søndag 25. mars 2012

Rasering, kolonisering - fordriving


Palestinsk landsbysamfunn på Vestbredden med 350 innbyggere i fare for å bli utradert av okkupasjonsmakten Israel.

De israelske okkupasjonsmyndighetene nekter konsekvent å imøtekomme enhver byggesøknad fra palestinere under okkupasjon. Dette rammer også landsbysamfunnet Susiya, sør på Vestbredden. Dermed blir alt som bygges eller oppføres, erklært ulovlig – fra den enkleste inngjerding for husdyrene, til innstallering av solcellepanel. (De får «selvsagt» ikke levert strøm fra makthaverne som har okkupert dem.) Og følgelig: Alt som er oppført «ulovlig», skal rives. 
En av de yngste innbyggerne i Susiya.   

En ekstremistisk sionistisk organisasjon som kaller seg Regavim, har nylig reist sak mot den israelske okkupasjons-administrasjonen via israelsk høyesterett, med krav om at det palestinske lokalsamfunnet i og omkring Susiya snarest blir lagt i grus. Behandling av saken er lovet innen 8. august. Mye tyder på at hele landsbysamfunnet i Susiya innen kort tid vil bli rasert og jorda kolonisert av bosettere. - Hva da med de okkuperte palestinerne som bor der idag? De vil bli fordrevet. Mønsteret er vel kjent fra Israels okkupasjonspolitikk på Vestbredden.

Ved lignende krav fra Regavim tidligere, har israelske myndigheter signalisert at den okkuperte befolkningens eiendommer skal raseres etter følgende prioritering: Øverst på utraderingslista står palestinske eiendommer som okkupanten definerer som beliggende «i nærhet av» jødiske (ulovlige!) bosettinger. «Nærhet» kan i denne sammenheng være et svært tøyelig begrep. Erfaring viser at ethvert palestinsk lokalsamfunn som ligger i synsranden av en bosetting, ikke blir akseptert av kolonistene. 

Dernest kommer eiendommer på såkalt «statsgrunn». (NB! Israel befinner seg på okkupert palestinsk land på Vestbredden). En tredje kategori palestinske eiendommer som er høyt prioritert for å bli rasert og utradert, er de som okkupanten mener ligger for nært Muren de har oppført ulovlig på palestinsk land.

I forbindelse med organisasjonen Regavims krav om utradering av lokalsamfunnet Susiya, har regjeringsadvokaten nå lovet raskere effektuering av raseringsvedtak i de prioriterte områdene. Susiya ligger i så måte utsatt til. Siden bosettere okkuperte palestinsk land i nabolaget i 1983, har den lokale palestinske befolkning vært utsatt for jevnlige angrep i form av blind vold, innskrenking av tilgang til egne beiteområder og rasering av boliger. Den israelske okkupasjonshæren har baser i området, men gir ikke palestinerne beskyttelse – snarere tvert imot; de er selv en del av problemet, i allianse med voldelige bosettere.
Fra Susiya: Okkupasjonssoldater foran - bosettere bak. 

I 2011 opplevde Susiya fire bølger av rasering av hus og eiendom. Nå står hele lokalsamfunnet i fare for å bli fullstendig utradert. Det vil ramme 350 mennesker – 120 av disse er barn. Den beskyttelse de som okkuperte har krav på etter Folkeretten neglisjeres fullstendig av israelske myndigheter.

Israelske menneskerettighets-organisasjoner – som for eksempel Rabbis for Human Rights – har prisverdig nok engasjert seg i saken, til støtte for det palestinske lokalsamfunnet. Det er neppe tilstrekkelig. Sterkere internasjonalt politisk engasjement – f.eks. fra Norge – etterlyses for å gi beskyttelse til sivile under okkupasjon ved å legge press på Israel for å stanse den brutale okkupasjonspolitikken.

lørdag 18. februar 2012

Golani-brigaden herjer i Hebron


Nå skal befolkningen i Hebron plages ekstra: Israels regjering har plassert 2000 bøllete soldater fra den beryktede Golani-brigaden i byen.
Symbolet til Golani-brigaden

De har vært i Hebron før, så palestinerne fryktet det verste da Golani-gjengen med sine brune berets dukket opp den 27. desember. De avløste da soldater fra Kfir Brigaden i vaktholdet av 500 fanatiske og voldelige bosettere som har okkupert eiendommer og klort seg fast midt inne i denne største palestinske byen på Vestbredden. Golani-brigaden er kjent for sin tøffhet og mishandling av palestinere.

