske soldater har nylig rasert boplassen hennes, men beduinkvinnen har likevel ikke latt seg knekke. 



Hjemmet rasert - te må vi likevel få.
(klikk for større bilde) 
Hun finner fram et saueskinn i haugen av gjenværende eiendeler av det som inntil nylig var familiens husvære; ber oss sitte ned - og vil by oss på en  kopp te.
Da bulldoserne, under miltær bevoktning, skred til verket kl. 05 om morgenen 21. februar og raserte hennes og to andre beduinfamiliers boplasser, fikk de ikke en gang berget mat og eiendeler. 

I alt fem beduintelt ble rasert - 50 mennesker ble rammet. Tilbake lå hjemmene deres i en ruinhaug. Soldatene nøyde seg ikke med det – de ødela også oliventrær og fylte to brønner med jord.
Alt beduinene hadde tilbake, var noen huler der de kunne søke ly for natten, samt en såkalt taboun-ovn som brukes til brødbakst. Ifølge beboerne har representanter fra militæret oppsøkt dem tidligere og varslet rasering av boplassen deres, med begrunnelse i at de befinner seg på israelsk statsgrunn. Til sammenligning; like i nærheten kan vi ved selvsyn se en jødisk bosetting, der byggeaktivitet pågår uhindret. Den etniske forskjellsbehandlingen og diskrimineringen er åpenbar.  

Okkupasjon: Først raserte de hjemmet, 
så forhindret de bistand fra Røde Kors 
Etter raseringen forsøkte ICRC – det Internasjonale Røde Kors – å bistå de husløse beduinene med en nødforsyning av telt, mat og tepper. De ble imidlertid stanset av soldater fra den israelske hæren og måtte gjøre vendereis, uten å få levert forsyningene til de rammede beduinene.

Området i South Hebron Hills der vi besøker beduinene, ligger i en såkalt C-sone av den okkuperte Vestbredden. Her står palestinske innbyggere rettslig ekstra svakt – nærmest rettsløse - og lever under full israelsk kontroll. Byggetillatelser for palestinere er på det nærmeste uoppnåelig i disse C-områdene, som utgjør størsteparten av den okkuperte Vestbredden.
Soneinndelingen av Vestbredden kom som følge av Oslo-avtalen i 1995, der okkupert palestinsk land ble delt inn i tre (foruten Øst Jerusalem):
Illustrasjon av A,B C inndelingen.
Legg merke til at kun C har sam-
menhengende landområde.

Område A utgjør 17,2 % og består av en samling spredte avgrensede distrikter, uten direkte forbindelse med hverandre. Her skal palestinske selvstyremyndigheter ha kontroll.
Område B utgjør 23,8%, og er under israelsk militær kontroll, mens palestinske selvstyremyndigheter er ansvarlig for visse deler av siviladministrasjonen.
Område C utgjør 59% av okkupert land og er under full israelsk kontroll.


Soneinndelingen var ment som midlertidig ordning og ledd i Israels tilbaketrekking fra den okkuperte Vestbredden, slik FN-resolusjonene 242 og 338 krever. Etter Oslo-avtalen skulle tilbaketrekkingen vært fullendt innen mai 1999. Men okkupasjonen fortsetter med sine maktovergrep – det merker beduinene i South Hebron Hills og den øvrige palestinske befolkning i det daglige liv.          

fredag 25. februar 2011

- Gass, gass - løp!

HEBRON, 25.02.11:
Først høres kraftige smell fra flere “sound bombs” eller lydgranater – så fyrer de israelske soldatene av tåregass-granater mot den demonstrerende folkemengden.    

Demonstrantene ble møtt med tåregass
- Gass, gass!. Det blir straks kaos. Folk løper i panikk inn bakgater i et forsøk på å komme bort fra tåregassen. Den sprer seg likevel raskt, og selv i små mengder merkes den brennende følelsen i halsen, stikkingen i nesen og øyne som svir.

Vi knuser løken vi har er i beredskap i vestlomma; presser den mot munnen og puster inn. Samtidig prøver vi å løpe i trygghet for gassen, mens nye skudd høres. Ni ble skadet, ifølge nyhetsmedier.        

Demonstrasjonen vi er vitne til har samlet over 1000 mennesker – også med innslag av internasjonale og israelske fredsaktivister. Hovedformålet er å få gjenåpnet Shuhada street - en av byens hovedgater, som inntil 1994 var fylt med yrende folkeliv og stor handelsvirksomhet. Siden har den vært folketom og reservert for noen hundre jødiske bosettere – godt bevoktet av israelske soldater. Palestinere nektes adgang inn i gaten.  

Datoen for demonstrasjonen var ikke tilfeldig valgt. Den falt sammen med 17 års minnet for massakren i Ibrahim-moskeen i Hebron. Den fanatiske bosetteren Baruch Goldstein tok seg inn i moskeen, skjøt og drepte 29 bedende mennesker og såret 125 andre.           

V for Victory! .... one day 
Goldstein ble selv drept under massakren, og ligger idag gravlagt i bosettingen Kiryat Arba ,like utenfor bykjernen av Hebron. Graven hans er smykket med en plakett, med innskriften:

"To the holy Baruch Goldstein, who gave his life for the Jewish people, the Torah and the nation of Israel."  (For den hellige Baruch Goldstein, som ga sitt liv for det jødiske folk, Toraen og nasjonen Israel.)

