- Vi vil ha verdigheten tilbake!

I tillegg til å publisere artkler her på bloggen, vil jeg under oppholdet på Vestbredden også sende ut 3 nyhetsbrev via e-post. På teamet i Hebron er vi fem personer fra like mange land: Canada, USA, England, Sverige og meg fra Norge - forøvrig priviligert som eneste "hane i kurven". Vi bor og jobber sammen. Arbeidet foregår 7 dager i uken. Vi er pålagt å ta fridager innimellom, og må da reise bort. Jeg dro til Betlehem på mine første fridager. Et positivt møte med unge aktivister på Manger Square inspirerte meg til å skrive dette nyhetsbrevet, under tittelen - Vi vil ha verdigheten tilbake!

BETLEHEM, 19. mars
Ropene på enhet mellom Fatah og Hamas gjaller utover Manger Square ved Fødselskirken i Betlehem fra en gruppe unge mennesker. Noe er i gjære i Palestina….

Aktivistene har slått opp telt, laget politiske plakater og utstyrt seg med lydanlegg i den ene enden av denne historiske plassen i Jesu fødeby. Et femtitalls unge overnattet her siste natt. Flere TV-team dukker opp for å dekke fenomenet. Og nysgjerrige turister drister seg bort til teltleiren, etter sine obligatoriske besøk i Fødselskirken. Reaksjonene er positive.

Fra v.: Ala’ Al Khateb, Khaled el Qaisi og Ashraf Aleian

Selv blir vi raskt invitert til å ta plass i skyggen under teltduken av tre av aktivistene. De forteller mer enn gjerne om hvorfor de aksjonerer

- Vi vil ha verdigheten tilbake. Vi vil behandles slik ethvert menneske har krav på. Vi finner oss ikke i å bli ydmyket lenger. Vi vil ha frihet - leve i et fritt samfunn, sier Ashraf, Ala’ og Khaled.

- Derfor appellerer vi til at det må bli slutt på splittelsen mellom Fatah og Hamas. Splittelsen svekker oss palestinere og rammer oss negativt. Vi trenger palestinsk politisk enhet nå. Bare slik kan vi få slutt på okkupasjonen. Og vi kommer ikke til å gi oss før vi har oppnådd vårt mål, fastslår de.      

- Verdighet! Slutt på splittelse!
Nei til okkupasjon!

De unge fører an
Stemningen på Manger Square bringer assosiasjoner til demokratiforkjemperne på Tahrir-plassen i Cairo. Her er langt, langt færre riktignok, men det er noe slagkraftig og samtidig fredelig og positivt over denne ungdommelige ikke-voldelige mobiliseringen.

Den går under navnet 15. mars Bevegelsen og startet i studentmiljøene.  Nå gjør den seg gjeldende, ikke bare her i Betlehem, men i flere palestinske byer samtidig: I Nablus, Ramallah, Hebron og Gaza. Nye sosiale medier som Facebook er selvsagt tatt i bruk. Oppmerksomheten vokser og støtten kommer fra folk i alle aldre og alle sosiale lag.

Noe historisk?
Kanskje er det noe historisk vi er vitne til. For det utrolige har skjedd at ropene på palestinsk politisk enhet fra den yngre generasjon synes å ha blitt hørt av både Hamas og Fatah. Kontakt mellom partene er opprettet og President Mahmoud Abbas forbereder besøk til Gaza – for første gang siden 2007.

Rivaliseringen mellom de to ledende palestinske blokkene går tilbake til tidlig på 90-tallet og førte til full splittelse kort tid etter valget i 2007, da enhetsregjeringen sprakk. Siden da har ikke partene vært på talefot – noe som helt klart har svekket palestinernes forhandlingsstyrke og kampen mot okkupasjonen.

Splitt og hersk
Okkupasjonsmakten Israel er imidlertid ikke positivt innstilt til det som nå skjer. De ser seg ikke tjent med politisk enhet på palestinsk side. Det må forstås ut fra et kynisk maktstrategisk perspektiv – et perspektiv som i tiår har vært styrende i israelsk politikk. Splitt-og-hersk taktikken fra Israels side går som en rød tråd gjennom konfliktens historie.

Så lenge Israel lykkes med å oppnå splittelse på palestinsk side, kan de hevde at ”vi har ingen forhandlingspartner på andre siden av bordet”. Men det er hva de ønsker. Slik slipper de å inngå kompromisser om land og rettigheter. Okkupasjonen kan dermed trekke ut i tiår etter tiår, og gjør Israel i stand til å feste et stadig sterkere grep: Muren bygges; flere bosettinger etableres; mer palestinsk land erobres; okkupasjonen ”normaliseres” – og ”fakta på bakken” endres, utelukkende på Israels premisser.         

Nei fra Netanyahu
Negative reaksjonene fra statsminister Netanyahu på samtalebestrebelsene mellom Fatah og Hamas, har oppskriftsmessig ikke latt vente på seg. I et intervju med CNN i forrige uke sammenlignet han Hamas med Al-Qaeda. Ekstra (kollektive?) straffetiltak kan bli aktuelt, og så selve trumfkortet fra Netanyahu: Han ”truet” med at samarbeidsbestrebelsene mellom Fatah og Hamas ville bety ”slutten på fredsprosessen”.

- Fredsprosess? Hvilken fredsprosess? Det er snarere en israelsk okkupasjonsprosess vi har vært vitne til så altfor lenge nå, med verdenssamfunnet som - i beste fall - passive tilskuere. Men kanskje ser vi begynnelsen på slutten av en okkupasjon som er uverdig, både for palestinere og israelere. Ungdommene foran Fødselskirken gir håp.