Og ikke uventet; nå rapporteres daglig om alvorlige krenkelser av vanlige innbyggeres grunnleggende rettigheter. Som okkupert befolkning har palestinerne ingen alternativ lov og ordensmakt å henvende seg til når de utsettes for lovbrudd fra de som skal ivareta lov og orden. Internasjonale frivillige organisasjoner i Hebron roper nå et kraftig varsku. Spesielt bekymret er de for barn og unge i gamlebyen og bydelen Tel Rumeida.

En av de internasjonale organisasjonene, Christan Peacemaker Team (CPT), med lang erfaring fra Hebron, har nylig utgitt en rapport som dokumenterer maktmisbruk og grove overgrep fra regjeringssoldatenes side etter 27. desember. Noen eksempler fra rapporten: 
Torsdag 12. Januar: Soldat banket opp utviklingshemmet gutt etter at han forsøkte å åpne en dør som ble lukket rett foran ham på en militær kontrollpost. Samme dag: Soldater angrep moren og banket opp en annen av hennes sønner så alvorlig at han fikk brudd på hodeskallen. Begge guttene ble arrestert.

Søndag 15. Januar: Bosettere tente på bilen til en palestinsk familie i Tel Rumeida. Soldater satt i en jeep like i nærheten passivt og så på.

Tirsdag 17. Januar: Soldater tok seg inn i et hjem nattestid. Hele familien tvunget ut i kulda – inkludert familiens 1 1/2 år gamle barn. Faren ble slått i hodet med en geværkolbe. Trengte legebehandling etterpå.

Fredag 20. Januar: Soldater anholdte to smågutter (10 og 12 år) ved Beit Romano bosettingen. Forsøkte å presse foreldrene til å overlevere fem navngitte gutter fra gamlebyen i bytte mot frigivelse av deres egne barn.

Mandag 30. Januar: Soldater tvang en mann til å stå utenfor huset sitt i Tel Rumeida i 1 ½ time i iskaldt regnvær. Straff for å ha vært på taket for å rette på parabolantenna. Beskjed om at heretter må han søke om tillatelse for å gå opp på sitt eget tak.

Mandag 6. Februar: To 11-år gamle elever ved Cordoba skolen anholdt av seks soldater. Etter trussel om arrestasjon for påstått steinkasting, ble de sluppet fri. Men både de og hele skolen ble truet om de kastet stein.

Golani-brigaden har et frynsete rykte, men scorer høyt hos de militære myndigheter for sin tøffhet.  De settes gjerne inn i førstelinjen når de råeste og mest brutale israelske krigsplanene skal iverksettes – som f.eks. Operation Cast Lead i Gaza i 2008/2009. Dette er «Israels’ 1st Brigade».

Det er ingen tilfeldighet at den nå settes inn i Hebron for å «sikre lov og orden». Her får de utfolde seg og herje fritt – utplassert for å befeste den israelske okkupasjonen mot «fienden»; de okkuperte. Vanlige palestinske innbyggere er «fienden» – kvinner, barn, gamle, unge; eller fredelige butikkeiere i gamlebyen.

 Golani-soldatene har forstått rollefordelingen under okkupasjon, og opptrer deretter: Voldsnivået heves, trakasseringen intensiveres, tilfeldige arrestasjoner og nattlige husransakinger forekommmer hyppigere, tåregass-granatene sitter løsere i beltet.  Råskapen rår.