Tusenvis av ekstremistiske bosettere fra hele Vestbredden har besøkt hans grav i årenes løp.

torsdag 24. februar 2011

Min plassering: Hebron

”Hebron omtales ofte som Israel/Palestina-konflikten i et nøtteskall… I Hebron har bosetterne den palestinske befolkningen på dørstokken, og byen har blitt et sted der hele den israelsk-palestinske konflikten har blitt satt på spissen”.

Slik omtaler Hanne Eggen Røislien byen Hebron i boken ”Bosettere på hellig grunn”. I nettopp denne byen blir jeg stasjonert i tre måneder (19. februar til 16. mai) som ledsager i EAPPI-programmet. Dette var mitt førstevalg blant de seks stedene det er utplasserte team. De øvrige stedene er: Betlehem, Jerusalem, Tulkarem, Jayyous og Yanoun  

Apartheid: Forbudt for palestinere å gå på høyre side.
                                                                              
Bosettere og soldater
Med ca. 170 000 innbyggere, er Hebron den største byen på Vestbredden. Byen har en viktig religiøs betydning, både for muslimer, jøder og kristne – med Ibrahimi moskeen og patriarkenes hule. Det sies at Abraham og Sara, Isak og Rebekka, samt Jacob og Leah er gravlagt her. Ifølge enkelte kilder; også Esau og Josef. 
 
Ved siden av Jerusalem er Hebron den eneste byen på Vestbredden (unntatt Jerusalem) der israelske bosettere har okkupert bygninger og slått seg til inne i selve byen – ca 500 i alt. De beskyttes av ca 2000 soldater.

En delt by

Byen ble, som følge av Oslo-avtalen, delt inn i to soner: H1, under den palestinske administrasjonens kontroll – H2, under israelsk militær og sivil kontroll. Men de fleste som bor i H2-området er palestinere, ca 40.000. De lever under et slags apartheid-styre, der det f.eks er nedlagt forbud for dem å kjøre eller gå i visse gater. For veldig mange palestinere er konsekvensen av den begrensede bevegelsesfriheten en økonomisk og sosial katastrofe. Mange titalls forretninger i det som var byens mest livlige handlegater, er nå stengt.

I områdene omkring Hebron er det anlagt flere bosettinger. Tilsamen utgjør bosetterne omkring ca 7000 og er kjent som de mest fanatiske, voldelige og uforsonlige på hele Vestbredden. De er kjent for å plage palestinske familier som bor i nærheten og for å kunne utvide sine bosettinger. 

 På grunn av den konstante trusselen fra bosetterne i selve bykjernen og i hele Hebron-distriktet, handler ledsageroppgavene mye om beskyttende tilstedeværelse for vanlige palestinske familier. En av oppgavene er knyttet til Cordoba-skolen, med overvåking av skoleveien for palestinske skolebarn. For å gi barna trygghet, må de følges forbi militære kontrollposter og en bosetting der barna ofte trues og blir kastet stein på når de går alene.


Da Kåre Willoch besøkte Hebron i 2004, uttalte han til Aftenposten: - Jeg må si denne kontrasten mellom der bosetningene ligger og utenfor, den kontrollen som gjennomføres, soldater i takposisjoner, denne tyranniseringen av de omliggende palestinske områdene er veldig iøynefallende.
- Jeg har jo lest om at det er bosetninger inne i den palestinske bebyggelsen, men måten der er gjort her er ekstremt provoserende. (Aftp. 25.05.04)

mandag 31. januar 2011

Riving og fordriving

I følge den 4. Geneve-konvensjon – som Israel godkjente 06.07.1951 – slås fast i artikkel 53 at: 
Det er forbudt for okkupasjonsmakten å ødelegge løsøre eller fast eiendom (…) unntatt i de tilfeller hvor militære operasjoner gjør slik ødeleggelse absolutt nødvendig.

Likevel; i 2010 trappet israelske myndigheter kraftig opp innsatsen med å ødelegge palestinske hjem på Vestbredden og i Jerusalem - uten at dette kunne begrunnes ut fra militære argumenter. Antallet palestinere som ble gjort hjemløse på denne måten ble tredoblet fra 2009.

Skolen og 12 andre bygninger i landsbyen Dkaika ble
revet 12. januar 2011. Foto: Ledsager Anne Skaardal 


Ifølge oppgaver fra den israelske menneskerettighets-organisasjonen B’Tselem, fikk 663 palestinere rasert sine hjem i fjor. 317 av de rammede var barn. Tilsvarende tall for 2009 var ”bare” 217, hvorav 60 barn. 

Ikke bare hus og hjem ødelegges; det omfatter også bygninger og innretninger palestinerne er avhengig av for jordbruksvirksomet og andre inntekstbringende tiltak. Ifølge UN’s Office for Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA) ble sisterner ødelagt i 2010 i et omfang som berørte 14.136 palestinere.

Dette øker fattigdommen og avhengigheten av nødhjelp og bistand – en regning som ikke faller på gjerningsmannen, men må tas hånd om av det internasjonale samfunn ved den såkalte Giverlandsgruppen for det palestinske området (AHLC), ledet av Norge.       

En israelsk humanitær organisasjon fortjener å bli spesielt nevnt i sammenheng med rasering av palestinsk eiendom: Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD). Den har vært i virksomhet siden 1997 og førsøker bl.a. å stanse husrivinger, hjelpe husløse og er en av flere israelske organisasjoner som er mot okkupasjonen.