 Men de ansvarlige er selvsagt den israelske regjering. Den benytter anledningen til å iverksette en mer hardhendt politikk i Hebron og på hele Vestbredden nå, mens verdens øyne er rettet mot Syria og Iran. Hva ønsker Netanyahu å oppnå? Er det forsøk på å provosere fram kaos og voldelig opprør, slik at den etniske renskingen, undertrykkelsen og okkupasjonen kan forsterkes ytterligere?





fredag 10. februar 2012

Løslat – eller reis tiltale!


Også Amnesty International kommer med skarp kritikk av Israels ondsinnede fengslingspraksis på den okkuperte Vestbredden.

Israel får nå klar beskjed fra Amnesty om straks å løslate den sultestreikende palestinske fangen Khader Adnan (31) – eventuelt reise tiltale mot ham og stille ham for retten.

Siden han ble arrestert den 17. desember i sitt hjem i landsbyen Arrabe utenfor Jenin på den okkuperte Vestbredden, har Khader sultestreiket i protest mot at han holdes i såkalt administrative detention (administrativ forvaring)
. Det innebærer at han er fengslet - uten at han får vite hva galt han har gjort, eller hva han er tiltalt for. Tiltalen holdes hemmelig – en «militær hemmelighet». Et rettsprinsipp som er fullstendig forkastelig for en sivilisert stat.

Den okkuperte Vestbredden står imidlertid under direkte administrasjon av Israels Forsvarsdepartement – det preger ikke minst rettsvesenet, der palestinere straffes og fengsles etter militære lover. Dette rammer også palestinske barn helt ned i 12 års alder.  

Ved bruk av administrativ forvaring kan høyere israelske militære offiserer i praksis bestemme at «brysomme» palestinere holdes fengslet i det uendelige – forlenget med inntil seks måneder av gangen. Med et slikt fengslingsgrunnlag er du helt rettsløs.

Ann Harrison, Amnesty International's Deputy Director for Midtøsten og Nord-Afrika, sier at
Israel i årevis har benyttet seg av administrativ forvaring for å holde palestinske aktivister innesperret. Slik frarøves de retten til å få prøvd sine saker for en uavhengig domstol.  Dette er en av de mange grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter som palestinere daglig utsettes for under Israels okkupasjon. Ifølge Israeli Prison Service ble 305 palestinere holdt i administrativ forvaring ved utgangen av 2011 – en av dem var mindreårig. Antall fengslede er økt etter årsskiftet, mistenker Amnesty.

Etter over 50 dagers sultestreik, er Khader Adnans helsetilstand svært kritisk. Det meldes nå at han er døende. Ikke bare Amnesty, men en rekke organisasjoner – både israelske, palestinske og internasjonale - har krevd hans løslatelse. Den israelske regjering har imidlertid forholdt seg helt taus i saken, og ser ikke ut til å ville gripe inn. Kanskje skyldes det at den ondsinnede fengslingspraksis med administrativ forvaring, utgjør et sentralt element i det nettverk av undertrykkelsesmekanismer som inngår i den israelske regjerings okkupasjonspolitikk på Vestbredden. Ingenting tyder på oppmykning og mer respekt for menneskerettighetene etter 45 års okkupasjon - snarere tvert imot. 

Khader Adnan blir nok verken løslatt eller stilt for retten …….


LES MER: Amnesty International 

søndag 5. februar 2012

Gode israelske krefter lover gjenoppbygging


Da fredssenteret Beit Arabiya ble lagt i grus av israelske myndigheter den 23. januar, var det for femte gang. Men alternative israelske krefter som støtter palestinernes rettighetskamp lar seg ikke knekke og vil bygge det opp igjen.

Okkupasjonsmakten rev ikke bare fredssenteret – de gruset i tillegg syv beduinfamilers hjem denne januardagen i Anata Arab al-Jahalin på Vestbredden. I alt ble 52 mennesker hjemløse – av dem 29 barn.
August 2011: Salim og Arabiya foran hjemmet. Foto: ICAHD 

Familien Abu Omar hadde fått sitt tidligere raserte hjem gjenoppbygget sommeren 2011 av Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD) – denne israelske/jødiske organisasjonen som etter beste evne forsøker å reparere skadene som følger av israelske myndigheters destruktive okkupasjonspolitikk.

Israelske myndigheters rivningsiver av palestinske hjem, sisterner, skoler og andre bygninger ble trappet kraftig opp i 2011. Etter årsskiftet har tendensen bare fortsatt i samme spor. Mens verdens øyne er rettet mot konflikter i andre områder av Midtøsten (det er symptomatisk at NRK har flyttet korrespondent-kontoret fra Jerusalem til Kairo) kan den israelske regjeringen uforstyrret intensivere den etniske rensingen på Vestbredden.

Fredssenteret Beit Arabiya ligger i Anata, nordøst for Jerusalem, i det såkalte C-området av Vestbredden, under full kontroll av Israel. Det er et levende symbol på motstanden mot okkupasjonen og kampen for fred og rettferdighet. Beit Arabiya er også hjemmet til Arabiya Shawamreh, ektemannen Salim og deres syv barn. Fire ganger tidligere har hjemmet deres blitt gruset – gjenoppbygget hver gang av ICAHD med hjelp fra israelske, palestinske og internasjonale fredsaktivister. Nå er det altså revet nok en gang.
Januar 2012: Salim og Arabiya foran restene av hjemmet.
Foto: Activestills.org

- Dette virker som et bevisst forsøk fra israelske myndigheters side på å prøve ta motet fra ICAHDs arbeid for gjenoppbygging av grusede palestinske hjem. Men det er nytteløst, forsikrer ICAHD-direktør Jeff Halper.

Han ser likevel på anslaget den 23. januar mot de palestinske familiene, som meget alvorlig: Syv hjem og flere bygninger som ga ly til husdyra ble lagt i grus. Anslaget hadde tydelig som målsetting å ramme selve livsgrunnlaget for disse okkuperte familiene. Og det er som om okkupasjons-myndighetene vil etterlate seg en klar beskjed om at: Vi – de israelske militære styrker – vil reagere håndfast og med uinnskrenket bruk av vold mot ethvert forsøk på felles kamp fra israelere og palestinere mot okkupasjonen.

Jeff Halper lover likevel at den ikke-voldelige kampen mot okkupasjonen vil fortsette og at ICAHD er klare for å gjenoppbygge Beit Arabiya nok en gang. Det samme gjelder huset til Abu Omar familien og husene til hele beduinklanen Abu Mousa. 

Ødeleggelse av eiendom på okkupert område er i strid med Folkeretten. FNs Humanitarian Coordinator for de okkuperte palestinske områdene (UNHC), Maxwell Gaylard, besøkte de raserte hjemmene den 27. januar, og krevde øyeblikkelig stans i israelske myndigheters praksis med ødeleggelse av palestinske hjem.

søndag 22. januar 2012

Barbariske bosettere på statlig oppdrag


- Om du ikke tror det foregår etnisk rensing av palestinere på Vestbredden, eller tenker at mye av det Israel foretar seg er av sikkerhetsmessige hensyn: Ta i så fall et besøk til familien Jaber utenfor Hebron. 

Jeff Halper er krystallklar og opprørt etter at en forsvarsløs palestinsk familie han kjenner godt, nylig ble angrepet av bosettere. Halper er selv israelsk jøde – menneskerettighetsforkjemper, nominert til Nobels Fredspris og mangeårig leder av Israeli Committee AgainstHouse Demolitions. Organisasjonen er sterkt kritisk til okkupasjonen av Vestbredden og yter juridisk og praktisk bistand til familier som rammes av den destruktive okkupasjonspolitikken.  

En ikke-nyhet
Hendelsen Halper reagerte på fant sted 8. januar, og som han selv sier: - En i rekken av de mange daglige “insidenter” som aldri blir rapportert som nyheter fra den okkuperte Vestbredden. 

Del av Kiryat Arba i bakgrunnen. Huset i forgrunnen til-
hører en annen palestinsk familie enn den som er omtalt i
artikkelen, men også disse er angrepet gjentatte ganger.    
Denne gang handlet det om familien Jawdi Jaber. De bor i Beqa’a dalen – et svært fruktbart område like utenfor Hebron. Problemet deres har i mange år vært naboene. Familiens hus ligger nemlig svært utsatt til mellom to ulovlige israelske bosettinger - Kiryat Arba og Givat Ha Harsina.

Som ved alle andre bosettinger på Vestbredden, er også disse to godt bevoktet av israelske soldater. Men det tunge nærværet av soldater til tross; bosetterne får herje fritt med sine palestinske naboer. Soldatene ser en annen vei når bosettere går løs på palestinere. 

Jager i flokk
Denne morgenen kom de – en hel flokk med truende bosettere fra Kiryat Arba. Uten grunn begynte de å angripe familien Jabers hus med store steiner. Familien søkte beskyttelse innendørs. Mens noen av angriperne konsentrerte seg om å fortsette steinkastingen mot huset, kunne andre "ta seg av" familien Jabers bil som stod på tunet. Uhindret kunne de sette fyr på den. Da de trakk seg tilbake var bilen brent opp.  

- OK, sier Jeff Halper, det var en sliten 1979 modell Peugeot. Men for familien Jaber var den selve livlinen.  Jawdi var bl.a. avhengig av å bruke den til å kjøre sin 90-årige mor til sykehuset i Hebron for regelmessige kontroller. Bilen var også helt nødvendig når han hadde noe å selge på markedet inne i Hebron – selv om israelske myndigheter for noen måneder siden ødela vanningsanlegget hans, og dermed lammet dyrkingen av tomater og agurker.

- I perioder når ungene ble utsatt for angrep fra bosettere med baseballkøller, var også bilen viktig for å kunne frakte dem trygt til og fra skolen, sier Halper. 

Hendelsen 8. januar var ikke første gang de har blitt angrepet. Uvissheten om når angrepene kommer, gjør at familien aldri kan slappe av og føle seg trygge. De lever med trusselen hele tiden, men har ingen nøytral ordensmakt de kan få hjelp og beskyttelse fra. Politistasjonen ligger nemlig inne i bosettingen Kiryat Arba. Politimennene er selv bosettere. Slik er det å leve under okkupasjon - du er rettsløs.   

Bevisst fordriving 
Den tidligere israelske justisminister Yosef Lapid, beskrev jødiske bosettere som "barbariske" og anklaget dem for bevisst å ville fordrive palestinerne bort fra Vestbredden – etnisk rensing, med andre ord. (Haaretz 19.12.2003).

Beskrivelsen er utvilsomt treffende, men bosetterne opererer slett ikke i et vakuum, som ensomme, ville ulver på Vestbredden. Tvert imot; de støttes av israelske myndigheter – med vann, strøm, eget veinett, skattefordeler, skoler og ikke minst væpnede soldater. Hvorfor? Jo, bosetterne fungerer som førstelinje "frontsoldater" i koloniseringen av stadig mer land for staten Israel - på bekostning av palestinerne.  Det barbariske angrepet mot Jaber-familien i den fruktbare Beqa’a dalen, inngår som ledd i en slik strategi, preget av etnisk rensing.

lørdag 7. januar 2012

Drepte palestinsk gutt - ingen tiltale, ingen etterforskning …

Justis under israelsk okkupasjon: Yousef (17) ble skutt i hodet og drept av en bosetter. Ett år senere: Ingenting er skjedd – israelske myndigheter bryr seg ikke engang om å etterforske drapet.

Denne måneden er det ett år siden Yousef Ikhlayl (17) ble skutt og drept av bosettere mens han jobbet på familiens plantefelt. Det skjedde i Saffa-dalføret i Beit Ummar-distriktet sør for Betlehem på den okkuperte Vestbredden.
Yousef ble bare 17 år - her avbildet på
scooteren til en kamerat.

Fredag morgen den 28. januar 2011 kom ca 100 bosettere fra den illegale bosettingen Bat Ayin mot plantefeltet der Yousef var opptatt med noen vinranker.

Bosetterne var bevæpnet – som kolonister har de tillatelse til det på Vestbredden, i motsetning til de okkuperte palestinerne. Yousef var sjanseløs, uten mulighet til å forsvare seg. Bosetterne kom for å drepe. En av dem siktet på Yousefs hode - og skjøt.

Også den 16-årige vennen Bilal Mohammad Abed Al-Qador ble beskutt, men for hans del gikk det ut over den ene armen, og han berget heldigvis livet.

Samme dag raserte i tillegg bosettere hundrevis av oliventrær, som er en så viktig inntektskilde for palestinske familier. Beskytingen, ødeleggelsene av oliventrær og trakasseringen inngår i en strategi der hensikten åpenbart er å skremme eller fordrive palestinske familier bort fra dette fruktbare området. Det hører med i dette bildet at den israelske hæren har et tungt nærvær i Beit Ummar-området. Men hærens oppgave er å beskytte bosetterne - de opptrer på ingen måte som en nøytral lov-og-orden styrke.

Yousefs begravelse fant sted dagen etter drapet. Den ble en skandale, etter at den israelske hæren skjøt mot det store gravfølget med skarp ammunisjon, sjokk-granater, tåregass, og gummikuler. Over 40 mennesker ble skadet. Det ble også skutt mot en palestinsk ambulanse som var kommet for å hente sårede.

Neglisjert drap
Nå - ett år etter drapet på Yousef – må hans foreldre leve med en fullstendig neglisjering av det som må kunne karakteriseres som et grovt drap begått mot deres sønn. Riksadvokaten har ikke en gang reist sak –ingen advokat er oppnevnt for familien; ikke engang etterforskning er iverksatt.

Men hva skal foreldrene gjøre? De lever under israelsk okkupasjon, og er prisgitt hvordan okkupanten forvalter sitt ansvar som ordensmakt. Vestbredden styres etter militære lover - ikke sivilrettslige - og er direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Okkupant og ordensmakt er en kombinasjon som aldri styrker rettssikkerheten for de okkuperte – heller ikke på Vestbredden.

Israelske myndigheters likegyldighet og handlingslammelse når en bosetter dreper en palestiner, står i skarp kontrast til okkupasjonsmaktens reaksjonsmønster når palestinere begår langt mindre alvorlige ulovligheter. Nettopp Beit Ummar-området har gjentatte ganger vært utsatt for kollektive avstraffelser ved lovbrudd, f.eks. begått av palestinske barn som har kastet stein mot en bosetter-bil. Ved flere tilfeller er hele Beit Ummar med sine 17.000 innbyggere blitt sperret inne i ukesvis ved fysisk blokkering av alle tilførselsveier.  Landsbyboerne er også til stadighet plaget ved nattlige militære raid og arrestasjoner av voksne og mindreårige.

"Midtøstens eneste demokrati"
Yousefs drapsmann kom fra den illegale bosettingen Bat Ayin. Den har et begrenset antall innbyggere – mellom 500 og 1000. Dette burde gjøre etterforskningsarbeidet lett. Dersom israelske myndigheter hadde villet, kunne de anvendt de samme nådeløse metodene overfor innbyggerne i denne bosettingen for å finne Yousefs morder som de regelmessig gjør i palestinske byer og landsbyer: portforbud; husransaking nattestid, rasering av boliger, trusler, og ikke minst: arrestasjon av hele den mannlige befolkning og harde avhør for å tvinge fram tilståelser.

Men dette er for mye å forvente når offeret er en palestiner og forbryteren er en bosetter. Og vi kan fastslå: Ett år etter bosetterdrapet på Yousef, skjer fortsatt ingenting i saken i det israelske militære rettsapparatet som gjelder på Vestbredden. Slik fungerer rettssikkerheten for palestinerne under okkupasjon av det enkelte ynder å kalle "Midtøstens eneste demokrati".

På ettårsdagen for drapet på Yousef - den 28. januar - er det varslet fredelige demonstrasjoner og minnemarkeringer i Beit Ummar.

LES mer:
Four injured as Beit Ummar marks anniversary of Yousef's murder 
Lukket militært område
Kollektiv avstraffing av by med 17.000 innbyggere

mandag 2. januar 2012

Handala - symbolsterk tegneseriefigur

Alle palestinere kjenner Handala og holder ham svært kjær. Til tross for at "livgiveren" ble drept for 25 år siden, lever Handala videre – fortsatt bare 10 år gammel.     

Han er ingen vanlig tegneseriefigur. Du finner han overalt i Palestina: på T-skjorter, flagg, vesker – og ikke minst; som del av graffitikunsten på muren som den israelske okkupasjonsmakten har oppført på palestinsk jord.

Han kan se litt stusslig og puslete ut – alltid avbildet bakfra. Men la deg ikke lure; han er en sterk og uttrykksfull figur med mye kraft i seg. Som flyktningbarn, uten hjemland har Handala mye til felles med Naji Al-Ali, den palestinske tegneren som skapte ham.   

Naji ble født i 1938 i den lille palestinske landsbyen Al Shajara mellom Tiberias og Nazareth. Prøv ikke å finne landsbyen på kartet – den er utslettet, slik tilfellet var med ca 500 landsbyer etter fordrivingen av 750.000 palestinere i eksil i 1948. Nakba – eller katastrofen – er palestinernes betegnelse på fordrivelsen som skjedde i forbindelse med etablering av staten Israel. På det tidspunkt var Naji ti år gammel. Sammen med sin familie ble han tvunget inn i en flyktningtilværelse i Libanon – først i leiren Ain el Hilweh, deretter i Shatila som opplevde en stygg massakre i 1982.   
 
Etter endt skolegang jobbet Naji som journalist. Men først og fremst skulle han bli kjent over hele den arabiske verden for sine satiriske tegninger – ofte med skarp politisk brodd. Mer enn 40.000 tegninger skulle det bli ialt. Gjennom mange av dem formidlet han den urett og de overgrep som palestinerne ble utsatt for, men også den motstandskraft som finnes i dette folket.

Han gikk heller ikke av veien for å refse korrupte regimer i den arabiske verden, og kunne også rette skytset mot PLO og Arafat. Men brutaliteten ved den israelske okkupasjonen var et gjennomgående tema. I 1987 ble han myrdet i London, der han jobbet for den kuwaitiske avisen al-Qabas. «Puslingen» Handala tråkket tydeligvis mange på tærne, for Naji mottok et hundretalls drapstrusler. Mordet ble aldri oppklart.
Handala på apartheid-muren - laget av
en ukjent, lenge etter Naji Al-Alis død.

Om Handala, har Naji selv uttalt:
Han har lovet sitt folk at han alltid vil være ærlig overfor seg selv. Jeg tegnet han som et barn – ikke spesielt pen, og med strittende hårtuster på hodet lik et pinnsvin - til beskyttelse og som et slags våpen. Handala er et barn – men ikke lykkelig og avslappet. Han har fillete klær og er  barfot – slik mange av barna i flyktningleire er. 

Selv om hverdagen hans er tøff, dufter han av amber. Ryggen er alltid vendt mot oss. Sammen med ham har vi blikket vendt mot Palestina. Hendene er kneppet på ryggen – et uttrykk for avvisning av en løsning som baserer seg på amerikansk tankegods.
 
 
Handala var 10 år da han ble født og han vil forbli 10 år. Dette var min alder da jeg måtte forlate mitt hjemland. Først den dagen Handala kan vende tilbake til Palestina, vil han begynne å vokse. Naturlovene er opphevet i hans tilfelle. Slik er han unik. Ting vil normaliseres når vender hjem.

LES mer:
Handala hjemmeside